SUPER-NILLE: Pernille Gudbrandsen fra Ryfoss i Valdres går aldri lei av å høre den fantastiske historien om hvordan hun reddet livet til mamma Anne, bare fordi hun vokste inne i mammas mage.  FOTO : SVEND AAGE MADSEN, Se og Hør
SUPER-NILLE: Pernille Gudbrandsen fra Ryfoss i Valdres går aldri lei av å høre den fantastiske historien om hvordan hun reddet livet til mamma Anne, bare fordi hun vokste inne i mammas mage.  FOTO : SVEND AAGE MADSEN, Se og HørVis mer

Gravide Anne visste ikke at hun hadde kreft:

Pernille (6) reddet mammas liv - nå kjemper hun selv for livet

Super-Nille er familiens helt! Hun reddet mamma Anne før hun ble født – men nå kjemper 6-åringen selv for livet. Hun har en svulst i hodet.

(Se og Hør): Pernille Gudbrandsen (6) fra Ryfoss i Valdres går aldri lei av å høre den fantastiske historien om hvordan hun reddet mammas liv, bare fordi hun vokste inne i mammas mage.

– Halvveis i svangerskapet gikk jeg til lege med små blødninger. Jeg var redd for at det kunne være noe galt med babyen, sier Anne Gudbrandsen (38).

Det tok nesten åtte uker før kreften ble oppdaget i 2010 – en diagnose verken Anne eller ektemannen Ove Gudbrandsen (39) var forberedt på. Celleprøvene som ble tatt da hun var seks måneder på vei, ga ikke lenger rom for tvil.

LIVMORHALSKREFT: Anne Gudbrandsen er takknemlig for at kreften ble oppdaget mens hun var gravid. Men det var skummelt å ta cellegift mens hun fortsatt var gravid med Pernille. FOTO : PRIVAT Vis mer

– Jeg hadde kreft i livmorhalsen. Svulsten viste seg å være over fem centimeter stor. Hadde det ikke vært for at jeg var gravid, ville den aldri i verden blitt oppdaget, sier Anne.

– Det var vanvittig å tenke på at kroppen min hadde et liv som vokste i magen, samtidig som jeg også hadde noe i kroppen som forsøkte å ta livet av meg.

Amming forbudt

Anne fryktet selvsagt for sitt ufødte barn. Men legene forsikret henne om at cellegiften ikke var skadelig, og at barnet ville bli forløst ved hjelp av keisersnitt så snart det var forsvarlig.

– Det var en forferdelig tid, minnes hun.

Høygravide Anne var gjennom to behandlinger med cellegift før Pernille fikk lov til å møte verden, syv uker før termin. Da veide hun 2 ½ kilo, og var 46 cm lang.

– Da hun var ute, måtte jeg gjennom en tøff behandling med både cellegift og stråling, sier Anne.

PRISVINNER: Pernille Gudbrandsen fra Ryfoss i Valdres fikk årets «Gledespris» på 50.000 kroner. Prisen ble opprettet av avdøde prinsesse Ragnhild og hennes ektemann Erling Lorentzen, og deles ut i samarbeid med ukebladet Se og Hør. FOTO : SVEND AAGE MADSEN, Se og Hør Vis mer

Hun og Ove hadde giftet seg året før Pernille ble født. Men sommeren 2010 tilbrakte familien det meste av tiden i Oslo. Her kjempet Anne mot kreften. Ove tok seg av nyfødte Pernille og hennes to eldre brødre Noah (11) og William (17).

– Jeg hadde selvsagt forbud mot å amme. Så det ble nattevåk og flaskemating på Ove. For meg var det viktig å være sammen med familien i stedet for på sykehus, sier Anne.

– Det ga meg overskudd og energi, selv om jeg i perioder var fullstendig utslitt.

TØFF JENTE: Pernille kjemper tappert mot kreften, og assisterte gjerne sykepleierne de dagene hun fikk cellegift. FOTO : PRIVAT Vis mer

Et nytt mareritt

Høsten 2015 inviterte Anne og Ove familie og venner på fest. De ville feire at Anne hadde vært frisk i fem år, og at det ikke lenger var noen overhengende fare for tilbakefall.

Men bare noen måneder senere kastet kreftmarerittet igjen sine mørke skyer over familien.

Nå kjempet plutselig lille Pernille for livet. 6-åringens krefthistorie begynte med noen svake anfall i søvne i mars 2016.

– Til å begynne med trodde vi hun kunne ha søvnkramper. Det passet godt med at hun på denne tiden vokste veldig mye. Men da hun en måneds tid senere fikk et epilepsianfall i barnehagen, satt hun bare der og ristet i våken tilstand, forteller Anne.

Datteren fikk sin epilepsidiagnose i slutten av mai 2016.

Nøttestor svulst

Foreldrene fryktet kreft da en MR-undersøkelse avslørte at det var små hevelser på hjernen til Pernille. Så ble svulsten som vokste midt inne i storhjernen til Pernille, oppdaget. Den hadde en diameter på to centimeter, som tilsvarer størrelse på en stor hasselnøtt.

KOSEDYR: Pernille har ofte behov for å hvile. Da er det godt å ha eget rom med plass til hunden "Billie" og masse spennende kosedyr.  FOTO : SVEND AAGE MADSEN, Se og Hør Vis mer

– Vi hadde et håp om at svulsten var godartet, men alt endret seg etter at det ble tatt biopsi og nye MR-bilder. Nå var det ikke lenger tvil om at svulsten var en sjelden form for hjernekreft og at den var ondartet, sier Anne.

– Jeg skulle gitt alt for at det var meg som var syk i stedet for Pernille. Bedre enn noen visste jeg hva jentungen hadde i vente. Samtidig håper jeg at jeg er i stand til å forstå hvordan hun har det når cellegift og stråling herjer med den vesle kroppen.

Urettferdig

Anne bærer et armbånd med innskriften «Fuck Cancer» på høyre hånd. Ove har tatovert Kreftforeningens sløyfe på en stor P på venstre underarm, omkranset av forbokstavene til familiens øvrige medlemmer.

EPILEPSI: Det er definitivt ikke morsomt å gå rundt i prinsessekjole og vernehjelm med tiara, men for Pernille er det helt nødvendig. Hun plages av hyppige epilepsianfall som kommer uten forvarsel. FOTO : SVEND AAGE MADSEN, Se og Hør. Vis mer

Pernilles brødre har vært gjennom en krise før, da mamma ble syk. Nå gjør de hva de kan for at Pernille og foreldrene skal ha det bra.

– Det føles både urettferdig og unødvendig at de må gjennom det samme en gang til. Men de har heldigvis erfaring med at kreft er en sykdom man kan bli frisk av, sier Anne.

Hjelm og tiara

Pernille er fortsatt en livsglad og munter 1.-klassing. Men det er lenge siden sist hun var på skolen. Svulst eller cellegift gjør at både ordforråd og viljen til å prate er blitt mindre. Og det er definitivt ikke morsomt å gå rundt i prinsessekjole og vernehjelm med tiara.

– Hjelmen er helt nødvendig. Vi tør ikke la henne være alene et øyeblikk. Epilepsianfallene komme hyppig, og som oftest helt uten forvarsel, sier Ove.

– Vi tar en dag av gangen, og gleder oss i nuet, uten ønsker om å vite hvordan fremtiden blir, sier Anne og Ove.

– Pernille hadde seks tøffe uker i sommer. Da fikk hun strålebehandling fem dager i uken, og cellegift syv dager i uken. Nå får hun Pernille cellegift fem dager hver sjette uke. Innimellom får hun også påfyll av blodplater.

Gledesprisen

Jubelen sto i taket da Se og Hør overrakte nyheten om at Pernille er tildelt «Prinsesse Ragnhild og Erling Lorentzens Gledespris for 2017». Prisen er på hele 50.000 kroner. Anne søkte selv, men også familie og venner sendte inn søknader på vegne av den hardt rammede Valdres-familien.

FAMILIEN: Pernille og foreldrene Ove og Anne Gudbrandsen gleder seg til å bruke Gledesprisen på morsomme opplevelser sammen med brødrene William og Noah. FOTO : SVEND AAGE MADSEN, Se og Hør Vis mer

– Jeg har lyst til å se Eiffeltårnet i Paris, sier Pernille.

– Det er en fin drøm, sier Anne. – Men vi har også snakket om å dra på vinterferie til et sted i Norge, der vi kan stå på ski, bade, og kose oss sammen som familie. Denne fantastiske Gledesprisen gjør det mulig for oss å oppleve flere drømmer.

Trollbu

Avdøde prinsesse Ragnhild og hennes ektemann Erling Lorentzen (93) ga for fem år siden én million kroner til et fond for barn med kreft i Norge.

Hvert år deles «Gledesprisen» på 50 000 kroner ut til en familie som ønsker å realisere en drøm eller gjøre noe hyggelig sammen. Prinsesse Ragnhild var kongelig beskytter for Trollbu på Geilo, en prakthytte for barn med kreft og deres familier. Nå har Erling Lorentzen overtatt vervet som Trollbus høye beskytter.