TRØSTET PAPPA: – Jeg ble trist da pappa sa at også han var syk, og visste jo hva han hadde i vente, sier Espen. Også for Egil var stamcelletransplantasjonen vellykket. Selv om energien er redusert, er han for lengst tilbake i full jobb som blikkenslager hos Dahle Blikk i Trondheim. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR
TRØSTET PAPPA: – Jeg ble trist da pappa sa at også han var syk, og visste jo hva han hadde i vente, sier Espen. Også for Egil var stamcelletransplantasjonen vellykket. Selv om energien er redusert, er han for lengst tilbake i full jobb som blikkenslager hos Dahle Blikk i Trondheim. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØRVis mer

Først fikk Espen kreft – så ble pappa syk

Trondheimsgutten fikk kreft på 8 års-dagen sin. Tre år senere fikk pappa Egil en ny dramatisk beskjed fra legen.

SEOGHØR.NO: Hege Aalberg Markovic (44) og ektemannen Egil Markovic (45) fra Trondheim glemmer aldri 8-årsdagen til sønnen Espen (nå 15).

29. mai 2008 fikk sønnen deres «gaven» ingen ønsker seg – den endelige beskjeden om at kreft var årsaken til at han i måneder hadde følt seg slapp med feber.

– Vi prøvde å feire dagen som normalt, men diagnosen la absolutt en demper på stemningen. Det var som om Espen ble mimikkløs av frykt for det han hadde i vente, sier Hege.

Mistanken om at noe var alvorlig dukket opp da sønnen stadig fikk hyppige frostanfall. Så dukket det opp hovne, blå og røde flekker over hele kroppen. Men det tok lang tid før noen oppdaget at Espen hadde myelodysplastisk syndrom (MDS) – en form for leukemi som sjelden rammer barn.

DRØMMEDAG: Sommeren 2015 var Hege Aalberg Markovic og sønnen Espen med "Drømmeflyet" til Dyreparken i Kristiansand. Hun har tatovert sønnenes navn på armen sin. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR
DRØMMEDAG: Sommeren 2015 var Hege Aalberg Markovic og sønnen Espen med "Drømmeflyet" til Dyreparken i Kristiansand. Hun har tatovert sønnenes navn på armen sin. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR Vis mer

Beinmarg

Cellegift virker ikke på denne kreftformen, som skader de opprinnelige «morcellene» i beinmargen. Jakten på en donor tok nesten seks måneder.

– Det var en grusom tid. Gutten min var for syk til å være på sykehuset. Han ble behandlet hjemme i håp om at sykdommen kunne holdes i sjakk, sier Hege.

Hun minnes dagene med gru der hun blar gjennom dagbøkene hun førte mens sønnen var syk.

– Vi var livredde for at han skulle dø fra oss. Sykdommen hadde utviklet seg over flere år. Både blodplater og blodceller var ødelagt da diagnosen ble stilt, sier Hege.

– Heldigvis hadde du meg – som kunne trøste deg, sier Espen.

PAPPAGUTT: Espen fikk kreft på 8 års-dagen sin. Han var glad pappa Egil fikk være sammen med ham på Rikshospitalet da han fikk ny beinmarg i november 2008. Få år senere var rollene byttet om. Foto: PRIVAT/SE OG HØR
PAPPAGUTT: Espen fikk kreft på 8 års-dagen sin. Han var glad pappa Egil fikk være sammen med ham på Rikshospitalet da han fikk ny beinmarg i november 2008. Få år senere var rollene byttet om. Foto: PRIVAT/SE OG HØR Vis mer

Siste utvei

Stamcelletransplantasjon er ofte siste mulighet for å få en kreftpasient frisk.

– Norske leger er flinke, men ingen våget å garantere at vi fikk gutten vår levende med hjem fra Rikshospitalet, sier Hege.

– Selve transplantasjonen med ny beinmarg var ikke så ille, sier Espen, som fikk hjelp av en ukjent donor i USA.

HJEM TIL JUL: Espen alvorlig syk, men også fornøyd da han fikk noen timers permisjon fra sykehuset for å feire julaften 2008 sammen med familien  sin. Foto: PRIVAT/SE OG HØR
HJEM TIL JUL: Espen alvorlig syk, men også fornøyd da han fikk noen timers permisjon fra sykehuset for å feire julaften 2008 sammen med familien sin. Foto: PRIVAT/SE OG HØR Vis mer

Han husker ikke husker stort fra ukene på isolat, annet enn at det var kjedelig.

– Ingen kom på besøk, uten at det gjorde så veldig mye. Jeg hadde mer enn nok med å bli frisk.


Overlevde

Espen overlevde både kreft, behandling og komplikasjoner i form av en alvorlig lungebetennelse.

Men han er også et bevis på at livet som kreftoverlevende har en pris som aldri kommer frem i noe sykehusregnskap.

– Jeg har vært redd for å dø, og er ofte engstelig for at kreften skal komme tilbake. Men nå handler det om å komme gjennom hverdagen, sier 15-åringen.

Lungene er ødelagt

Flere ganger i døgnet må han sitte i ro, for å ta medisiner gjennom et forstøverapparat.

Han har også problemer med tørre øyne, og med at kreftene fort tar slutt.

– Det er sjelden noen ringer på for å spørre om vi skal finne på noe. Jeg savner vennene mine.

Derfor betyr arrangementene til Barnekreftforeningen og helgens «Hockey Mot Kreft» ekstra mye. De sørger for opplevelser og gleder i hverdagen, sier Espen som går i 10.-klasse ved Sunnland ungdomsskole i Trondheim.

– Jeg har mye fravær, og orker sjelden å være på skolen mer enn et par timer.

Far ble syk

Tre år etter at Espen var ferdig med sin kreftbehandling, oppsøkte pappa Egil lege. Blikkenslageren følte seg ikke syk, men stadig flere blåmerker gjorde at han for sikkerhets skyld ville ta en ekstra sjekk.

– Den kvelden de ringte fra sykehuset, håpet jeg først at det var fra Vikinglotto. Men det viste seg at blodplatene mine var så dårlige at jeg risikerte å blø i hjel hvis jeg skadet meg, sier Egil om sjokkbeskjeden han fikk i påsken 2012.

– Jeg måtte til behandling med det samme.

TØFFE TIDER: Hege Aalberg Marcovic fra Trondheim opplever alle mødres mareritt. Sønnen Espen var åtte år gammel da han fikk den sjeldne kreftformen Myelo Dysplastisk Syndrom (MDS), som bare kan behandles med transplantasjon av ny beinmarg. Så fikk ektemannen Egil samme type kreft - og behandling. Nå har også sønnen Håkon fått diagnosen - men han er foreløpig ikke så syk at han må transplanteres. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR
TØFFE TIDER: Hege Aalberg Marcovic fra Trondheim opplever alle mødres mareritt. Sønnen Espen var åtte år gammel da han fikk den sjeldne kreftformen Myelo Dysplastisk Syndrom (MDS), som bare kan behandles med transplantasjon av ny beinmarg. Så fikk ektemannen Egil samme type kreft - og behandling. Nå har også sønnen Håkon fått diagnosen - men han er foreløpig ikke så syk at han må transplanteres. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR Vis mer

Hege husker kvelden som om det var i går. Hun hadde sin første vakt som hjelpepleier igjen etter Espens sykdom.

– Det var som å starte på nytt.

Tilbake i jobb

Da MDS er en sjelden form for kreft, er det enda sjeldnere at far og sønn får samme diagnose.

REDD FOR AT SYKDOMMEN SKULLE KOMME TILBAKE: - Jeg har vært redd for å dø, og er ofte engstelig for at kreften skal komme tilbake. Men nå handler det om å komme gjennom hverdagen, sier Espen til Se og Hør. Foto: Privat
REDD FOR AT SYKDOMMEN SKULLE KOMME TILBAKE: - Jeg har vært redd for å dø, og er ofte engstelig for at kreften skal komme tilbake. Men nå handler det om å komme gjennom hverdagen, sier Espen til Se og Hør. Foto: Privat Vis mer

– Jeg var på en måte forberedt. Kreft er vanlig dødsårsak i familien. Nå var det min tur til å gå i gang med frisk mot, og en innstilling om at det ville gå bra. Samtidig er det klart jeg gruet meg. Jeg var gjennom noen psykiske nedturer, og visste jo hvordan det kunne gå, sier Egil.

Donor med riktig beinmarg ble funnet på rekordtid, men Egil måtte for det meste være alene på sykehuset. Hege hadde mer enn nok med å være hjemme med Espen.

– Jeg ble trist da pappa sa at også han var syk, og visste jo hva han hadde i vente, sier Espen.

Også for Egil var stamcelletransplantasjonen vellykket. Selv om energien er redusert, er han for lengst tilbake i full jobb som blikkenslager hos Dahle Blikk i Trondheim.

 
Vondt å vente

Da også storebror Håkon (20) nylig fikk beskjed om at legene ser at noe er galt i beinmargen hans, ble det antydet at årsaken kan være en arvelig genfeil.

– Jeg har ikke fått kreftdiagnosen ennå. Men beskjeden om at også jeg vil få det, var tung, sier Håkon.

20-åringen minnes med gru hvordan det var da lillebroren og faren var syke.

– Ventetiden er forferdelig. Nå er det ikke lenger et spørsmål om jeg blir syk, men når. Sykdommen kan ikke forebygges, og jeg gruer meg til neste gang jeg skal ta blodprøve. Likevel håper jeg at det tar noen år før den bryter ut.

Donor er funnet

Familiens unike sykdomshistorie gjør at det allerede er funnet en donor med beinmarg som passer Håkon. Men selve transplantasjonen utsettes til det ikke lenger er noen annen utvei.

BRØDRENE: Espen vet hva storebror har i vente. Familiens unike sykdomshistorie gjør at det allerede er funnet en donor med beinmarg som passer Håkon. Men selve transplantasjonen utsettes til det ikke lenger er noen annen utvei. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR
BRØDRENE: Espen vet hva storebror har i vente. Familiens unike sykdomshistorie gjør at det allerede er funnet en donor med beinmarg som passer Håkon. Men selve transplantasjonen utsettes til det ikke lenger er noen annen utvei. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR Vis mer

– Det vil helst gå bra, men det er ingen garantier for at det blir vellykket, sier Håkon, og ser bort på moren.

– Det har fortsatt ikke gått opp for meg at alle guttene mine kan få kreft, sier Hege.

– Også jeg har mine tunge stunder. Men for deres skyld er jeg nødt til å holde meg sterk.

LES OGSÅ: MS-syke Daniel drømmer om å gå igjen

Lik Se og Hør på Facebook

Meld deg på vårt kjendisvarsel! Ønsker du siste nytt om kjendis og underholdning rett i innboksen? Meld deg på vårt kjendisvarsel og få siste nytt rett i innboksen.