SYNLIG: Den gigantiske røyksøylen fra Østøya utenfor  Horten var synlig i kilometers meters omkrets etter den voldsomme eksplosjonen 21. januar 1945.
SYNLIG: Den gigantiske røyksøylen fra Østøya utenfor Horten var synlig i kilometers meters omkrets etter den voldsomme eksplosjonen 21. januar 1945.Vis mer

Ukjente Hjalmar sprengte alt alene

Eksplosjonen hans regnes som viktigere for krigføringen i Norge enn tungtvannsaksjonen.

SEOGHØR.NO: NRK's suksess-serie "Kampen om Tungtvannet" ble sett av 1.3 million seere. Aksjonen er utvilsomt den mest kjente av alle sabotasjeaksjoner som ble utført i Norge under krigen. 

Men i ettertid er det kommet frem dokumenter som viser at Generalmajor Sir Colin McVean Gubbins (1896 – 1976)  rangerer sprengningen av det tyske torpedolageret på Østøya i Horten som viktigere enn den mer den mer omtalte Tungtvannsaksjonen på Rjukan.

Gubbins var sjef for den verdensomspennende militære motstandsbevegelsen SOE.

SABOTØREN: Hjalmar Berge gjennomførte sabotasjeaksjonen mot torpedolageret på Østøya helt alene. I ettertid er denne aksjonen vurdert som viktigere for krigføringen enn selvete Tungtvannsaksjonen. Eksplosjonen førte til at tyske ubåter ikke lenger hadde torpedoer til å senke allierte skip. Bildet av Hjalmar Berge er tatt på Marinemuseet i 1984. Foto: FOTO: SVEND AAGE MADSEN Vis mer

Det er nøyaktig 70 år siden Hjalmer Berge (1916- 2003) uførte den dristige sabotasjeaksjonen, som utvilsomt reddet livet til tusenvis av sjøfolk fordi tyske undervannsbåter ikke lenger hadde muligheter for å torpedere dem.

Satt på Grini

Hjalmar var bare 28 år gammel da han gjennomførte sprengningen,  søndag 21. januar 1945

Han  kom raskt med i hjemmefronten, og han fikk etterhvert arbeid som torpedomekaniker ved minevesenet.

SYNLIG: Den gigantiske røyksøylen fra Østøya utenfor Horten var synlig i kilometers meters omkrets etter den voldsomme eksplosjonen 21. januar 1945. Vis mer

En dag antydet han at det var mulig å sprenge en tysk bunker i Horten som inneholdt hele 184 krigshoder til torpedoer. De hadde en samlet sprengstoffmengde på nærmere 70 tonn, i tillegg til at det også var mulig å ødelegge reservedeler til torpedoer, tennapparater, kulelager og gyroskop. 

London var begeistret for planen,  og det drøyde ikke lenge før det kom kuréerpost med beskjed : Hvis dere er sikre på at lageret inneholder torpdoer, og ikke bare miner, gir vi vår tilslutning til operasjonen når dere har undersøkt med eksperter om det er noen fare for byen. 

Meldingen var undertegnet av Forsvarssjefen, som var daværende kronprins Olav.

Dristig

Lørdag 20. januar 1945 ble valgt som sabotasjedag.

Det var få tyske vakter på øya i helgen, og ingen av vaktene fant det mistenkelig at han stilte på jobb på en fridag.

Sprengstoffet hadde han gjemt på kroppen, så det ble ikke oppdaget da vaktene nøyde seg med å kikke i vesken hans.

Kaldblodig

Hjalmar kvitterte ut nøklene, og låste seg inn på selve torpedohode-lageret. Det var en tung jobb å flytte de store krigshodene.

HELTER I HVITT: TV-serien "Kampen om tungtvannet" ble en suksess, med skuespillerne Tobias Santelmann, Endre Ellefsen, Ole Christoffer Ertvaag, Benjamin Helstad, Mads Sjøgård Pettersen, Eirik Evjen, Christian Rubeck, Rolf Kristian Larsen, Audun Sandem, Frank Kjosås, Torstein Bjørklund i ledende sabotør-roller. Foto: Filmkameratene AS/Robert Holand Vis mer

Det var en tidkrevende jobb plassere plastikk-sprengstoffet inntil hovedladningen i et av krigshodene. Ingen andre enn en faglært torpedomekaniker kunne utført den så presist.

To tennblyanter ble festet til sprengladningen. De skulle etter planen eksplodere 12 timer senere, når det ikke var folk på jobb.

Halvannen time tok det før alt var klart. Det eneste Hjalmar tenkte på i denne tiden var å utføre oppgaven han var satt til.

Han visste at han gjorde en gjerning til beste for Norge, og for sjøfølkene som ble truet av ubåtene på havet.

Flyktet med familien

Etter fullført oppdrag leverte Hjalmar nøklene inn igjen. I Horten ventet kona Karin Wictoria og sønnen Rolf. Sammen flyktet de til Sverige. 

UTDANNET I MARINEN: Kvartermesterne Hjalmar Berge (bak til venstre) og Arne Grotle (t.h.) på tur med menige mannskaper om bord på torpedobåten "Trygg" i 1939. Vis mer

Torpedolageret eksploderte ikke etter planen. Kulden forsinket tenn-mekanismen så mye at Milorg-ledelsen fryktet aksjonen hadde gått galt.

Men søndag formiddag ekskloderte torpedo-lageret - akkurat som forventet.

En tysker ble drept av eksplosjonen, mens flere nordmenn ble såret av glass og stein. Vinduer blåste ut så langt unna som i Holmestrand, mens eldre folk i Horten fremdeles snakker om bildene som falt ned fra veggen – som skulle byen vært rammet av et jordskjelv.

Tyskerne slo full alarm, men de gjennomførte ingen represalier overfor sivilbefolkningen. 

VOLDSOMME SKADER: I en viktig fase av krigen der Tyskland var i ferd med å trekke sine ubåter nordover mot Norge, ødela Berge på egenhånd 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, lagerbrakker og verksteder for torpedoklargjøring. Vis mer

Hjalmar Berge ble øyeblikkelig utpekt som sabotør, og all tvil ble borte da det ble klart at han og familien hadde rømt fra leiligheten - og over til Sverige.

 Etter krigen fortsatte han sin karriere i Sjøforsvaret, hvor han nådde grad av orlogskaptein før han ble pensjonert.

 

Medalje
Etter krigen ble Hjalmar Berge belønnet med den britiske konges tapperhetsmedalje for tapperhet (The Kings Medal of Courage). Medaljen henger meget høyt, og han  fikk den tildelt sammen med storsabotøren Max Manus.

Marinemuseet i Horten omtaler aksjonen her.

Etter eksplosjonen hadde tyskerne bare fem torpedoer igjen i hele sydøst-Norge, samtidig som intense allierte bombeangrep mot indistriområdene i Tyskland gjorde det svært vanskelig å produsere nytt.

LES OGSÅ: Tungtvannsheltens fallskjerm ble Maries brudekjole