Leukemi:

Marte (9) fikk kreft to ganger

- Jeg var aldri redd for å dø, sier Marte.

SKREKKBESKJED: Da Marte var to år merket foreldrene at noe var galt. Hos legen fikk de skrekkbeskjeden - hun hadde leukemi. Video: Se og Hør Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– Det var ikke så mange venner jeg kunne treffe under behandlingene, men når jeg hadde permisjon fra sykehuset var det godt å kose med «Gunnar», sier Marte Svane (9) fra Årnes i Nes utenfor Oslo.

Blandingshunden har en god dose terrier i seg, en rase som er kjent for å være utholdende. Det gir en god forklaring på hvorfor Marte fant en beundringsverdig måte å takle kreften på ved å være sammen med hunden sin.

TROFAST FØLGESVENN: – Jeg tenker ikke så mye på alt jeg har vært igjennom. Det hjalp å ha «Gunnar», sier Marte om hunden sin. Foto: Espen Solli/ Se og Hør
TROFAST FØLGESVENN: – Jeg tenker ikke så mye på alt jeg har vært igjennom. Det hjalp å ha «Gunnar», sier Marte om hunden sin. Foto: Espen Solli/ Se og Hør Vis mer

- Jeg var aldri redd for å dø. Jeg bestemte meg for at dette skulle gå bra, og det var «Gunnar» enig i, sier Marte med en lurt smil.

Mamma Mona (38) og pappa Rune Svane (43) hadde også en god følelse for at Marte skulle bli frisk.

GRIPER DAGEN: - Nå setter vi mer pris på tiden hvor vi gjør noe sammen, sier Mona og Rune. Det nærmeste enebarnet Marte kommer søsken er hunden «Gunnar». Foto: Espen Solli/ Se og Hør
GRIPER DAGEN: - Nå setter vi mer pris på tiden hvor vi gjør noe sammen, sier Mona og Rune. Det nærmeste enebarnet Marte kommer søsken er hunden «Gunnar». Foto: Espen Solli/ Se og Hør Vis mer

- Vi rakk aldri å gå i kjelleren. Det er rart hvordan du i løpet av kort tid klarer å mobilisere rasjonelle tanker - og med fokus på at dette skal gå bra, sier Rune.

Mona medgir at hun brukte litt mer tid på å fordøye beskjeden om at datteren var alvorlig syk.

- Hun er jo vårt eneste barn.

DRAMATISK: Adrian Sellevoll havnet på sykehus etter en dramatisk kveld. Video: Private bilder / Rød Løper Vis mer

Blåmerker

Marte var to og et halvt år da foreldrene oppdaget at noe var galt.

- løpet av to uker fikk hun flere blåmerker. Hun ble mer sliten, og hun fikk vondt i beina. Plutselig en dag klarte hun ikke å reise seg. Marte hadde også fått røde prikker noen steder på kroppen, forteller Mona.

Hun ble urolig.

Mistanken om at toåringen hadde leukemi var stor. Foreldrene oppsøkte legevakten for å få svar.

- Legen fant ingen grunn for å si at Marte hadde kreft eller noe annet som er alvorlig, og ba oss isteden ta kontakt med fastlegen dagen etter.

Ga seg ikke

Mona og Rune slo seg ikke til ro med det. Mange av datterens symptomer stemte overens med det foreldrene fant når de søkte på internett. Samme kveld som de forlot legevakten gikk ferden videre til Volvat medisinske senter i Oslo, som er privatdrevet.

- Da vi kom inn for å registrere oss i resepsjonen, sa jeg at vi hadde mistanke om at det var kreft. Det gjorde at vi kom rett forbi alle de andre som ventet på tur, forteller Mona.

Klar melding

Marte ble raskt undersøkt, og det tok ikke lang tid før svaret kom.

- Det var som Mona fryktet. Marte hadde leukemi, forteller Rune.

LIVSVILJE: Marte klarte å beholde det gode humøret sitt begge gangene hun ble kreftsyk. Foto: Privat
LIVSVILJE: Marte klarte å beholde det gode humøret sitt begge gangene hun ble kreftsyk. Foto: Privat Vis mer

- Jeg klarte ikke å gå inn til legen med en gang. Rune gikk først inn sammen med søsteren min som bor i Oslo. Det var akkurat som om jeg visste hva legen ville si, forteller Mona.

Denne septemberkvelden i 2014 bar det rett videre fra Volvat til Rikshospitalet. Der sto et team klare til å undersøke Marte, slik at de kunne finne ut hvilken blodkreftvariant hun var rammet av.

Husker lite

- Marte hadde Akutt lymfatisk leukemi (ALL), med gode prognoser til å bli frisk. Det var imponerende å se hvor raskt behandlingen kom i gang, sier Mona.

Foreldrene ble fortalt at Marte skulle behandles i to og et halvt år. En egen protokoll, som det kalles, viste hvor ofte datteren ville få cellegift i løpet av denne perioden. Et langt sykehusopphold lå foran henne og foreldrene.

- Jeg husker ikke så veldig mye av det, jeg var jo fortsatt så liten, sier Marte.

Leukemi

  • Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er den vanligste formen for leukemi blant barn. ALL har som oftest en god prognose.
  • Leukemi skyldes en ukontrollert vekst av hvite blodceller og/eller forstadier av disse i benmargen. Det fører til at cellene ikke modnes som de skal. Leukemicellene fortrenger eller hemmer veksten av de andre cellene i benmargen som dermed ikke produseres som normalt.
  • Symptomer kan være slapphet, tung pust, blåmerker, sår/rift eller smerter i arm og bein.

    Kilde: Kreftforeningen

Stor glede

Hun erindrer mer den siste delen av behandlingen. Da var hun godt over fem år.

- Jeg så på film, lekte litt og slappet av, svarer Marte på hvordan hun fikk tiden til å gå mens hun lå på sykehuset.

VINNER: Marte trives når hun kan knuse mamma Mona og pappa Rune i kortspill. - Det er det beste jeg vet. Foto: Espen Solli/ Se og Hør
VINNER: Marte trives når hun kan knuse mamma Mona og pappa Rune i kortspill. - Det er det beste jeg vet. Foto: Espen Solli/ Se og Hør Vis mer

Det var en gledens dag da behandlingen var over i mars 2017. Prøvene viste ingen tegn etter kreftceller i kroppen. Hun ble erklært kreftfri. Sommerferien gikk til Helles dette året.

Det føltes godt å kunne koble av for liten og stor etter en lang og intens periode. Men det tok ikke lang tid før lykken snudde.

Tilbakefall

- Marte følte seg slapp etter ferien, men mest av alt hadde hun kraftig hodepine. Det var juli måned og bare fire måneder siden hun var ferdig med behandlingen. Vi fryktet at kreften var kommet tilbake, forteller foreldrene.

TÅLMODIG: Marte vet hvordan det er å tilbringe mye tid på sykehus. Dukken og kosebamsen kjentes trygge og gode å ha. Foto: Privat
TÅLMODIG: Marte vet hvordan det er å tilbringe mye tid på sykehus. Dukken og kosebamsen kjentes trygge og gode å ha. Foto: Privat Vis mer

En prøve fra spinalvæsken ga det nedslående svaret. Det var nå to behandlingsmuligheter. Enten en ny runde med cellegift i to og et halvt år, eller en ny benmarg fra en donor.

En transplantasjon ville bety at Marte ville bli raskere frisk enn å starte på tilsvarende behandling hun hadde vært igjennom.

SJOKK: Da Lise Dean fikk kreft, fikk hun sjokk. Så tok hun et valg som overrasker. Video: Bjørn Haakon Nilsen / Se og Hør Vis mer

Ukjent donor

Dersom barnet har søsken, er det 25 prosent sjanse for at vevet fra benmargen passer. Hvis ikke, er det håp blant ca. 25 millioner registrerte givere på verdensbasis.

Marte har ingen søsken, og Rikshospitalet startet å søke Europa rundt for å finne en donor.

- Det gikk bare to uker før det var match med en 22 år gammel kvinne som valgte å være donor. Vi er evig takknemlig for at kvinnen hadde tatt et slikt valg, sier Mona.

Isolasjon

Rett før jul i 2017 fikk Marte ny benmarg. Det førte til lange perioder med intravenøs væske.

Fordi Marte var så sårbar etter benmargsoverføringen, lå hun på isolat på sykehuset i flere uker. Hun slapp først ut når immunforsvaret hadde bygd seg opp til et visst nivå.

STERKT: Marthe Katalina ble syk etter skoletur. Det viste seg at hun hadde fått et virus - som gjorde henne lam. Video: Svend Aage Madsen Vis mer

Marte var skjermet fra kontakt med andre også da hun hadde permisjon hjemme, for å unngå å bli smittet. I juni 2018 var all behandling over. Med forrige runde friskt i minne var foreldrene spent på om Marte ville få enda et tilbakefall.

Skole igjen

Gleden var desto større da alle prøvene viste at hun kunne start frisk og rask i andreklasse på skolen.

KOSELIG: En lesestund hjemme på soverommet var noe av det mamma Mona savnet da Marte lå på sykehuset. Foto: Espen Solli/ Se og Hør
KOSELIG: En lesestund hjemme på soverommet var noe av det mamma Mona savnet da Marte lå på sykehuset. Foto: Espen Solli/ Se og Hør Vis mer

Nå har det gått over tre år siden transplantasjonen. Marte holder seg like frisk og tenker ikke så mye på at hun har hatt kreft to ganger.

- Fortid er fortid, svarer hun veslevoksent.

Verdsetter mer

Det er også slik foreldrene ser det.

- Vi går ikke rundt og tenker på at Marte har vært alvorlig syk. Vi kjenner heldig vis heller ikke på en frykt for at det skal skje igjen.

AKTIV: Marte er full av energi og merker ingen begrensninger på kroppen etter kreftbehandlingene. - Jeg liker at det er full fart, sier hun. Espen Solli/ Se og Hør
AKTIV: Marte er full av energi og merker ingen begrensninger på kroppen etter kreftbehandlingene. - Jeg liker at det er full fart, sier hun. Espen Solli/ Se og Hør Vis mer

- Men likevel må vel sykdommen på et vis ha påvirket dere som familie?

- Vi gleder oss over livet med Marte. Nå setter vi mer pris på de tingene vi gjør sammen, enten det er kortspill, å base i snøen eller lese en bok på sengekanten. Dessuten trives vi med å ha en hverdag med møkkete klær og slitte sko. Da Marte var syk måtte vi for det meste kjøre henne rundt i en vogn.

Transplantasjon

Overlege og spesialist i blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus, Yngvar Fløisand, forteller til Blodkreftforeningen hvordan en stamcelle/benmargstransplantasjon foregår.

- Det er to måter å hente ut stamceller på - fra blodet eller fra benmargen. Hentes det fra blodet har man på forhånd mobilisert stamceller ut til blodet med et medikament som gjør at det er mulig å få ut stamceller via blodkretsløpet. Skal man ha stamceller fra benmarg må donoren legges i narkose, og man tar benmarg fra hoftekammen.

LES OGSÅ: Avslører inngrep

Vi bryr oss om ditt personvern

Se og Hør er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer