(Se og Hør): Lykken ble snudd til fortvilelse for det britiske ekteparet Lindsay og Tom Cahill da sønnen Dexter (4) ble gammel nok til å krabbe rundt i huset.
Han skadet seg stadig mer, uten at han merket det.
– Dexter bet av deler av tungen mens han spiste, klemte fingrene og fikk brannskader. Det har knapt vært en dag uten blod og blåmerker her de siste årene, forteller Lindsay.
Et liv uten smerte
Foreldrene skjønte at noe måtte være alvorlig galt. For to år siden fikk han den ekstremt sjeldne diagnosen «arvelig sensorisk og autonom nevropati type 4», etter å ha vært utredet i 18 måneder.
Sykdommen innebærer at han ikke klarer å kjenne smerte, og så lenge han er liten skjønner han heller ikke at han må holde seg unna potensielt farlige situasjoner.
Tilstanden rammer kun én av 125 millioner mennesker, og det finnes ingen kur.
Brakk benet
Nylig brakk han skinnebenet i leggen under vilter lek i barnehagen.
Dexter hadde bare pekt ned og sagt til de voksne at foten «ikke virket lenger».
– Han lot seg ikke merke av det i det hele tatt, og trengte ikke bedøvelse på sykehuset mens legene satte benet på plass og gipset det, forteller Tom.
Dexter fikk en kjærlighet på pinne, og var fornøyd med det!
Sårbar
Det å ha en kropp som ikke sender de rette faresignalene er som en forbannelse for den vesle gutten.
– Folk skjønner ikke alvoret, de tenker at han er superhelt, en som kan bli en fenomenal rugbyspiller. Men han er jo like sårbar, sier pappa Tom.
– Hvis han som voksen får en blindtarmbetennelse eller et hjerteinfarkt, merker han det ikke før det er for sent!
Læringsprosess
Alt blir en læringsprosess litt utenom det vanlige hos familien Cahill.
- Jeg gir ham en klem så ofte jeg kan
Dexter må lære ikke å skade seg selv, selv om han ikke kjenner smerte og ikke alltid skjønner sammenhengen.
Men han endelig begynt å forstå at han ikke er som alle andre.
Feber og forfrysning merker han ikke, og begge deler kan være livstruende hvis de ikke blir oppdaget.
Aktivt liv
Enn så lenge er han hundre prosent avhengig av ekstra årvåkne foreldre.
– Hver kveld sjekker jeg ham nøye, jeg ser etter alt fra en flis i fingeren til brukne ben.
Han kommer dessverre til å skade seg mye i årene som kommer, men samtidig er det viktig at han ikke lever som om han er pakket inn i bomull.
- Han er en livsglad pjokk, full av eventyrlyst. Han er kanskje ikke supermann, men han vil uansett alltid være vår lille superhelt, sier Lindsay.
LES OGSÅ: Ble dumpet, fikk slag - og ble lam
