SEOGHØR.NO: Lene Oskarsen (33) fra Bodø hadde nesten 41 i feber, og mamma Kirsten mente det var lurt å dempe feberen med Dispril. Det var som om huden hennes svulmet opp, men det var bare starten på et livslangt mareritt.

– Hun fikk svære vannblemmer overalt, og snart begynte hele kroppen hennes å bli brun, fortalte mamma Kirsten da Se og Hør første gang skrev om Lenes utrolige historie i 1993.

Hendelsen ligger mange år tilbake i tid.

I april 1989 var Lene bare 9 år gammel. Hun var hjemme fra skolen med høy feber.

Mamma Kirsten Oskarsen (55) har angret bittert på at hun stolte på rådene om at noen tabletter med Dispril ville få ned datterens temperatur.

Kritisk

Tilstanden til Lene ble raskt kritisk – det var en stund usikkert om hun ville komme fra det med livet i behold.

– Jeg husker at legene brukte en held dag bare på å åpne øyelokkene mine. De var som klistret igjen på grunn av puss. Ellers husker jeg heldigvis ikke så mye annet enn at jeg hadde det veldig vondt, sier Lene.

Etter hvert ble det konstatert at hun hadde fått det fryktede «Steven Johnsons syndrom» – som en allergireaksjon etter å ha tatt den feberdempende medisinen.

Dette er en hudlidelse som medfører at hud og slimhud avstøtes.

Forbønn

Vanligvis angriper den hender, munn og svelg – men i Lenes tilfelle rammet den allergiske reaksjonen hele kroppen.

Det oppsto blemmer på huden som lignet alvorlige forbrenninger.

Senere, da hun ble voksen, fikk hun vite at det var Snåsamannens forbønn og evner som hjalp henne gjennom den verste perioden.

Se og Hør sørget for at hun fikk anledning til å takke Joralf Gjerstad (87) personlig.

Det ble et gripende møte.

– Du reddet livet mitt du, sier Lene og holder hans hender.

Sterkt inntrykk

Etter å ha hørt hennes historie strøk Snåsamannen Lene kjærlig over kinnet. Så forærte han henne et signert eksemplar av sin siste bok.

– Jeg er veldig glad for at min innsats hjalp deg i en kritisk fase. Det gjør alltid et sterkt inntrykk å møte folk mange år etter at de fikk hjelp, sier Joralf.

– Jeg følte at han husket at han hadde hjulpet meg. Han spurte til og med hvordan det sto til med foreldrene mine, sier Lene.

Hun beskriver møtet som uforglemmelig.

– Hendene hans var gode, varme og myke. Han spurte hvor syk jeg var, og om jeg hadde det bra. Så jeg kunne jo ikke si annet en det som sant var, og jeg følte meg lettet, sier Lene.

Hverken hun eller foreldrene vet hvem som i utgangspunktet tok kontakt med Snåsamannen mens hun kjempet for livet.

Det er et mysterium de gjerne skulle visst svaret på. 

Ødelagt syn

I april er det 25 år siden de dramatiske dagene, men Lene vil aldri få muligheter til å glemme.

– Synet på mitt venstre øye blir aldri hva det var. Jeg ser konturer og aner farger, men ellers er det som å kikke gjennom en uklar hinne, sier Lene.

Legene vurderte å fjerne det ødelagte øyet, men frykten for at det skal skje noe med det andre, gjorde at de lot henne beholde det.

Tildelt erstatning

Det gikk flere år fra Lene ble syk til familien ved en tilfeldighet leste at «Steven Johnsons syndrom» er en svært sjelden og alvorlig bivirkning av enkelte medisiner.

Foreldrene gikk til sak, og etter en lang kamp som til slutt ble avgjort i høyesterett, ble hun tildelt erstatning.

Hun er glad foreldrene orket å anke erstatningssaken helt til høyesterett. Det endte med over en million kroner i erstatning. Men pengene ble ikke investert i noe fornuftig.

– Mesteparten er borte, og brukt opp på reiser og tull. 

Vanskelige svangerskap

Lene forteller om en vanskelig ungdomstid, med mobbing og mennesker som ikke aksepterte hennes spesielle utseende. I tillegg sliter hun med en kronisk nyrebetennelse, som gjorde det til en risikosport å bli gravid.

I dag er hun lykkelig mamma til Adrian (13) og Kjersti (8).

– Første del av svangerskapene gikk feilfritt, men så var det som om nyrene mine ga beskjed om at kroppen min ikke klarte mer. Problemene er bare blitt større med årene. Mye tyder på at jeg om noen år må gjennom en nyretransplantasjon.

Adrian veide 1798 gram da han ble forløst åtte uker før tiden, mens Kjersti bare veide 1362 gram da hun kom til verden ti uker før termin.

I forkant av den siste fødselen fikk Lene klar beskjed om at hun risikerte å dø dersom hun ble gravid for tredje gang.

Derfor lot hun seg sterilisere samtidig som hun tok keisersnitt.

– Nå har jeg to flotte barn å leve for, og dermed er det ingen ting som er viktigere enn å beholde livet. Jeg gleder meg over hver dag sammen med dem, sier Lene Oskarsen.

– Og du kan være sikker på en ting. Et glass med Dispril aldri kommer innenfor mitt hus.