– I dag er begge jentene mine døde, sier Ove Gudbrandsen (42) fra Ryfoss i Valdres.

– På to år har kreften tatt fra meg halve familien.

Datteren Pernille døde den 5. februar 2018, kona Anne den 23. juli 2020. Begge døde på grunn av uhelbredelig kreft.

Hadde håp

– Anne hadde håp til det siste, om at forskerne skulle finne en kur slik at hun fikk leve videre, forteller Ove stille.

– Hun var ikke klar til å dø. Hun hadde så mye å leve for …

Mor og datter er begravet ved Høre kirke i Valdres. Ove besøker kirkegården utenfor bygdas gamle stavkirke hver eneste dag, slik han og Anne gjorde det etter datterens død.

Det er for kort tid mellom de to dødsfallene til at de fikk ligge i samme grav, men Ove håper det lar seg gjøre å sette gravsteinene så nærme hverandre som mulig.

Sorg og glede

Kirken er den samme hvor Anne og Ove lovet hverandre å leve sammen da de giftet seg i 2009, etter åtte år som kjærester.

Det var også her de lot barn og voksne ta farvel med Pernille i en begravelse der kisten var pyntet med tegninger og ballonger.

– Jeg tror ikke på Gud, så jeg ser det meningsløse når noen sier til meg at det er en mening i det som har skjedd. Anne trodde heller aldri på noe etter døden, men hun håpet hun skulle få møte Pernille likevel. For Anne var det viktigste å være til stede her på jorden, for meg og guttene våre, sier Ove.

– Hun var bare redd for å dø.

Utendørs-begravelse

Korona-restriksjonene gjorde at det var svært begrenset plass til slekt og venner i det gamle kirkerommet under begravelsen.

– Jeg orket ikke tanken på å være den som nektet noen å ta et siste farvel med Anne. Ved hjelp av gode venner rigget vi til seremonien utendørs. En traktorhenger ble pyntet, og Annes kiste sto under åpen himmel. Dermed kunne alle som ville møte opp – og holde nødvendig avstand. Videoopptaket viser en vakker begravelse, med både musikk og taler.

Alene

Huset på Ryfoss virker tomt nå som Anne er borte, og Ove er alene igjen med ansvaret for sønnene.

Stesønnen William (21) studerer i Oslo, yngstemann Noah (14) drømmer om dagen det er hans tur til å gjøre det samme. Men først må han gjøre seg ferdig med skolen, og konfirmasjonen som ble utsatt på grunn av korona.

– Jeg både tror og håper at guttene klarer seg bra. Vi har hatt tid til å forberede oss på dagen vi i det lengste håpet aldri ville komme. Også jeg skal komme meg gjennom og se fremover. Det er fremdeles noen som har bruk for meg, og som skal følges gjennom livet. Men jeg har også behov for å skynde meg langsomt.

- Jeg blir aldri frisk

Overrasket

Annes sykdom gjorde at familien fikk tilbud om egen konfirmasjon for Noah i våres.

– Det var ingen vits. Da var Anne allerede så syk at hun ikke ville hatt noen glede av en festdag. Samtidig var hun en kvinne som overrasket – helt til det siste. Ikke minst da vi snaut tre uker før hun døde gikk en topptur til et sted i nærheten som alltid har betydd mye for oss.

Den utrolige historien om «babyen i containeren»

Ove forteller om en kone som utad gjorde alt for å virke positiv og sterk, for så å være villig til å betale prisen for kraftanstrengelsene når de kom på tomannshånd.

– Anne overrasket alle da jeg i november plutselig fikk beskjed om at hun hadde invitert familie og venner til min forsinkede 40-årsdag. Hun hadde lagt planene i hemmelighet. Planer som også innebar at festarrangøren måtte avslutte kvelden med å få antibiotika intravenøst av hjemmesykepleien.

Pratet for lite

Anne døde hjemme. Smertepumpen tok bort det meste av hennes fysiske smerte, men hun forsonet seg aldri med at resten av livet kunne telles i dager.

– Vi pratet altfor lite om fremtiden det siste året. Det var for vondt å tenke på at vi ikke lenger skulle være to. Og det var jo ingen ting som kunne planlegges. Annes dagsform styrte alt, og hun var fast bestemt på at det var bedre å være hjemme enn på sykehus, sier Ove.

- Pappa husket ikke hva han ville si

Tunge stunder

Han forteller om måneder som sykepleier, om håp og om drømmer, og om hvordan han bar sin stadig svakere kone opp trappen fra stuen til soverommet.

– Vi søkte om trappeheis. Den fikk vi en uke før hun døde. Det gikk langt kortere tid å vedta at den skulle fjernes, sier 42-åringen.

Gledesprisen

Ove forteller om de 19 årene de var kjærester, og trekker frem at halvparten av dem var preget av kreften til Pernille og Anne.

Det var i 2016 svulsten i datteren Pernilles hode ble oppdaget. Se og Hørs lesere ble første gang kjent med den tapre jenta da hun året etter fikk «Prinsesse Ragnhild og Erling Lorentzens Gledespris» på hele 50.000 kroner. Drømmen hennes var å reise til Paris, men for Pernille ble det med drømmen da hun etterhvert fikk forbud mot å fly.

Halsbetennelse ble til helse-mareritt

Delte rom

Hun var kritisk syk da Se og Hør i 2018 fortalte den gripende historien om hvordan dødssyke Pernille delte rom med sin kreftsyke mor.

Mamma Anne hadde kreft av typen osteosarkom, etter først å ha blitt helbredet for livmorhalskreft og erklært frisk. Men selv om Anne har hatt to typer kreft, er det nå enkelte som antyder at den siste krefttypen skyldes senskader etter stråling.

– Det var ikke så mye håp som skulle til før Anne følte at dagen vår var reddet. Gleden var stor da hun som den første i Norge fikk prøve en ny type immunterapi, og skuffelsen var desto større da den ikke virket på henne.

En million kroner

Anne og Ove valgte tidlig å være åpne om sykdommen som rammet familien. Ove har tatovert Kreftforeningens sløyfe på en stor «P» på venstre underarm, omkranset av forbokstavene til familiens øvrige medlemmer.

De siste årene har han også brukt mye tid på å samle inn penger, kanskje så mye som en million kroner til sammen, til forskning på sykdommen som har kostet jentene hans livet.

Ærlig om kreften

Viktig oppfordring

– Det er for sent for Pernille og Anne, men det kan aldri forskes nok på hvordan kreft kan helbredes, sier Ove.

– Jeg er villig til å gjøre absolutt alt hvis det kan hindre andre i å oppleve det samme som meg. I dag har det kommet en vaksine mot livmorhalskreft, som er diagnosen hele vårt kreftmareritt startet med. Men det aller viktigste unge kvinner kan gjøre, er å gå til regelmessige undersøkelser.

#sjekkdeg-kampanjens budskap er enkelt: Ring legen, ta livmorhalsprøve, unngå livmorhalskreft.

Foto: Svend Aage Madsen, Tor Lindseth og Privat

LES OGSÅ: «Er du blitt blind ennå?»