- Han beholdt håpet til det siste

Marcus sovnet stille inn mens kreftcellene hadde overtaket. Kroppen hadde fått nok.

GA ALT: Marcus var optimist helt til det siste. Mamma Hanne gjorde en imponerende innsats for å redde sønnen, men den aggressive kreften lot seg ikke stoppe. Dette bildet er tatt i 2018. Foto: Espen Solli
GA ALT: Marcus var optimist helt til det siste. Mamma Hanne gjorde en imponerende innsats for å redde sønnen, men den aggressive kreften lot seg ikke stoppe. Dette bildet er tatt i 2018. Foto: Espen Solli Vis mer

- Jeg kjenner et tomrom som ingen kan fylle. Men samtidig føler jeg en lettelse over at Marcus fikk slippe nå.

STERK HISTORIE: Marcus sin familie deler den tøffe historien i Se og Hørs påskenummer. Foto: Faksimile fra Se og Hør
STERK HISTORIE: Marcus sin familie deler den tøffe historien i Se og Hørs påskenummer. Foto: Faksimile fra Se og Hør Vis mer

Hanne Dokken (42) har mistet den eldste i barneflokken sin, som telte tre gutter og en jente. En tøffere start på det nye året kunne hun knapt få da sønnen sovnet inn 28. januar.

Marcus døde hjemme, med mamma Hanne, pappa Finn (49) og søsknene Tobias (13), Thomas (15) og Julie (17) rundt seg.

Hodesmerter

Se og Hør har i to reportasjer siden 2018 fortalt historien om den alvorlig kreftsyke tenåringen fra Maura ved Gardermoen. En morgen i oktober 2017 våknet Marcus med sterke smerter i hodet og nakken.

- Jeg hadde synsforstyrrelser, nedsatt hørsel og vanskeligheter med å snakke, fortalte han til Se og Hør.

Kroppstemperaturen var 34,7 grader - og han svettet mens smertene herjet i tenåringskroppen.

Han var innom både legevakten og lokalsykehuset. Ingen fattet mistanke om at Marcus var alvorlig syk.

Lå i klem

En lege mente Marcus kunne ha blitt smittet av hjernehinnebetennelse. Tenåringen holdt seg hjemme fra skolen et par dager, men smertene slapp ikke taket.

Nye undersøkelser, blant annet CT av hode og nakke, ga ikke noe klart svar. Derimot avdekket en MR-undersøkelse at noe var galt med sentralnervesystemet.

Han ble sendt videre til Rikshospitalet. Svaret der var nedslående.

- Vi fikk vite at Marcus hadde en kreftsvulst i ryggmargen. Tumoren lå i klem og hadde forårsaket hode- og nakkesmertene på grunn av økt trykk fra spinalkanalen. Allerede neste dag ventet en 13 timer lang operasjon - det var helt surrealistisk, forteller mamma Hanne.

HYPPIG INNLAGT: Marcus gjennomgikk flere operasjoner og kreftkurer. Til slutt klarte ikke kroppen mer. Foto: Privat
HYPPIG INNLAGT: Marcus gjennomgikk flere operasjoner og kreftkurer. Til slutt klarte ikke kroppen mer. Foto: Privat Vis mer

Ble lam

For Marcus ble livet snudd på hodet. Det tok bare ti dager fra han våknet med smertene, til kreftdiagnosen ble stilt. Etter at svulsten ble fjernet, hadde han håp om at det skulle gå bra - men slik gikk det ikke.

For etter at Marcus hadde vært på opptrening, begynte beina å svikte. Nevrologen trodde at det var et arrvev som måtte fjernes.

Isteden viste det seg å være en ny og langt mer aggressiv svulst som ekspertene aldri tidligere hadde sett. Dermed ble Marcus operert på nytt.

OPERERT: En svulst i ryggraden ga Marcus sterke hode- og nakkesmerter. Senere dukket en ny og enda hissigere svulst opp. Foto: Privat
OPERERT: En svulst i ryggraden ga Marcus sterke hode- og nakkesmerter. Senere dukket en ny og enda hissigere svulst opp. Foto: Privat Vis mer

Da han våknet, kom enda et sjokk: Han var lam fra brystet og ned. Ingen medisin.

- Det gikk bare to uker fra jeg kom hjem fra opptrening, til jeg våknet opp lam i sykehussengen. Jeg har fått beskjed om at jeg må belage meg på at lammelsene vil være permanent, fortalte han.

Mamma Hanne jobbet for at Marcus skulle få en persontilpasset kreftbehandling, såkalt Caris Molecular Intelligence.

Marcus ble behandlet med legemiddelet Nexavar, en behandling som så langt ikke godkjent av norske helsemyndigheter. Derfor måtte familien betale 50 000 kroner i måneden - av egen lomme. Venner av familien satte i gang en innsamling, og totalt kom det inn 400 000 kroner.

MIDTPUNKTET: Marcus huskes for sitt lune, rolige vesen. Da Se og Hør besøkte familien i 2018 fortalte søsknene Thomas (t.v.), Tobias og Julie at de så opp til storebroren, og lot seg inspirere av ham. Foto: Espen Solli
MIDTPUNKTET: Marcus huskes for sitt lune, rolige vesen. Da Se og Hør besøkte familien i 2018 fortalte søsknene Thomas (t.v.), Tobias og Julie at de så opp til storebroren, og lot seg inspirere av ham. Foto: Espen Solli Vis mer

Levde på overtid

- Vi er så takknemlige og ydmyke for at så mange mennesker valgte å bry seg ved å støtte oss i den krevende tiden. Det gjorde at Marcus fikk leve over ett år ekstra, sier Hanne.

Familien reiste i fjor til spesialister i Finland, der Marcus gikk gjennom fem kurer med cellegift. Han hadde høy hvilepuls, og behandlingen var tøff for ham.

Planen var å reise til USA i januar i år for å starte med ONC201, et biologisk medikament som hadde god match med krefttypen til Marcus. Men så langt kom han ikke.

Tilstanden hans forverret seg kort tid før avreise.

- Vi så at Marcus ble betydelig dårligere én uke før han døde. Han ble mer medtatt av cellegiften, men likevel var han standhaftig og klar på at han skulle stå på videre. Jeg tror kanskje ikke at han forsto hvor kritisk det begynte å bli, sier Hanne.

Kjøpte gaver

Det tok likevel ikke lang tid før familien visste at Marcus innså hvilken vei det bar.

- Marcus var ikke redd for å dø. Det viste han da han ba meg kjøpe konfirmasjonsgave fra ham til de to brødrene sine. Marcus skjønte at han aldri ville få oppleve den store dagen deres, forteller Hanne.

Det var også sterkt for de nærmeste å høre at han - som hadde hele livet foran seg - fortalte foreldrene sine hvem han ønsket skulle bære kisten.

- Midt i egen sykdom hentet gutten vår styrke til å si hvordan han ville ha det når han gikk ut av denne verden, forteller en rørt mamma Hanne.

KREFT: Duane «Dog» Chapman forteller om tapet av kona Beth, som døde av kreft. Video: Splash Vis mer

Ingen visste når dagen ville komme, men at det nærmet seg må Marcus har følt på kroppen. Flere runder med operasjoner og cellegiftkurer ga ikke det resultatet han selv og familien hadde håpet på.

Musikk

I denne siste tiden av sitt liv fant Marcus både trøst og håp i sangene til Hanne Sørvaag (40).

- Han fikk en indre ro. Marcus hørte på sangene om og om igjen, forteller foreldrene. Marcus hadde aldri møtt artisten, men det var hun som sang i begravelsen hans 7. februar.

Hanne Sørvaag lot seg berøre av at unggutten hentet styrke i hennes sanger.

- Det ga mening at det var nettopp Hanne Sørvaag som ga gutten vår den siste musikalske reise inn i drømmeland. For meg kjentes det godt å sitte i kirken og lytte til melodiene, sier mamma Hanne.

FAVORITT: Sangene til Hanne Sørvaag fikk en spesiell betydning for Marcus da han var syk. Derfor sa den folkekjære artisten ja til å synge i begravelsen. Foto: Privat
FAVORITT: Sangene til Hanne Sørvaag fikk en spesiell betydning for Marcus da han var syk. Derfor sa den folkekjære artisten ja til å synge i begravelsen. Foto: Privat Vis mer

- Det er mye sorg i det å miste sitt eget barn, men i kirken følte jeg også en takknemlighet for alt vi og Marcus hadde opplevd sammen. Marcus og hans tre søsken var nært knyttet til hverandre.

- Søsknene mine betyr alt for meg nå. De er med på å holde motet mitt oppe, fortalte Marcus i det første Se og Hør-intervjuet.

- Han kan jo ikke gå, men den flotte personligheten hans er heldigvis den samme, kommenterte søsteren Julie mens de yngste brødre nikket.

Et forbilde

Nå levner ingen av søsknene tvil om at de bærer med seg Marcus i hjertene sine.

- Han var en storebror som lærte oss om livet. Marcus viste oss ikke bare hva motgang er, men hvordan du takler det. Vi har sett ham gråte og være lei seg, men aldri sint. Marcus var alltid optimist.

TØFF TID: Thomas (t.v.), Tobias og mamma Hanne kjenner på et tomrom og savn etter Marcus. Hunden Nova merker også at en i familien er borte. Foto: Espen Solli
TØFF TID: Thomas (t.v.), Tobias og mamma Hanne kjenner på et tomrom og savn etter Marcus. Hunden Nova merker også at en i familien er borte. Foto: Espen Solli Vis mer

Søsknene og foreldrene forteller at Marcus aldri var bitter over å være dødssyk.

- Han fikk oss til å leve dagen i dag som om det skulle være den siste. Marcus ga oss perspektiv på livet ved å være den han var; full av tro, håp og kjærlighet. Det gjør det mer meningsfylt for oss å gå veien videre uten Marcus. Han har satt dype spor etter seg.

LES OGSÅ: Avslører psykisk lidelse