- Jeg har flere ganger kjent på en ubeskrivelig frykt for at gutten min skulle dø, sier Andrea Sparbo Lund (24).
Hun er mamma til Marley på fem måneder – en gutt som ble født frisk, men tidlig begynte å skrike.
- Han skrek konstant. Det var aldri en pause å høre, og aller mest skrek Marley da vi la ham på stellebordet. Da ble han helt rød i ansiktet og virket veldig desperat. Vi så at det var verst for ham å ligge på rygg. Da ville han opp og ligge inntil brystet, forteller Andrea.
- Føler meg sterkere for hver dag
Kritisk
Hun og hennes spanske samboer, Fernando Isidro Alonso (35), søkte hjelp både på helsestasjonen, hos fastlegen og på sykehus.
- Marley er vårt første barn, og vi lurte veldig på hva som var galt. Vi fikk til svar at det mest sannsynlig dreide seg om luftsmerter, som er vanlig hos spedbarn. Men Marley bare skrek og skrek videre, og morsinstinktet mitt sa at det var noe mer som plaget ham.
Da Marley var seks uker ble det kritisk. I nesten ett døgn hadde han skreket.
- Et myggstikk ødela livet mitt
Blå i ansiktet
- Marley var fullstendig utmattet, blå i ansiktet og holdt på å bli kvalt av sitt eget oppkast som fulgte med når han hylte på det høyeste. Da reiste vi rett til legevakten, forteller foreldrene.
De fikk ikke svar på hva som feilte gutten deres. En mulig forklaring var bivirkninger av rotavirus-vaksinen som Marley hadde fått noen dager tidligere.
Dagen etter besøket på legevakten kontaktet Andrea lokalsykehuset. Her fikk hun beskjed om at Marley kunne bli undersøkt samme dag.
- Det eneste svaret vi fikk var at han enten hadde kolikk, var forkjølet eller hadde bivirkninger av vaksinen. Vi reiste hjem i uvisshet om hva som feilte ham. Det er ikke rart at vi var livredde for å miste gutten vår.
Foreldrene nektet å slå seg til ro. Da Marley hadde passert tre måneder, som er alderen da kolikk vanligvis gir seg, ble situasjonen bare verre og verre.
Det endte med innleggelse på sykehus, men legene fant ikke ut hva som var galt med den lille gutten.
Mistet datteren: - En lang vei å gå
Følte seg oversett
- De mente at han var helt frisk, og at gulpingen ville forsvinne av seg selv. Jeg satt igjen med en følelse av at vi verken ble sett eller hørt. Til slutt begynte jeg tenke om det var oss det var noe galt med – at vi var hysteriske foreldre, uten grunn.
Tanken kom naturlig etter avvisninger flere steder, forteller Andrea. Men Andrea lyttet til magefølelsen sin.
Hun nektet å se sønnen lide hver eneste dag – i tillegg til den frykten hun og samboeren bar på om å kunne miste sitt eget barn. Foreldrene valgte å oppsøke et privat medisinsk senter. Da begynte ting å skje.
- Sorgen blir aldri borte
Et håp
- Legen som tok oss imot mente det åpenbart var noe som plaget Marley, men ultralyd- eller røntgenapparat for så små barn hadde de ikke. Vi kontaktet derfor sykehuset en gang til, i håp om en grundig sjekk av Marley. Vi kunne få en vanlig sjekk først seks uker senere, men det var uten ultralyd eller røntgen, forteller Andrea.
Hun ble både sint, frustrert og lei seg.
- Jeg kontaktet legen på det private medisinske senteret igjen. Legen ble rystet over hva hun hørte, og valgte å henvise direkte til radiolog på sykehuset, uten å gå via barneavdelingen. En snau uke senere fikk vi time, og det ble bestemt at Marley skulle ligge over natten til observasjon og at det skal tas bilder av ham. Da øynet jeg et håp, forteller Andrea.
Mistet både kona og datteren
- En stor lettelse
Legen som var på vakt, og som aldri hadde sett Marley før, klarte å finne ut hva som plaget ham. Bildene viste at den lille gutten har en uvanlig sterk refluks som har plaget ham nesten hele tiden etter at han ble født.
Refluks betyr at lukkemuskelen nederst i spiserøret fungerer dårlig, slik at maten kommer opp igjen.
- Det var en stor lettelse å få et svar. Jeg gråt og gråt. Helt siden Marley var seks uker har vi våket over ham døgnet rundt. Fernando og jeg har sovet på skift, slik at en av oss alltid har passet på ham, forteller Andrea.
- Jeg bebreider henne ikke for at hun gjorde det slutt
I fin form
Paret velger å dele sin historie for at andre skal lytte til magefølelsen sin når barnet er dårlig.
- Ingen kjenner barnet bedre enn foreldrene. Det er nok vi mødrene som merker det først. Morsinstinktet skal ikke undervurderes. Vi er førstegangsforeldre og har ingen erfaring med barn fra før, men vi var overbevist om at det var noe alvorlig.
Andrea hadde tidlig nevnt for legen at det kunne være refluks, kan hun fortelle.
- Vi ble avvist med det, fordi oppkastriene til Marley var så mye kraftigere enn det legene forbinder med refluks. Samtidig fikk vi jo vite at Marley ville vokse det av seg. Det er ikke rart vi ble forvirret, mener hun.
Marley ble satt på medisiner med en gang refluksen ble påvist.
- Det tok ikke lang tid før han ble mye bedre. I dag er han frisk, takket være medisinene han går på. Senere skal legene avgjøre om han skal opereres ved lukkemuskelen i overgangen mellom magesekken og spiserøret. Da vil Marley slippe å bruke medisiner, forteller Andrea.
Stor forskjell
Akkurat nå gleder hun og Fernando seg aller mest til endelig å kunne nyte spedbarnstiden.
- Marley har heldigvis en helt annen personlighet nå som han er frisk – og den siden har vi jo aldri sett før. Det føles fantastisk å bli kjent med sønnen vår på ny. Nå smiler livet igjen!
LES OGSÅ: Bombaderes med henvendelser
