KJÆRT MINNE: Før han ble dement var Lars Kåre en pappa som elsket barna sine, og som var stolt av alt datteren Sandra gjorde.
 Foto: PRIVAT/SE OG HØR
KJÆRT MINNE: Før han ble dement var Lars Kåre en pappa som elsket barna sine, og som var stolt av alt datteren Sandra gjorde. Foto: PRIVAT/SE OG HØRVis mer

- Jeg gruet meg hver gang jeg skulle bo hos pappa

Farens oppførsel skapte varige sår i et barnesinn. Først etter hans død forsto datteren Sandra hvorfor han stadig var så slem mot henne.

SEOGHØR.NO: Sandra Rogne (28) fra Brattvåg på Sunnmøre kjemper mot følelsene når hun hører folk snakke om hennes far som døde for fem år siden.

Lars Kåre Rogne var et populært æresmedlem av idrettslaget, han var fotballdommer i eliteserien, musiker, lærer, journalist og programleder.

– Hans gamle venner forteller meg om en helt annen mann enn han jeg kjente som pappa, sier Sandra.

TØFF OPPVEKST: Sandra Rogne vokste opp med en far som skjelte henne ut ved den minste anlending. I voksen alder fikk hun vite at det var en sjelden form for demens som gjorde faren alvorlig syk. Foto: CURT HJERTSTEDT/SE OG HØR
TØFF OPPVEKST: Sandra Rogne vokste opp med en far som skjelte henne ut ved den minste anlending. I voksen alder fikk hun vite at det var en sjelden form for demens som gjorde faren alvorlig syk. Foto: CURT HJERTSTEDT/SE OG HØR Vis mer

– For meg var han kun en far som aldri var fornøyd, en som kritiserte meg og rakket ned på meg ved den minste anledning. Han brydde seg overhodet ikke om hvordan jeg hadde det. Ikke engang når oppførselen hans fikk meg til å gråte gikk det innpå ham, sier Sandra.

Gruet seg

Hun var i begynnelsen av tenårene da faren hennes endret oppførsel. Slekt og venner brukte skilsmissen som en unnskyldning og forklaring på hvorfor han var sint og irritert.

– Som skilsmissebarn bodde jeg hos pappa annenhver helg. Jeg gruet meg og var nervøs på forhånd. Da jeg var hos ham gikk jeg alltid på tå hev. Jeg visste liksom aldri hva galt jeg hadde gjort før jeg ble skjelt ut, forteller Sandra.

DOMMEREN BLE DEMENT: Lars Kåre Rogne var en kjent fotballdommer i eliteserien.  Foto: PRIVAT/SE OG HØR
DOMMEREN BLE DEMENT: Lars Kåre Rogne var en kjent fotballdommer i eliteserien. Foto: PRIVAT/SE OG HØR Vis mer

Lars Kåre var aldri fysisk voldelig mot datteren sin – mishandlingen var verbal.

– Han sa jeg var stygg, dum og udugelig. Han var som et lite barn som ikke mangler sperrer når han ble sint. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alvorlig syk

Sandra var 21 år gammel da hun første gang hørte at det var en medisinsk årsak til farens endrede personlighet.

– Pappa var 52 år gammel da legene stilte diagnosen frontotemporal demens, også kalt frontallapp demens. Det ble oppdaget da han ble lagt inn på Ullevål sykehus med alvorlige fysiske skader etter to trafikkulykker på kort tid, sier Sandra.

Holder foredrag

Hun er i dag engasjert i arbeidet Nasjonalforeningen for folkehelsen driver for å informere om demens. Hun holder foredrag og har startet pårørendegruppe for unge.

AKTIV: Lars Kåre Rogne (1956 - 2010). Før han ble syk rakk han å bli æresmedlem av idrettslaget, fotballdommer i eliteserien, musiker, lærer, journalist og programleder.  Foto: PRIVAT/SE OG HØR
AKTIV: Lars Kåre Rogne (1956 - 2010). Før han ble syk rakk han å bli æresmedlem av idrettslaget, fotballdommer i eliteserien, musiker, lærer, journalist og programleder. Foto: PRIVAT/SE OG HØR Vis mer

Sandra deler sin sterke historie i håp om at det vil få andre til å forstå hvorfor faren hennes endret oppførsel.

– De fleste tenker på Alzheimer og demens som noe som rammer gamle mennesker. Men pappas form for demens påvirker ikke hukommelsen. Den rammer den delen av hjernen som styrer dømmekraft, selvinnsikt og empati overfor andre mennesker. Den syke personen mangler som oftest forståelse for at hun eller han har problemer og trenger hjelp.

Vanskelig for moren

Alt med pappa skjedde innenfor husets fire vegger.

- Jeg håpet det ville forbli en hemmelighet så lenge jeg ikke sa noe. Samtidig merket jeg at mamma ble lei seg når jeg var trist, så det var ikke bestandig jeg sa noe til henne, sier Sandra.

Mamma Tove Fylling Koch (51) visste hvordan det var å bli skjelt ut uten forvarsel, og så på datteren at noe var galt.

– Jeg hadde mer enn en alvorsprat med min eksmann om det som skjedde. Samtidig var jeg redd for å ta altfor hardt tak i problemet – av frykt for at det skulle bli vanskeligere for Sandra og broren neste gang. Men jeg fikk ham til å oppsøke lege for å bli undersøkt, uten at noe ble oppdaget, sier Tove til Se og Hør.

MUSIKER: Lars Kåre var en populær musiker, som gjerne spilte til dans med guttene i bandet Midt-Norge. Foto: PRIVAT/SE OG HØR
MUSIKER: Lars Kåre var en populær musiker, som gjerne spilte til dans med guttene i bandet Midt-Norge. Foto: PRIVAT/SE OG HØR Vis mer

Hun har hørt Sandras foredrag, og er stolt av hvordan datteren nå bruker sin historie til å hjelpe andre.

Livredd

Sandra skulle ønsket at en lærer eller helsesøster hadde tatt seg tid til å snakke med henne, og spurt om hvorfor også hun endret oppførsel.

– Jeg som var flink på skolen, ble etter hvert en stille og redd elev. Jeg var livredd for å gjøre feil, og fikk det vanskeligere i noen fag.

Det gikk noen år før Sandra våget å betro seg til nære venninner.

– De har støttet meg i ettertid, men det er ikke alltid så enkelt for andre å forstå hva vi gikk igjennom. 

Sang i begravelsen

Hennes far ble bare 54 år gammel. Han flyttet hjem til Brattvåg noen måneder før han døde. Da satt han i rullestol, stemmen var nesten borte, og han hadde vanskeligheter med å kommunisere med omverdenen.

TILGIVELSE: Sandra har alltid vært glad i å synge, men hun havnet i et mareritt hun ikke hadde muligheter til å forstå da hennes far Lars Kåre Rogne endret oppførsel på grunn av demens. Hun har tilgitt sin far, og sang i begravelsen hans.  Foto: PRIVAT/SE OG HØR
TILGIVELSE: Sandra har alltid vært glad i å synge, men hun havnet i et mareritt hun ikke hadde muligheter til å forstå da hennes far Lars Kåre Rogne endret oppførsel på grunn av demens. Hun har tilgitt sin far, og sang i begravelsen hans. Foto: PRIVAT/SE OG HØR Vis mer

– Jeg visste han var syk, men hadde aldri forventet at døden skulle komme så fort. Sinnet jeg husket med gru var borte, det var liksom bare skallet av pappa igjen. Han døde i stolen sin mens han så Brasil spille VM-kamp i fotball, sier Sandra, som sang i farens begravelse.

Bitter

– Den første tiden etter at han fikk demens-diagnosen sin var jeg bitter, det ga ham liksom en unnskyldning for oppførselen hans. Men han er tilgitt. De var sykdommen som gjorde at han ikke var seg selv, og som fikk ham til å være en annen enn den han ønsket å være. Likevel kan jeg aldri glemme det som har skjedd. Det er noe jeg alltid vil bære med meg. Heldigvis sa jeg aldri til pappa at jeg hatet ham.

En ny frykt

Sandra vil alltid være preget av de vanskelige årene i oppveksten, så hun er glad for at Nasjonalforeningen samler inn midler til forskning på demens.

ENGASJERT: Sandra  er i dag engasjert i arbeidet Nasjonalforeningen for folkehelsen driver for å informere om demens. Foto: CURT HJERTSTEDT/SE OG HØR
ENGASJERT: Sandra er i dag engasjert i arbeidet Nasjonalforeningen for folkehelsen driver for å informere om demens. Foto: CURT HJERTSTEDT/SE OG HØR Vis mer

– Jeg ligner på pappa, og føler at jeg har arvet mange av evnene hans. Samtidig har det i perioder gjort meg livredd for at også jeg skulle bli syk, akkurat som ham. Særlig i situasjoner hvor jeg blir sint, eller føler at jeg reagerer på en måte som gjør at jeg tenker på faren min. Frontallapp demens kan nemlig være arvelig, men i mitt tilfelle er det heldigvis ingen ting som tyder på at jeg kommer til å bli rammet, sier Sandra.

Fakta om demens

Demens

  • I dag har over 70 000 i Norge demens. 300 000 er pårørende.
  • I tiårene som kommer vil antallet dobles, dersom vi ikke lykkes med å løse demensgåten.
  • Skyldes sykdom eller skade i hjernen, ikke naturlig aldring.
  • Opptrer oftest i høy alder, men rammer også yngre mennesker.
  • Vanlige symptomer er sviktende hukommelse og problemer med språket.
  • Mange opplever endringer i humør og væremåte.
  • Vanlig å bli gradvis blir dårligere.
  • Alzheimers sykdom er den vanligste typen.
  • Det finnes fortsatt ingen kur.
  • Mange som har demens mangler diagnose.

Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen