- Hver dag prøver jeg å få fotfeste i den nye hverdagen min, sier Jan-Kåre Heiberg (38) fra Gjøvik.
To dager før julaften i fjor døde hans kjære Marthe Vildåsen, bare 35 år gammel.
Etter ti år som kjærester og fire år som ektefeller, sitter han alene igjen. Helt stille i huset er det ikke. Lidenskapen for hunder, spesielt trekkhunder, delte det livsglade ekteparet.
- Alaska-huskyene skaper liv i leieren. Marthe elsket hundene - og de elsket henne. Hundekjøring var den store hobbyen vår. Nå er det bare meg og bikkjene igjen, forteller Jan-Kåre.
Se og Hør kunne i fjor vinter forteller historien om paret som sammen slåss mot kreften.
- Det var jo Marthe som var syk, men jeg ville ikke at hun skulle kjempe alene. Det ble vårt felles prosjekt, akkurat som med bikkjene.
Fikk kreft
Det var i 2015 at Marthe fikk beskjeden ingen vil ha. Hun hadde fått kreft.
- Som å leve i et mareritt
- Jeg hadde hatt blødninger en stund, og husker at jeg snakket med venninnene mine om at mensen plutselig var blitt både vond og vanskelig. De overtalte meg til å ta en sjekk, men det skulle vise seg å være i seneste laget, fortalte Marthe i Se og Hør-intervjuet.
Jan Kåre forteller at han aldri glemmer sjokket han fikk da kjæresten ringte hjem for å fortelle at hun hadde livmorhalskreft, og at hun skulle i gang med både cellegift og strålebehandling med det samme.
- Min verden raste sammen. Jeg visste jo ingenting om kreft. Ordet kreft var det samme som død i mine ører. Jeg tenkte med gru at Marthe kunne være borte om en måned, sier Jan-Kåre.
Amy (42) døde like før bryllupet
I stedet skulle det vise seg å bli flere år med opp- og nedturer. Marthe og hennes gode hjelpere på Radiumhospitalet i Oslo vant tilsynelatende over kreften etter den første behandlingen.
- Vi bestemte oss for å feire livet og kjærligheten, og inviterte familie og venner til et fantastisk vinterbryllup på Kapp på Toten 13. februar 2016, forteller Jan-Kåre.
Spredning
Planene paret hadde om å reise på bryllupsreise ble brått endret da Marthe igjen fikk beskjed om at kreften hadde kommet tilbake.
Mistet sønn og ektemann på fem dager
Denne gang var det spredning til lymfene bak hjerte og lunger. Faren for skader på indre organer var så stor at Marthe endte opp med cellegift - og tap av alt hår på hodet.
Marthe fortalte i intervjuet i fjor at det hadde tatt tid å innse at hun aldri kom til å bli frisk, men at hun og Jan-Kåre sammen satte pris på livet og de muligheter det ga. En av mulighetene var å gjøre noe for kreftsaken.
Jan-Kåre har kjørt det snaut 600 kilometer lange Finnmarksløpet tre år på rad. I fjor meldte han seg på av en helt spesiell grunn.
- Jeg ønsket å bidra til å gjøre Gynkreftforeningen kjent, og til å skaffe penger til enda mer forskning på disse krefttypene. Heldigvis var det mange som sponset meg for hver kilometer jeg kjørte.
Gynkreftforeningen drives av frivillige kvinner som er, eller har vært, rammet av gynekologisk kreft. I tillegg til sponsing av Finnmarksløpet, sørget familien til Marthe for å samle inn penger ved å selge ulike gjenstander de selv hadde laget.
Ga penger
Totalt kom det inn snaut 335.000 kroner. Marthe og Jan-Kåre ga pengene til Kristina Lindemann, leder for nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi og overlege ved Oslo universitets-sykehus (OUS).
- Hun bruker midlene til å forske mer på underlivskreft. Drømmen er at forskerne skal finne en behandling. Det var for sent for Marthe, men det er mange som kommer etter henne med den samme kreften. Det er ikke bare unge jenter som rammes, men kvinner i alle aldre. Vi menn kan også få kreft i underlivet. Jeg skal bestille time for å sjekke meg selv, sier Jan-Kåre.
Etter at Marthe gikk bort har han holdt flere foredrag om hvordan det er å leve med en kjæreste som har kreft.
Luke (5) har kropp som en 50-åring
- Jeg snakker åpent og direkte om kreften. For noen er det tabu å snakke om plager i underlivet. Det må det bli slutt på. Tabu kan koste liv.
Det ble et tomrom for Jan-Kåre da hans kjære gikk bort.
- Jeg «mistet» Marthe lenge før hun døde. Hun var så sliten det siste halvåret at hun ikke orket stort. Det gjorde meg vondt å se at hun visnet mer og mer for hver dag som gikk ...
God hjelp
Han er klar på at det er en fordel at de ikke fikk barn.
- Vi var begge glade i barn, men det hadde blitt beintøft både for meg og Marthe når vi innså hvilken vei det gikk med sykdommen. Det hadde liksom blitt for mye. Det holder for meg å styre med 20 bikkjer og flere nevøer og nieser, sier 38-åringen.
Han føler seg heldig som har familie og gode venner som alltid er der for ham.
- Han beholdt håpet til det siste
- Jeg har mine nedturer. Da tenker jeg på hvordan det hadde vært å ha hatt en frisk Marthe hos meg. Sorgen forsvinner sakte, men savnet derimot vil jeg bære med meg for alltid. Jeg følte meg som verdens heldigste mann da Marthe ville gifte seg med meg. Nå er jeg 38 år og enkemann ...
Jan-Kåre flakker med blikket. Han får profesjonell hjelp til å få utløp for følelsene sine, og for ikke å miste grep om seg selv.
- Marthe ba meg gå videre i livet mitt når hun var gått borte. Det er i hennes ånd at jeg prøver å gjøre akkurat det.
LES OGSÅ: - Jeg gikk aldri og ventet på at hun skulle dø
