DYKTIG RYTTER: Martine trives fortsatt best når hun er i stallen.I dag rir hun spranghesten «Troy Teemer».  Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR
DYKTIG RYTTER: Martine trives fortsatt best når hun er i stallen.I dag rir hun spranghesten «Troy Teemer». Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØRVis mer

Fikk senskader etter at hun vant over kreften

Fem år etter at hun ble erklært frist, sliter Martine med å komme tilbake til en normal hverdag.

SEOGHØR.NO: Martine Enerstvedt (17) fra Saltrød i Arendal var bare 9 år gammel da hun i 2007 fikk beskjed om at hun hadde kreft. Det er allerede fem år siden hun ble erklært frisk, men 17 åringen blir daglig minnet på at også det å overleve har sin pris.

- Jeg føler meg bestandig sliten, og orker ikke fulle skoledager. Og det rare er at jeg aldri føler meg uthvilt, jeg er tom for energi uansett hvor mye jeg sover, sukker 17-åringen.

Tilstanden heter «fatigue», og er en kjent bivirkning for folk som har kjempet seg gjennom en kreftkamp med cellegift.  I tillegg klager Martine over smerter i leddene, og hun har problemer med å konsentrere seg.

- Men det kunne likevel vært mye verre, sier Martine.

KJEMPET SAMMEN: Foreldrene Kenneth og Inger Marie Enerstvedt glemmer aldri dagen de skjønte at Martine var alvorlig syk. I dag gleder de seg over at hun er kreftfri. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR Vis mer

Fryktet influensa

Foreldrene Kenneth (43) og Inger Marie Enerstvedt (43) glemmer aldri dagen de fikk beskjed om at datteren deres var alvorlig syk.

FRISK - MEN SLITEN: Martine er i dag 17 år, men senskadene etter behandlingen gjør at hun føler seg helt tom for energi. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR Vis mer

 
- Hun hadde hanglet i lenger tid, og klaget stadig oftere over at hun var sliten, forteller pappa.
 
- Vi hadde en mistanke om at kroppen hennes hadde for lite jern, og at hun brygget på en influensa. Heldigvis tok vi henne for sikkerhets skyld med til lege, sier mamma.
 
Martine kom til lege i tide. Prøvene viste at hun hadde for lite blod, men også at tegn på at hun var alvorlig syk.  Hun fikk en blodoverføring med det samme.
 
- Legen var sikker på at hun hadde kreft, men våget ikke si hvilken type det var før hun fikk tatt ytterligere prøver i Oslo.


Tøff behandling

Prøvene viste at Martine hadde Akutt Lymfatisk Leukemi (ALL) og hun startet behandlingen med høydosecellegift med en gang.
 
- Jeg husker ikke så veldig mye annet enn at jeg ble kvalm og kastet opp. Og at det var hyggelig når jeg hadde krefter til å gå inn på spillerommet for å tegne, forteller 17-åringen.

- Fikk også parykk da håret forsvant, men den likte jeg aldri å bruke.
 
Foreldrene beskriver de årene datteren var under behandling som å leve i en boble. Og de er åpne om at utfallet lett kunne blitt annerledes.
 
- Vi pendlet mellom sykehuset i Arendal og Rikshospitalet. Så ble hun plutselig veldig syk med voldsomme utslett over hele kroppen.  Årsaken viste seg å være en streptokokk-infeksjon i området rundt CVKen hun fikk medisiner gjennom. En stund fryktet vi at Martine ville bli en av få som ikke overlevde kreftbehandlingen, sier Inger Marie.
 
- Men det gikk heldigvis godt.

Fikk hest

Se og Hørs lesere ble første gang kjent med Martine da hun var 11 år gammel. Hun var midtveis i kampen mot kreften, og fortvilet fordi hennes elskede hest, fjordingen «Prins» skulle selges.

Hesten var Martines beste venn og fortrolige, og stundene i stallen var viktigere enn all verdens medisiner. Hun levde i frykt da hun forsto at hun risikerte å bli skilt fra bestevennen sin.

GLADMELDINGEN: Gledestårene rant da kreftsyke Martine som 11-åring fikk hesten "Prins" i gave fra Se og Hør. Foto: SE OG HØR Vis mer


 
«Hesten sto øverst på ønskelisten min, men jeg hadde ikke mer enn 3000 kroner på sparebøssen», sa ungjenta den gang til Se og Hør.
 
Hun liker fremdeles å kjenne på lykkefølelsen hun fikk da Se og Hørs nisse kom ridende - med klar beskjed om at Gladmeldingen ga henne «Prins» i julegave.
 
- Jeg tror jeg ble så glad som det er mulig å bli, stråler Martine.

DYKTIG RYTTER: Martine trives fortsatt best når hun er i stallen.I dag rir hun spranghesten «Troy Teemer». Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR Vis mer

- Den hesten betød alt for meg. Han var min motivasjon til å fortsette kampen mot kreften, og til å klare hverdagen. Stallen var det eneste fristedet jeg hadde. Der hadde jeg «Prins», som bestandig forsto meg.

Dyktig rytter

Arendals-jenta trives fortsatt best når hun er i stallen. Fjordingen «Prins» er solgt, og byttet ut med spranghesten «Troy Teemer». Martine driver med feltritt, og ekvipasjen har allerede høstet noen flotte premier.
 
- Hesten elsker å hoppe over stokker og trær, men feltritt innebærer også dressur, forklarer Martine, som likevel holder seg oppdatert om hvordan «Prins» har det.
 
Hun går på Sam Eyde videregående skole i Arendal, på studieretning helse og oppvekst.
 
- Min store drøm er å bli sykepleier, erklærer hun.
 
Både hun og foreldrene er innforstått med at det vil ta tid før hun når dette målet. For selv om Martine har overlevd kreften, gjør senskadene at hun ikke orker hele skoledager.
 
- Heldigvis er livet i stallen fremdeles verdens beste medisin. For selv om hun sover i bilen når vi kjører henne til og fra ridetimene, finner hun alltid frem overskudd når hun koser seg i salen, sier Kenneth.
 
Martine var innstilt på at alt skulle bli som før da de erklærte meg frisk. Så det er klart jeg er skuffet, og av og til ønsker at kreften kom tilbake. Da ville folk i det minste hatt større forståelse for hvorfor jeg er sliten.  Det hender også at jeg drømmer om å våkne, og kjenne hvordan kroppen min igjen er full av energi.

LES OGSÅ: Først fikk Espen kreft - så ble pappa syk