TØFFE MØTER: Søstrene
Victoria og Veronica Frelsøy (t.h)
synes det er vanskelig å besøke sin
Alzheimer-syke pappa Steinar. Men
det er øyeblikk der de øyner håp om at
han kjenner dem igjen. Foto: Morten Eik.
TØFFE MØTER: Søstrene Victoria og Veronica Frelsøy (t.h) synes det er vanskelig å besøke sin Alzheimer-syke pappa Steinar. Men det er øyeblikk der de øyner håp om at han kjenner dem igjen. Foto: Morten Eik.Vis mer

Steinar ble rammet av Alzheimer:

- Vi ble barnevakter for vår egen far

Søstrene Victoria og Veronica var småjenter da pappa forandret seg. De måtte ta ansvar, da han fikk Alzheimer.

(Se og Hør): Steinar Frelsøy (68) fra Skjetten i Akershus har Alzheimers – og er uvitende om at han har en kone og fem barn som elsker ham.

Han husker ikke lenger hvem de er, eller hvem han selv var.

– Vi ser jo at det er pappa når vi besøker ham, men han er så tom i øynene…

Søstrene Victoria (18) og Veronica Frelsøy (16) savner den faren de en gang kjente. En pappa som alltid fant på noe morsomt og spennende de månedene han var hjemme fra sjøen.

Sjømann

Steinar seilte som sjefelektriker om bord på det Brynestad-eide cruiseskipet «Seabourn Pride».

ET STORT
SAVN: - Jeg fikk
angst ved å tenke
på hva jeg var i
ferd med å gjøre
med Steinar, sier
Katja. Han bor nå i
institusjon. I dag vet
Katja at hun burde
søkt om hjelp til
avlastning tidligere. Foto: Morten Eik.
ET STORT SAVN: - Jeg fikk angst ved å tenke på hva jeg var i ferd med å gjøre med Steinar, sier Katja. Han bor nå i institusjon. I dag vet Katja at hun burde søkt om hjelp til avlastning tidligere. Foto: Morten Eik. Vis mer

Det var også her han traff jentenes mamma Katja Molin (57), som arbeidet som sjefpurser.

JOBBET SAMMEN: Katja
og Steinar ble kjærester mens de
seilte på samme cruiseskip. Foto: Privat
JOBBET SAMMEN: Katja og Steinar ble kjærester mens de seilte på samme cruiseskip. Foto: Privat Vis mer

– Vi hadde det utrolig flott om bord. Steinar var den som hadde stålkontroll på alt, minnes Katja.

Dåp og bryllup

Hun og Steinar giftet seg i 1999 – den dagen de døpte datteren Victoria. Hans tre barn fra før, Peter (34), Caroline (30) og Cornelia (28), var også med i bryllupet, slik de har vært ved store familiebegivenhetene siden.

Katja ble hjemmeværende etter at de fikk en datter til. Steinar fortsatte livet som sjømann.

Som offiser seilte han ute i tre måneder i strekk, før han hadde en like lang fri- periode hjemme sammen med familien.

En snill mann

Som barn lengtet Victoria og Veronica alltid etter pappa når han var borte. Nå føles det som om han er borte hele tiden – selv om han bor like i nærheten.

Det er vanskelig nok å være tenåring, men en dement far gjorde forholdene enda vanskeligere for de to søstrene, som taklet farens sykdom på ulikt vis.

LEIDE HELE BÅTEN:
Oprah Winfrey leide hele
cruiseskipet da hun ønsket
en tur med sine venner. Her
er hun sammen med Katja og
Steinar. Foto: Privat
LEIDE HELE BÅTEN: Oprah Winfrey leide hele cruiseskipet da hun ønsket en tur med sine venner. Her er hun sammen med Katja og Steinar. Foto: Privat Vis mer

– Pappa var verdens snilleste mann, men sykdommen gjorde at han ble mer egoistisk, sier Victoria.

– Jeg fikk streng formaning om at jeg ikke måtte bli sint på pappa uansett hvordan han oppførte seg.

Urettferdig

Victoria husker en tid med følelsen av at alt var urettferdig, og at hun var den eneste i verden som hadde en far med denne sykdommen.

BRYLLUP OG DÅP: Det er 18
år siden Katja og Steinar inviterte
slekt og venner til bryllup og barnedåp
på samme dag. Foto: Privat
BRYLLUP OG DÅP: Det er 18 år siden Katja og Steinar inviterte slekt og venner til bryllup og barnedåp på samme dag. Foto: Privat Vis mer

– Jeg følte at jeg ikke ble forstått. Det var jo ingen av vennene mine som var i samme situasjon. Som 14-åring ønsket jeg faktisk at pappa skulle dø, slik at livet mitt ble lettere, sier 18-åringen.

Etter hvert gikk det opp for henne hvor alvorlig farens sykdom var, og at han aldri kom til å bli frisk igjen.

Søsteren Veronica innrømmer at hun sjelden snakket med noen om hvor vanskelig hun hadde det hjemme.

– Noen dager var også jeg kraftig irritert over ham.

Andre dager ville jeg bare hjelpe. Det var tøft å bli omsorgsperson for pappa i en alder der han burde være det for meg, sier Veronica.

Ville angre

Steinar fikk diagnosen Alzheimer i 2013, og bor i dag på Åråsveien bo- og omsorgssenter på Kjeller ved Lillestrøm.

Demens er en dødelig hjernesykdom. Han skulle i utgangspunktet bare være der for avlastning i noen uker, men oppholdet ble raskt permanent.

Kona Katja angret seg nesten med det samme papirene var underskrevet.

– Jeg fikk angst ved å tenke på hva jeg var i ferd med å gjøre med min mann. Min signatur var alt som skulle til for at han ble låst inne for alltid, sier Katja.

LIVET GÅR VIDERE:
Katja, Veronica og Victoria
savner livet slik det en gang
var. Men det er også en lettelse
å vite at Steinar får den hjelpen
og det tilsynet han trenger. Foto: Morten Eik
LIVET GÅR VIDERE: Katja, Veronica og Victoria savner livet slik det en gang var. Men det er også en lettelse å vite at Steinar får den hjelpen og det tilsynet han trenger. Foto: Morten Eik Vis mer

Avgjørelsen har også en økonomisk bakside. Fra å være en familie med to inntekter, har hun i dag bare en. Mesteparten av mannens pensjon går med til å dekke oppholdet på institusjonen.

– Utgifter til hus, bil og barn er de samme som før. Jeg hadde aldri klart meg uten å tære på sparepengene våre, sier Katja.

Et liv i helspenn

Denne historien er viktig, men det er tøft for Katja å være åpen og ærlig om familiens situasjon. For selv om det bare er Steinar som er rammet av demens, er dette like mye en pårørendesykdom.

Som de fleste andre, slet Katja og døtrene alt for lenge med å ta vare på en som ikke lenger var i stand til å ta vare på seg selv.

– De siste månedene levde vi i helspenn, av frykt for hva han kunne finne på. Vrangforestillinger gjorde ham av og til fryktelig sint. Som da han irriterte seg over at jeg brukte soverommet som parkeringsplass for bilen vår, sier Katja.

MORSOM GJEST:
Komikerlegenden John Cleese
tok seg alltid tid til en prat med
Steinar når han var på cruise. Foto: Privat
MORSOM GJEST: Komikerlegenden John Cleese tok seg alltid tid til en prat med Steinar når han var på cruise. Foto: Privat Vis mer

Gjemte nøkler

Da Steinar fikk det for seg at hun hadde funnet en ny mann, følte hun at hun mistet friheten til å møte venner og kolleger.

Det enkleste var alltid å komme rett hjem etter jobb.

– Hans sykdom ble på en måte mitt fengsel, sier 57-åringen. Da Steinar, som tidligere elektriker, insisterte på at noe var galt med familiens elektriske anlegg, resulterte det i låst sikringsskap og en godt gjemt nøkkel.

– Vi hadde brannslukningsapparater over alt i huset, og komfyrvakt på kjøkkenet. Faren for brann var alltid til stede.

Galgenhumor

Julaften 2016 bodde Steinar fremdeles hjemme.

Dagen ble feiret med barn og barnebarn, men 68-åringen satt for det meste taus på en stol.

– Det var som om han ikke lenger skjønte hva som foregikk rundt ham. Siden gikk det raskt utforbakke. Han fant ikke lenger veien ut når han hadde lyst på en røyk, og han insisterte på at underbukse og lue var passende antrekk når han skulle ut. Dessuten brukte han alt som var hvitt som toalett.

– Vi har ledd mye av oppførselen hans. Galgenhumor er livsnødvendig, og ikke vondt ment. Alternativet ville vært at vi hadde grått oss ihjel, sier Victoria.

Livets solnedgang

Se og Hør blir invitert med når Katja og jentene besøker Steinar. Han var glødende opptatt av forskning på Alzheimer før sykdommen trakk et «glemselens slør» over livet hans.

STOR FAN: Steinar koste seg da
han fikk Cliff Richard som gjest om
bord. Foto: Privat.
STOR FAN: Steinar koste seg da han fikk Cliff Richard som gjest om bord. Foto: Privat. Vis mer

Hans nærmeste pårørende er sikre på at han ville bifalt denne reportasjen – i håp om å hjelpe andre.

I Steinars verden er omsorgsboligen en båt, atskilt fra omverdenen med mange låser.

Han er fornøyd med «lugaren» sin, og snakker ofte om hvor travelt det er med de mange arbeidsoppgavene «om bord».

Men «skipet » han er på, har bare solnedgangen som destinasjon.

– Navnet er Steinar Arne, hilser han høflig.

Sorg og glede

Han gjorde det samme de årene han i nystrøket uniform konverserte med cruisepassasjerer som Oprah Winfrey, Cliff Richard og John Cleese.

Grepet hans er fast, men blikket tilhører en mann som ikke lenger er til stede. Også kroppen bærer preg av at sykdommen hans utvikler seg raskt.

– Pappa går som en «zombie », et ustøtt skritt av gangen, forklarer Victoria.

– Det er hyggelig når jeg kommer på besøk. Noen ganger danser vi, og det er deilig å høre ham kalle meg «godjenta til pappa».

Da føler jeg at han kjenner meg igjen. Andre ganger ler han og prater om sitt, og jeg om mitt, sier Veronica og gir faren en klem.

– Vi velger å tro at han fremdeles kjenner oss igjen.