- Er du ikke redd for at det blir vanskelig å gi fra deg barnet?

Det var et av spørsmålene Camilla Juliussen ofte fikk da hun var gravid som surrogat.

- Det er ikke mitt barn, det er broren og mannen hans sitt, svarte jeg alltid hvis noen spurte, forteller Camilla Juliussen.

Danske Se og Hør har tidligere skrevet om Søren Juliussen Kristensen som ikke formelt får være far for datteren Charlie ettersom foreldreskapet ikke kan deles mellom to menn. Som følge av dette har han laget et borgerforslag (en dansk forsøksordning der borgere med stemmerett kan fremme forslag de ønsker skal drøftes og stemmes over i Folketinget, journ.anm.).

Alle gode ting er 5!

Slik det ser ut akkurat nå er det nemlig Søren Juliussen Kristensens mann som står registrert som far, mens Camilla Juliussen som bar et befruktet donoregg fra en annen kvinne, står registrert som Charlies mor.

Men hvordan ender man opp med å bli surrogat for sin egen bror?

Var i tvil

Det er to år siden Camilla for første gang overveide om hun kunne tenke seg å bære frem brorens barn. Hun visste godt at Søren og Søren lenge hadde hatt et ønske om å stifte familie.

Fødte fire barn for vennene sine

- Men jeg trodde faktisk at de hadde gitt det opp fordi de ikke ville gjennom en adopsjonssak, og de turte ikke bruke en utenlandsk surrogat, forteller Camilla til danske Se og Hør.

Under en middag med broren og svogeren foreslo mannen hennes Johnni at hun kunne bære barnet. Hun utelukket ikke tanken fullstendig, men hun hadde også sine tvil og bekymringer.

- Jeg visste ikke om jeg ville ha flere barn selv, så jeg var ikke sikker på at jeg var klar for å gå gjennom en graviditet uten at jeg selv fikk et barn i armene til slutt, forteller hun.

Årene gikk

Tiden gikk og hun kunne se at frustrasjonen ble større og håpet mindre hos broren og svogeren. Hun delte tankene sine med mannen og de ble enige om at de to døtrene de hadde var de barna de skulle ha.

Lille Lucas veide bare 400 gram

- Vi ble enige om at vi kunne gi Søren og Søren den gaven de ønsket seg aller mest. Det ville vært det kuleste å kunne gi dem noe så stort.

Camilla foreslo for dem at hun kunne bære barnet deres, og de ble enige.

Måtte til utlandet

Snart begynte kampen for at Camilla skulle bli gravid og broren hennes skulle bli pappa. De fant en spansk kvinne som skulle være eggdonor, og det var svogeren hennes som befruktet egget.

I Danmark kan man ikke få hjelp til å bli inseminert når man er surrogat, så Camilla og broren måtte til utlandet for at hun skulle bli gravid.

- Jeg husker at jeg lå der på sofaen, og Søren holdt meg i hånden. Legen fortalte oss at jeg skulle befruktes og vi fulgte med på en skjerm. Og akkurat da vi kunne se at alt hadde lyktes, kjente jeg en glede skylle over meg.

- Det er helt riktig det jeg gjør.

- Gjorde alt for å ikke tenke det verste

Utvidet barnepassordning

Svangerskapet gikk bra, men mange hadde vanskeligheter med å forstå hvordan det var for Camilla å ha et barn vokse inni kroppen hennes, men ikke føle at det var hennes eget.

- Jeg tenkte aldri at det var mitt barn. Det er en annen kvinnes egg, så jeg har ikke noe biologisk med babyen å gjøre, forteller hun.

- Jeg har alltid sett på det som en utvidet barnepassordning, hvor jeg tok meg av henne til hun var klar for å komme ut til fedrene sine.

- Jeg skal gi jentene mine trygghet

Stor glede

Svangerskapet gikk bra og mens magen til Camilla vokste, vokste også forventningene og gleden over å være tante.

Nå er det rundt syv uker siden Camilla fødte. Mannen hennes, Søren og Søren var på fødestuen. Camilla beskriver fødselen som relativt kort og ukomplisert. Den lange ventetiden var over og broren hennes fikk datteren Charlie i armene som den første.

- Jeg blir helt rørt når jeg snakker om det nå, forteller Camilla med en følelsesladd stemme.

- Men det var så fantastisk å se den spontane kjærligheten, som jeg selv kan huske fra da jeg ble mor og skulle møte barnet mitt. Det var det beste å gi dem.

Ofret beinet for datteren

Hjem å sove på magen

Da Camilla og mannen forlot fødeavdelingen var det uten bilstol. Og selv om det i de fleste tilfeller betyr en ulykkelig slutt, var det for Camilla en fin start på livet som tante.

- Jeg ble glad på deres vegne, for nå skulle de endelig bli foreldre. Men jeg var også glad jeg bare skulle hjem selv. Nå kunne jeg drikke et glass rosévin og jeg kunne sove på magen igjen.

Hun forteller hvordan hun ikke led av noe savn etter at Charlie var kommet til fedrene sine og ikke lenger var i magen hennes. Hun hadde visst fra starten av at det ikke var hennes barn, og hun var ikke i tvil om at babyen hadde det bra hjemme hos Søren og Søren.

- Jeg kommer nok til å ringe litt mer for å høre hvordan det går enn jeg gjorde da jeg først ble tante. Jeg har tross alt tatt litt ekstra vare på henne i forhold til hva jeg har gjort med mine andre nevøer og nieser, sier hun lattermildt.

- Nå er det bare meg igjen

Er mor

Selv om Camilla er tante til Charlie er hun fortsatt registrert som moren hennes ettersom det var hun som fødte Charlie. På en annen side kan altså ikke broren hennes registreres som medfar.

- Det føles enormt intimt og feil at hun er under min nem-ID ( felles innloggingsløsning til danske nettbanker og offentlige nettsider, journ.anm.) når jeg logger inn, selv om jeg har gitt fra meg alle rettigheter og overlevert alt fra adresse til foreldrerett og barnebidrag til Søren og Søren, sier hun.

- Jeg kaller det heller ikke selv surrogatmor, da det er en kvinne som har donert sitt eget egg. Jeg vil heller bli kalt en graviditetsvert, fordi jeg tror ikke det er noe «mor» i det å ha båret frem Charlie.

Derfor håper hun også at brorens borgerforslag blir en realitet.

- De slet allerede med å stifte familie, så jeg synes ikke det er greit at de nå også skal slite med å få Søren til å stå som far slik at han kan få de samme rettighetene.

Denne saken ble først publisert hos danske Se og Hør.

LES OGSÅ: Tvillingene har gått ned 80 kilo sammen