- Brystkreften endret hele kroppen min. Jeg har kommet ti år for tidlig i overgangsalderen.

Født med et halvt hjerte – hver

Tine Edskerud (39) fra Sarpsborg er åpen om hvilken påkjenning kroppen hennes har vært igjennom etter behandling med cellegift, stråling og operasjon.

- Jeg har en kropp som tror den er gammel og oppfører seg slik. Jeg har vonde ledd og muskler. Cellegiften har satt dype spor. Livet blir aldri det samme igjen, forteller hun.

- Hva er årsaken til plagene dine?

- Jeg går på hormonbehandling. Hensikten er å hindre brystkreftceller i å dele seg. Vanligvis gis antihormonbehandling i fem til ti år etter operasjonen for å forhindre tilbakefall. Det er fordi østrogennivået faller at jeg får symptomer som er lik den oss kvinner vanligvis får i overgangsalderen.

Som en klinkekule

For ti år siden oppdaget hun en kul i brystet. Det viste seg å være falsk alarm, men siden den gangen har hun alltid vært litt på vakt.

Fødte fire barn for vennene sine

I juni fjor ble hun mistenksom da hun skulle dusje.

- Jeg kjente noe i det ene brystet – det var som en klinkekule på innsiden av huden.

Tine var overbevist om at det sikkert ikke var noe å bry seg om denne gangen heller, men heldigvis var hun ikke redd for å oppsøke legen på nytt.

Dessverre skulle det vise seg at det denne gangen var alvor. Svulsten var relativt liten, men aggressiv. Til alt hell ble den oppdaget tidlig nok til at legene var optimistiske. Likevel var det tungt for henne å vite at hun nå var rammet av kreft.

- Jeg kunne ingenting om sykdommen. For meg var kreft noe du får, så blir du tynn og bleik og ligger i en sykehusseng. Og så dør du. Jeg fikk ingen kampvilje – jeg ble bare redd. Jeg var desperat etter at noen skulle fortelle meg at det skulle gå bra. At noen skulle redde meg, eller passe på meg. Jeg ble helt panisk, men likevel var det nesten verre da Siri ble syk ...

Trakk seg inn

For samtidig som Tine måtte hanskes med kreftsykdommen gikk hennes lillesøster Siri Nilsen (36), som bor i Fredrikstad, til mammografi.

Heldigvis så legene ingenting, og Siri følte seg lettet – helt til hun et halvt år senere oppdaget en forandring i det ene brystet. Det var i desember for ett år siden.

- Den ene brystvorten hadde trukket seg inn, akkurat som den sa takk for seg, forteller Siri.

Med tanke på hva som hadde skjedd med storesøsteren, som nå var under avsluttende behandling, hadde hun bange anelser da hun gikk til legen for å bli undersøkt.

- Selv om Siri hadde sagt at vi måtte forberede oss på at det var brystkreft, var jeg overbevist om at det ikke var noe, forteller Tine.

Hun følte seg trygg på at to søstre ikke kunne rammes av brystkreft på samme tid.

- Vi har ingen med kreft i familien, og dessuten er vi jo altfor unge ...

Men da moren deres ringte og sa «Det gikk dritt», ble hun fullstendig lamslått og satt ut.

Spør den andre

Det viste seg at svulsten som ble oppdaget hos Siri var hele åtte centimeter stor. Hun gjennomgår nå den samme behandlingen som Tine hadde – med cellegift, stråling og operasjon. Tine slapp å fjerne brystet, fordi hun hadde det som kalles en brystbevarende operasjon.

Siri måtte derimot fjerne et bryst og er i gang med å rekonstruere et nytt.

- Jeg har likevel vært kjempeheldig, etter som det er svulst i ganske mye av brystet. Det kunne ha spredd seg videre til noen av kroppens indre organer. Dessuten er jeg heldig som kan spørre Tine om alt. Hun har vært igjennom det jeg står midt opp i, forteller Siri.

- Jeg var livredd for å miste jenta mi

Tine kan fortelle om en lillesøster som har vært der for henne under hele behandlingen.

- Vi ble hverandres beste medisin. Nå er jeg glad for at jeg kan være til hjelp for henne.

Søstrene har stått hverandre nær mesteparten av livet.

- Det var en periode under oppveksten det ikke var stas å dra på en tre år yngre søster. Men jo eldre vi ble, jo nærmere kom vi hverandre. Det er mange år siden hun var en plagsom lillesøster. Nå er hun blant mine beste venninner, sier Tine.

- Jeg skal gi jentene mine trygghet

Tine er i dag kreftfri, men går fremdeles på medisiner og til jevnlige undersøkelser. Hun deltar også på et rehabiliteringsprogram ved Cato-senteret.

Litt flaks

- Det er viktig å holde kroppen fysisk aktiv, slik at jeg får løst opp stive ledd og muskler, sier Tine og kommer med en klar oppfordring til sine medsøstre:

- Kreft er skummelt, men du må våge å kjenne etter og ikke frykte at du plutselig kan oppdage en forandring. Du har alt å vinne på å ta grep!

Tine er klar på at både hun og Siri har vært heldige.

- Vi har hatt flaksen på vår side, sier Tine før lillesøster klapper henne på hodet.

- Du er heldig som har fått igjen håret. Jeg gleder meg til også jeg får det!

LES OGSÅ: Ofret beinet for datteren