- Snart svikter mitt eget hjerte

Bak det guttaktige smilet skjuler Paal-André dødsangsten. 58-åringen lever på overtid, og hans familie er gått bort – en etter en.

HJERTESYK: – Du sang så vakkert i kirken for søsteren min da hun døde. Det samme må du gjøre for meg, sier Paal-André til Ragnhild Groven, venninne og operasanger. Foto: Espen Solli / Se og Hør
HJERTESYK: – Du sang så vakkert i kirken for søsteren min da hun døde. Det samme må du gjøre for meg, sier Paal-André til Ragnhild Groven, venninne og operasanger. Foto: Espen Solli / Se og Hør Vis mer

- Jeg ber til Gud hver kveld om at jeg må våkne neste morgen. Hver eneste dag føler jeg en takknemlighet for at hjertet slår, sier Paal-André Grinderud (58).

Slik har det ikke alltid vært. For to år siden ville den alvorlig hjertesyke drammenseren reise til Sveits for å avslutte livet.

Paal-André, som på 1990-tallet ga barn av alkoholikere et ansikt i offentligheten, hadde fått nok. Ikke av promillen, han er avholdsmann på sin hals, men av hjertetrøbbel.

- Jeg følte livet var for smertefullt, og orket ikke tanken på å vente til hjertet hadde stoppet av seg selv.

Med lavmælt, ungdommelig røst forteller han om en hjertesykdom som har frarøvet ham hele familien – og som frarøver ham selv muligheten til å få et lang t liv.

TAR HVER DAG SOM EN GAVE: - Asken min skal strøs på havet, sier Paal-André. Han har sluttet å legge fremtidsplaner. Hjertesykdommen har tatt livet av begge foreldrene og hans to søsken. Foto: Espen Solli / Se og Hør
TAR HVER DAG SOM EN GAVE: - Asken min skal strøs på havet, sier Paal-André. Han har sluttet å legge fremtidsplaner. Hjertesykdommen har tatt livet av begge foreldrene og hans to søsken. Foto: Espen Solli / Se og Hør Vis mer

Droppet Sveits

- Jeg avbestilte oppholdet om aktiv dødshjelp i Sveits. Min enestående hjertelege fikk meg på andre tanker. En av disse var at jeg måtte være der for tvillingsøsteren min.

Paal-André rensker stemmen. Lar blikket hvile, før han blir blank i øynene og sier:

- Nå er hun borte. Og her sitter jeg. Snart svikter mitt eget hjerte.

Det gjør at han flere ganger har lurt på hvilken forbannelse som rammet familien.

- Far døde av hjertesykdom i 1972, 49 år gammel. Da jeg var 16 år i 1978, fulgte mor etter far til himmelen. Hun døde av samme hjertesykdom, og ble like ung som far. Det var grusomt. Jeg var foreldreløs og ante ikke noe om voksenlivet - og knapt hva det skulle bli av meg.

Så skulle det vise seg at de tre barna til Walter og Wanda - Tom, Mette og Paal-André - også var disponert for samme hjertelidelse som sine foreldre.

Sistemann

Det førte til at eldstemann Tom døde 66 år gammel i 2016. Mette, tvillingsøsteren til Paal-André, døde i fjor. Hun ble bare 57 år.

- Nå er det bare meg igjen ...

Paal-André tar et glass eplenektar. Han renser stemmebåndet og famler litt etter ordene før det løsner:

- Det er spesielt å være sistemann. Jeg sørget for at søsknene mine fikk et siste hvilested etter at de gikk bort. Men hvem skal sørge for meg? Jeg har ingen barn - og alle de andre er borte, sier Paal-André som lever alene.

- Jeg vet at jeg har kort tid igjen. Egentlig så lever jeg på overtid. Nå går jeg på sterke medisiner, og tar åtte tabletter om dagen. Jeg hører ofte at mitt ungdommelige utseende er uforenlig med å være alvorlig dødssyk. Tenk om det hadde vært sant ...

ALENE: - Jeg har ingen kjæreste, jeg våger ikke å binde meg nå, sier Paal-André. Foto: Espen Solli / Se og Hør
ALENE: - Jeg har ingen kjæreste, jeg våger ikke å binde meg nå, sier Paal-André. Foto: Espen Solli / Se og Hør Vis mer

Paal-Andrés alvorlige hjertesykdom skyldes svake gener fra begge foreldrene. Både mor og far til søskenflokken var bærere av arvelig familiær hyperkolesterolemi. Dette er en dominant, arvelig tilstand som medfører alvorlig forhøyet kolesterolnivå.

Ubehandlet kan sykdommen føre til økt dødelighet av hjerteinfarkt og blodpropp.

Tett

Levealderen kan reduseres med 20–30 år, dersom det ikke gis behandling i tide.

- Jeg skulle ha fått behandling tidlig i tenårene, men ingen tenkte på at verken jeg eller søsknene mine var disponert for det samme. Hvis jeg hadde blitt behandlet som barn, kunne situasjonen vært en annen. I dag er det vanlig at barn av foreldre med arvelig hjertesykdom blir undersøkt.

Paal-André har en folkelig illustrasjon på hvordan han merker sykdommen.

- Kroppen min produserer for mye fett som legger seg i årene og tetner til. Selv om jeg har vært igjennom flere operasjoner, skulle jeg gjerne hatt en Plumbo-flaske som hadde åpnet kransarteriene til hjertet mitt!

Det er kort vei mellom latter og tårer når Paal-André prater om både livet og døden. Plutselig føler han trang til å fortelle at det var han som fant tvillingsøsteren sin død i fjor vinter.

- Vi bodde like ved hverandre. Jeg hadde ikke hørt noe fra Mette på et par dager. Da jeg låste meg inn i leiligheten lå hun livløs. Det kom som et sjokk.

– Jeg hylte og ringte 113, og sa at jeg trengte noen å prate med. Ambulansefolkene tok hånd om meg. Det viste seg at Mette døde av massiv blodpropp i hjertet, selv om hun var operert bare syv måneder tidligere.

GLEDE: I februar 1962 ble tvillingene Mette og Paal-André født. Storebror Tom holdt stolt rundt Paal-André. Pappa Walther og mamma Wanda gledet seg over storfamilien. Nå er det bare Paal-André igjen. Foto: Privat
GLEDE: I februar 1962 ble tvillingene Mette og Paal-André født. Storebror Tom holdt stolt rundt Paal-André. Pappa Walther og mamma Wanda gledet seg over storfamilien. Nå er det bare Paal-André igjen. Foto: Privat Vis mer

Alkohol

Paal-André ble landskjent i 1991, da han på NRK TV fortalte om livet med sin alkoholiserte mor Wanda i Mjøndalen utenfor Drammen.

- Far døde av hjertesykdom da jeg var ti år. Mor hadde et alkoholproblem som eskalerte i den bunnløse sorgen over å ha blitt enke, forteller han.

-Jeg var et lite barn, men gjorde alt jeg kunne for å skjule at noe var galt. For andre virket det ikke som jeg hadde det så ille, men jeg bar på en sorg og redsel hver eneste dag. Sorg over at far var borte, og redsel for hva som kunne skje med mor.

Responsen etter TV-opptredenen var enorm. Det førte til at Paal-André i 1992 ble inspirert til å etablere Wandasenteret i Drammen. Senteret, som bar morens navn, hjalp barn og unge som opplevde å ha foreldre med alkoholproblemer.

FIN TID: Paal-André hadde en god oppvekst de første årene. - Jeg var en glad gutt som utforsket livet, og som elsket familien min, sier han. Foto: Privat
FIN TID: Paal-André hadde en god oppvekst de første årene. - Jeg var en glad gutt som utforsket livet, og som elsket familien min, sier han. Foto: Privat Vis mer

Dronning Sonja og skuespiller Wenche Foss var i denne fasen viktige støttespillere.

- Dronningen oppmuntret meg, og ga meg en god klem. Wenche var fantastisk. Hun sa til meg: «Du må lære deg én ting, gutten min, og det er at du ikke må bry deg om hva andre mener. Stå på!».

Falmet dress

Kontakten med dronningen førte til at Paal-André ble invitert på slottet for sitt frivillige engasjement på 1990-tallet.

- Jeg hadde ingen dress, og lommeboken var tynn. Det endte med at jeg kjøpte en brukt dress på Fretex. Det jeg ikke oppdaget før jeg kom på slottet, var at den ene siden var falmet av sterkt lys. Jeg forsøkte å skjule det, men det var ikke lett. Dronningen var heldigvis mer opptatt av meg enn dressen min ...

GJORT STAS PÅ: Paal-André åpnet Wandasenteret, oppkalt etter sin mor, i 1992. Senteret hjalp barn av foreldre som slet med alkohol. En av støttespillerne var dronning Sonja. Foto: Knut Falch / NTB scanpix
GJORT STAS PÅ: Paal-André åpnet Wandasenteret, oppkalt etter sin mor, i 1992. Senteret hjalp barn av foreldre som slet med alkohol. En av støttespillerne var dronning Sonja. Foto: Knut Falch / NTB scanpix Vis mer

Det er nesten 20 år siden Wandasenteret ble nedlagt. Men hjertet til Paal-André banker fortsatt for de svakeste i samfunnet. Det viste han til fulle forrige jul.

- Jeg ville bake og dele ut kakebokser til dem som bor på gata i Oslo. Jeg kontaktet Hotel Bristol, som stilte med kokker og råvarer. Så ringte jeg Erna Solberg og inviterte henne til å yte en innsats. Erna sa ja, og så var vi gang. Julebaksten ble knallgod, og Erna stortrivdes med bakingen!

Erna er ikke den eneste politikeren Paal-André er på fornavn med.

Han har også god kontakt med helseminister Bent Høie. Da Se og Hør for to år siden møtte Paal-André på et rehabiliteringssenter, kom ministeren på besøk.

Han ga vennen noen oppløftende ord.

- Du har det tøft nå, men du må vite at det er mange mennesker som er glad i deg. Det finnes mange tusen som er ekstremt takknemlig for at du har stått opp for de svakeste i samfunnet. Disse barna er blitt voksne, og ser opp til deg - og tenker på deg, sa Bent Høie og ga Paal-André en god klem.

Den oppmuntringen har betydd mye.

GOD STEMNING: Paal-André dro statsminister Erna Solberg med på julebakst forrige år. Kakebokser ble delt ut til de som lever på gata i Oslo. Foto: Runa Aadalen
GOD STEMNING: Paal-André dro statsminister Erna Solberg med på julebakst forrige år. Kakebokser ble delt ut til de som lever på gata i Oslo. Foto: Runa Aadalen Vis mer

Påvist sent

- Jeg har for lengst vinket farvel til bitterheten i forhold til min egen sykdom. Den gjør deg bare sykere.

Likevel klarer han ikke å befri seg fra tanken om at livet ville vært annerledes, hvis han og søsknene hadde fått vite om det arvelige genet før det var for sent.

- Det er bare seks år siden jeg fikk påvist hjertelidelsen. Vi søsknene burde vært undersøkt mye før, side begge foreldrene våre døde av hjertefeil. Før jeg fikk påvist hjertelidelse, hadde jeg i perioder følt meg litt slapp og måtte gå sakte i trapper, men tenkte ikke så mye over det. Den erfaringen gjør at jeg oppfordrer folk til å sjekke seg én gang for mye enn én gang for lite, hvis det er hjertesykdom i familien.

SKOLEKLAR: I 1969 startet Paal-André og tvillingsøsteren Mette i førsteklasse. Foto: Privat
SKOLEKLAR: I 1969 startet Paal-André og tvillingsøsteren Mette i førsteklasse. Foto: Privat Vis mer

Egen sykdom og frafall av søsken har vært med på å sette livet i perspektiv for Paal-André. Det får ham til å gi et klart råd til oss andre.

- Velg livet når du har det. Du vet aldri når det endres eller blir tatt fra deg. Mist ikke et eneste øyeblikk!

Paal-André har stått ved nok kister og grått sine modige tårer. Han har som sistemann i familien tatt et klart valg om egen skjebne.

- Når jeg dør skal asken min skal strøs på fjorden. Da vil jeg føle meg like fri og uskyldsren som måkene.

Men det vil ikke skje uten musikk. Operasanger Ragnhild Groven (65) er en god venn av Paal-André.

- Du skal synge for meg i min bisettelse, Ragnhild. Jeg skal da ikke gå stille ut av denne verden!

LES OGSÅ: «Ex on The Beach»-profil venter barn