- Jeg har fått livets Lotto-gevinst, og det er helsa, sier Per Steinar Brovold (47) fra Raufoss i Vestre Toten kommune.
Nå smiler livet til ham - men tidligere har den joviale totningen vært omtalt i Se og Hør som Norges mest uheldige mann.
Bilulykke
- Jeg har hatt maks uflaks. I en periode lurte jeg på hva jeg hadde gjort for noe galt som ble straffet med så mange tragiske ting, sier Per Steinar til Se og Hør.
For 11 år siden var han i full jobb i et trelastfirma. Det meste i livet så lyst ut, helt til det smalt i en bilulykke. Det skulle vise seg å bli starten på en rekke alvorlige hendelser.
Det var 10. januar 2009 at ungkaren ble påkjørt bakfra.
- Jeg hadde en liten Honda Civic. Bak kom en stor Audi som ikke klarte å stoppe. Det måtte bare gå galt ...
Nakkebrudd
Per Steinar brakk nakken, og lå to og en halv måned på sykehus.
- Jeg var heldig som kom levende fra ulykken. Førligheten i beina forsvant, men kom heldigvis tilbake.
Han hadde kommet på fote igjen da ulykken på ny rammet ham, denne gang i april 2011.
- Det var tidlig vår. Jeg skulle rydde ute i hagen og hjelpe moren min med en kantklipper. Da jeg gikk mot henne mistet jeg plutselig balansen, falt bakover og ble liggende på ryggen. Jeg klarte ikke å bevege meg med beina, men måtte dra meg bortover plenen med armene.
Rullestol
Per Steinar fikk tak i litt smertestillende og trodde at det skulle hjelpe, men smertene var sterke og all førlighet i beina var borte. Han havnet på sykehus, og det viste seg at han hadde brukket ryggen.
- Et mirakel at jeg overlevde
Fallet i hagen flørte til at den tapre totningen ble lam fra livet og ned.
- Jeg havnet i rullestol, og jeg må si at det var litt av en omstilling. Jeg trengte hjelp til det aller meste.
Midt opp i elendigheten klarte Per Steinar å fokusere på opptrening. Han var flere ganger på Sunnaas sykehus, og han trente jevnlig for å bygge opp muskulaturen - til tross for at det var lite håp om at han kunne gå igjen.
Hardt slag
Men med godt humør og en stor dose gal-genhumor, valgte Per Steinar å fokusere på det positive.
- Jeg var tross alt i live!
To år senere sto livet nok en gang på spill. 18. januar 2013 ble 47-åringen rammet av hjerneslag.
- Jeg merket at ansiktet endret seg, og at jeg begynte å famle etter ord. Jeg fikk lammelser i venstre side av ansiktet og overkroppen. Et-ter nok en runde med opptre-ning kom språket tilbake og førligheten ble bedre.
Uvær
Det ble nesten halvannet år uten et eneste uhell før det helt utrolige inntraff 30. mai 2014. Da satt Per Steinar i rullestolen foran komfyren på kjøkkenet for å lage mat. Utenfor brygget det opp til uvær.
- Akkurat da jeg holdt i steikepanna og var i ferd med å sette den på plata smalt det noe fryktelig, minnes 47-åringen.
Han hadde vinduet åpent, fordi det var klamt og lummert. Brått og uten forvarsel slo lynet ned.
- Kulelynet traff komfyren før det rammet brystkassa mi. Jeg kjente strømmen rase gjennom kroppen, og det gjorde fryktelig vondt i venstre øye, forteller Per Steinar.
Blind
Lynnedslaget gjorde ham blind på venstre øye, og han mistet 40 prosent syn på det høyre. Men livet måtte gå videre, og i rullestol, mer eller mindre blind, valgte Per Steinar fortsatt å tenke positivt på tilværelsen.
- Alle rundt meg sa at det var nok uflaks nå. Selv tenkte jeg at det gjelder det å ta en dag av gangen.
Men bare et halvt år etter at han ble rammet av lynnedslaget, begynte Per Steinar å kjenne smerter og ubehag i mageregionen. Den 8. november 2014 får han påvist kreft, og det blir starten på halvannet år med stråling og cellegift.
- Det var en beintøff tid. Cellegiften gjorde meg slapp, sliten og kvalm. Vekten min ble halvert, og jeg fleipet med at det at det var den mest effektive slankekuren jeg noen sinne hadde forsøkt.
- Mystisk sykdom ødelegger livet mitt
Fremskritt
I løpet av kreftbehandlingen skjedde noe helt uventet vinteren i 2015. Per Steinar, som fra før fikk cellegift for øyet i håp om å få tilbake noe syn, begynte å se litt igjen.
Den 13. april 2015 ble en stor merkedag. Da fikk han tilbake 70 prosent av synet, og nå er det håp om at det kan bli enda bedre etter hvert.
- Det var en stor lettelse å se igjen, selv om jeg var lenket til rullestolen.
Men også på den fronten skjedde det et aldri så lite under få måneder senere.
Reiste seg
- Da våren kom, merket jeg at jeg kunne bevege litt på beina mine. Jeg valgte å ikke si det til noen, men klarte etter hvert sakte, men sikkert å reise meg opp av stolen og gå noen få skritt.
I kalenderen sin har Per Steinar huket av datoen 10. august 2015. Da kunne han parkere rullestolen for godt.
Halsbetennelse ble til helse-mareritt
- Jeg samlet noen gode venner til middag. Jeg satt i rullestolen - og reiste meg plutselig opp. Da skal jeg si deg at det var noen som satte maten i halsen!
- Hvordan forklarer legene at du kunne gå igjen?
- Det hjalp at jeg trente flere ganger i uka, men det tro det eller ei: Kulelynet skal ha ho-vedæren for at jeg nå står på to bein!
Utrolig
- Legene har forklart at nervene i ryggen kom i klem da jeg falt i hagen. Dette gjorde at jeg fikk lammelser. Kulelynet som gikk gjennom kroppen min gjorde at det sakte, men sikkert ble kontakt mellom nervene igjen. De lå ikke lenger i klem!
Per Steinar synes selv det er helt utrolig at kulelynet reddet ham fra lammelsene.
- Lynet slår ned i metall. Jeg har flere ganger tenkt at hvis jeg ikke hadde stått med steikepanna foran komfyren, så hadde jeg ikke blitt truffet. Da hadde jeg ikke blitt blind, men så hadde jeg heller ikke kunne gå igjen. Jeg har mye takke kulelynet for, sier Per Steinar – lykkelig over å både kunne gå og se.
God støtte
Den 20. juni 2016, året etter at rullestolen ble parkert, ble Per Steinar erklært kreftfri. Den lange listen med uhell var forhåpentlig over.
- Jeg har aldri sett på meg selv som et offer. Jeg har aldri syntes synd på meg selv. Det viktigste var å tenke positivt da det røynet på som verst. Men støtten fra gode venner har også vært viktig. Det samme må jeg si om moren min. Hun er helt enestående, sier Per Steinar og gir Inger-Lise Moe (72) en god klem.
Hun er imponert over sønnen som har kjempet seg gjennom all motstanden.
- Jeg er glad du lever, gutten min!
Per Steinar trekker på smilebåndet.
- Jeg pleier å si at det finnes hell i uhell: Mor har fått en helt ny sønn, frisk som en fisk!
LES OGSÅ: - Kroppen hans orket ikke mer
