KREFT: Nora Heitmann (14) fra Bornenes i Kvæfjord har kreft og blogger om livet som kreftpasient. Hun har samme type lymfekreft som mamma Vibeke Hansen (37) fikk i 2000. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR
KREFT: Nora Heitmann (14) fra Bornenes i Kvæfjord har kreft og blogger om livet som kreftpasient. Hun har samme type lymfekreft som mamma Vibeke Hansen (37) fikk i 2000. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØRVis mer

Mor og datter fikk samme type kreft

Da Vibeke fikk lymfekreft, fikk hun klar beskjed om at krefttypen ikke var arvelig. Nå kjemper datteren Nora mot akkurat det samme.

SEOGHØR.NO: Kreftsyke Nora Heitmann (14) fra Borkenes i Kvæfjord (14) deler sine innerste tanker med alle.

Åpent og ærlig blogger hun om hvordan det er å kjempe mot akkurat samme typen kreft som mamma Vibeke Hansen (37) hadde da Nora var baby.

Tøff jente

Nora fikk diagnosen Hodgkins Lymfom i slutten av januar.

Nå har hun satt ungdomstiden på vent. De siste månedene har livet hennes handlet om stadig nye runder med cellegift.

ÅPEN OG ÆRLIG: Nora blogger som hvordan det er å være kreftpasient. Vis mer

– Legene trodde først at jeg hadde fått kyssesyke. Jeg hadde en kul på halsen, betennelser i kroppen, sov en masse og følte meg veldig slapp, sier Nora til Se og Hør.

Det viste seg at hun hadde kreftceller i milten, magen, bukhulen og halsen.
Hun bor sammen med mamma Vibeke Hansen (37) og storesøster Christine Albrigtsen (18). Soverommet hennes i annen etasje står tomt.

Uvirkelig

14-åringen orker ikke lenger gå i trapper, så sengen hennes er flyttet ned en etasje.

– Det er fortsatt uvirkelig at datteren min har kreft. Enda mer utrolig er det at hun har samme type kreft som jeg fikk i 2000. Da var Nora bare fem måneder gammel, så hun husker selvsagt ikke at mamma var borte, sier Vibeke.

Vibeke fikk forsikringer om at krefttypen hennes ikke var arvelig, men det er bare et par år siden hun ble erklært endelig frisk. Derfor kom datterens diagnose som et ekstra stort sjokk.

KREFT: Nora Heitmann (14) fra Bornenes i Kvæfjord har kreft og blogger om livet som kreftpasient. Hun har samme type lymfekreft som mamma Vibeke Hansen (37) fikk i 2000. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR Vis mer

– Jeg husker hvordan det var når mamma var syk. Derfor tok jeg det tungt når også lillesøsteren min fikk kreft, sier Christine. – Vi snakker en del om kreftsykdommen, men vi fokuserer mer på hverdagslige ting når vi er hjemme.

Gråt

Nora gråt da legene fortalte henne at hun hadde kreft.

– Det er psykisk tøft å få akkurat den beskjeden. Nå trøster jeg meg med at jeg er ferdig behandlet i løpet av sommeren. Nå gjelder det å bite tennene sammen og ta tingene som de kommer, sier 14-åringen tappert.

CELLEGIFT: Nora er tøff, og innrømmer at hun gruer seg til neste runde med cellegift. Men det er bare å bite tennene sammen, målet er å bli frisk igjen. Vis mer

Hun fikk sin første dose med cellegift 17. februar i år.

– Jeg blogget litt før jeg ble syk. Det var noe jeg likte å gjøre. Derfor mente vi det var lurt at jeg laget meg en plass der jeg kunne fortelle andre om hvilke tanker jeg hadde slik at de ikke tok så stor plass inne i hodet mitt.

Hun har ikke overskudd til å skrive hver dag.

– Jeg skriver det jeg tenker, leser gjennom, og tenker meg om en gang til før jeg legger det ut, sier Nora.

Åpen og ærlig

14-åringen er glad hun bestemte seg for å fortelle hvor syk hun var, og hvorfor hun ikke lenger kunne gå på skolen som vanlig.

SLAPP OG SLITEN: Legene fryktet at Nora hadde kyssesyke. Men bare noen dager etter at dette bildet ble tatt, fikk hun beskjed om at hun har lymfekreft. Vis mer

Tilbakemeldingene tyder på at hennes ærlige tanker betyr mye for mange.

Hun setter pris på hyggelige kommentarer, ikke minst fra venner og klassekamerater. Til påske sendte klassen henne en eske med hilsener, blader og litt sjokolade.

– Det gjorde meg veldig glad. Vil gjerne at de skal forstå hvor enormt mye slike ting betyr for meg nå, sier Nora takknemlig.

Fjernet håret

Den skikkelsen Nora så i speilet for et år siden, virker ugjenkjennelig. Hun er for tiden helt skallet. Liker ikke å se bilder av seg selv uten hår, selv om hun vet at det kommer tilbake når cellegiftbehandlingen avsluttes.

Hun trives heller ikke med parykken som er laget til henne. Derfor bruker hun stort sett bare en lue på hodet når hun er ute.

«Jeg ser ikke lenger en jente med et smil om munnen og langt, brunt hår. Den jenta som alltid spyttet ut teite kommentarer i pinlige situasjoner, eller som overdøvde alle når hun lo. Jeg ser ikke glimtet i øynene mine lenger. Jeg ser så vidt mot. Jeg er så sliten og kjempe lei, folkens.», skriver Nora på bloggen sin.

Uansett hvor mye de hadde forklart henne om bivirkningene på forhånd, så var hun ikke forberedt. Det er tøft å miste håret. Det endte med at Nora barberte av seg de siste fjonene.

HJEMMEBANE: Nora er mye på sykehus, men hun liker seg aller best når hun er hjemme på vakre Bornenes i Kvæfjord. Vis mer

«Jeg spydde i dag morges da, så jeg begynner å kjenne til tegnene kroppen gir meg nå ordentlig, og vet hva som kommer om jeg kjenner noe "unormalt". Huff, jeg lå og vrei meg i smerte som kom fra både magen og hode før jeg klarte å sovne igjen i dag morges.»

Tøft å være mor

Nora var bare 5 måneder gammel da Vibeke fikk kreft i 2000. Hun vet på mange måter hvordan datteren har det, og hva kampen mot de dødelige kreftcellene koster kroppen hennes.

Selv har hun fortrengt det meste av det som skjedde da hun ble behandlet med cellegift, stråling og høydosebehandling med stamcellestøtte.

Hun hadde ingen problemer under svangerskapet, og regnet det som naturlig at tiden etter fødselen tappet henne for krefter. Men mye kommer tilbake nå som Nora er under behandling.

– Besteforeldrene passet barna, jeg lå på isolat på sykehus og tenkte på dem der hjemme mens jeg kjempet for å bli frisk, sier Vibeke.

Hjelpeløs

For Vibeke var det vondt å være pasient. Men smerten over å være mor til et kreftsykt barn er om mulig enda verre.

SYK MAMMA: Nora var bare fem måneder gammel da mamma Vibeke fikk kreft. Vis mer

– Jeg føler meg hjelpeløs. Sitter på en måte på sidelinjen, uten muligheter for å overta smertene henne. Jeg vet hva hun har vært igjennom, og hva hun skal igjennom. Det er på mange måter enda tøffere å være pårørende enn selv å være pasient, sier 37-åringen.

«Det er et lite lys som holder meg oppe ikke sant? Det lille lyset i enden av tunnelen som jeg strekker meg etter. De dagene når det virker som om det lyset bare glir enda litt lenger unna, er tøffe, men det er derfor jeg har bloggen. Her kan jeg få ut litt tanker når det blir fullt inni det skalla topplokket jeg har.», blogger Nora.

En fin måned

Vibeke har manglet overskudd til å jobbe siden datteren ble syk. Men det er upraktisk å bo på Borkenes, uten sertifikat, når all behandling foregår i Harstad eller Tromsø.

– Jeg skulle gjerne kjørt selv når det haster med å få Nora til sykehus eller lege. Men jeg har aldri hatt råd til å ta førerkortet, sier Vibeke.

STERK HISTORIE: Nora fortalte sin sterke historie til Se og Hørs seniorreporter Svend Aage Madsen. Han hører gjerne fra deg dersom du har en historie du har lyst til å dele med Se og Hørs lesere. Vis mer

Nora vil gjerne si at hun synes april var en fin måned.

– Jeg har hatt bursdag og feiret den. Og jeg har nesten ikke vært noe dårlig. Legene er fornøyde med prøvene mine. Men når jeg tenker etter, ser jeg hvor lite jeg har satt pris på ting der og da, og hvor bra jeg faktisk har hatt det. Det er noe jeg må bli flinkere til, egentlig tror jeg det er noe alle må bli flinkere til, sier 14 åringen.

Mye å leve for

Hun savner den normale hverdagen, hvor hun hadde frihet. Å ha nær familie som søsken, foreldre og besteforeldre rundt seg som betyr likevel alt, og gjør at hun klarer å beholde humør og optimisme.

Jeg har en sterk historie jeg har lyst til å dele med Se og Hørs lesere. (Klikk her)

«Det er så mye jeg vil, men ikke kan! Men så tenker jeg, er ikke det en god ting? Å kjenne på den følelsen? Jeg hadde blitt mer bekymret om jeg ikke hadde merket noe forskjell etter at jeg ble syk, og at min hverdag ikke forandret seg i det hele tatt. Det beviser jo at jeg faktisk hadde noe bra å leve for og å være takknemlig for, og at jeg har noe å komme tilbake til når jeg er frisk.»

Her kan du lese mer om Nora. Hun inviterer deg til å besøke bloggen sin.

LES OGSÅ: Droppet husarbeidet - gikk ned 50 kg