SEOGHØR.NO: - Det føles naturlig å holde en baby i armene mine igjen, stråler Stina Josefsen (20) fra Evenskjer i Troms.
Hun titter bort på kjæresten Espen Steinhaug (22) der han sørger for at parets nyfødte tvillinger Thea Iselin og Chris Andrè har det bra.
De to babyene ligger på et saueskinn i babykurven. Når de blir eldre vil de garantert få høre historien om at de også skulle hatt en vilter storesøster.
Men søsteren Jannicke Irmelin er et englebarn. Hun døde i krybbedød den 17. juni 2014.
- Snakk med oss
Se og Hør fortalte den sterke historien om hvordan det unge paret kom seg videre i livet etter å ha mistet sitt eget barn. Det ble en gripende historie om barnedåpen som ble til begravelse, om tvil og tunge tanker, men også om hvordan kjærligheten seiret.
Saken fortsetter under bildet.
Høygravide Stina delte også sine tanker om hvordan hun hadde det i månedene før tvillingfødselen.
- Vi fikk enormt mange positive tilbakemeldinger etter at reportasjen ble trykket. Det var som om folk endelig våget å snakke med oss om det tragiske som skjedde da Jannicke Irmelin døde. De gledet seg også over barna som vokste i Stinas mage. Men det viktigste var at de snakket med oss, og ikke bare om oss. Se og Hør fikk folk til å forstå at vi hadde behov for å prate, sier Espen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Lang fødsel
Tvillingene ble født på sykehuset i Drammen 9. mars 2016. Begge to veide over 3200 gram, og de var hele 49 cm lange.
- Vi valgte å føde i Drammen fordi det gjorde det mulig for oss å bo ho moren min i Sande, sier Stina.
Hun er glad fødselen er overstått.
Saken fortsetter under bildet.
- Den siste tiden følte jeg meg som en forvokst hvalross. Hadde vondt for å gå, og beina mine var så hovne at jeg ikke engang fikk på meg skoene mine.
Chris Andrè er eldst, født hele tre timer før søsteren sin.
- Det er fantastisk å være bleieskiftarbeidere igjen, sier Espen.
Englemamma
Det er snart to år siden Jannicke Irmelin døde. Stina har tatt «Englemamma» som mellomnavn. Espen og Stina vil alltid ha et barn for lite.
- Etter å ha mistet et barn kjenner vi ofte på angsten for at det skal skje igjen. Men blir det for stille i kurven dytter vi bare forsiktig borti ungene med en finger for å forsikre oss om at de har det bra, sier Espen, som for tiden er hjemme med barna mens Stina jobber.
- Det skal ikke mer enn et lite grynt til før vi slapper av.
LES OGSÅ: Lille Leon lurte døden
