Marthe Catalina Dagslet-Kjendseth (29) fra Tønsberg fikk minner for livet da hun i 2010 var på skoletur til Kenya. I seks uforglemmelige uker lærte hun mye om livet i landet.
- Jeg følte meg trygg blant menneskene jeg ble kjent med. Og jeg stolte dessverre på at både vaksiner og forsikringer var i orden, sier 29-åringen, som opprinnelig er fra Drammen.
Syk på flyet
Hun var 19 år gammel da livet hennes ble endret for alltid. Det skjedde i flyet på vei hjem til Norge.
- Uten forvarsel fikk jeg noe som best kan beskrives som kraftige influensasmerter. Så fikk jeg feber.
Marthe forteller at smertene i løpet av noen timer ble så sterke at hun gjemte seg på toalettet for å gråte i fred. Hun gruet seg til mellomlandingen i Amsterdam, og fryktet at hun aldri ville komme hjem.
Hun klarte å skjule hvor syk hun var, fikk transport ut til flyet, og kom seg omsider tilbake til folkehøyskolen der hun bodde.
Synet forsvant
Her eskalerte sykdommen.
- Jeg ble svimmel, det var som om jeg satt på en karusell i full fart. Da også synet på det ene øyet mitt forsvant, ringte jeg mamma umiddelbart.
Etter et besøk på legevakten endte den unge jenta på isolat. Et heftig fall i blodtrykket gjorde at hun måtte få tilført væske. Men ettersom blodprøvene ikke ga noe ordentlig svar, fikk hun lov til å reise hjem.
- Dagen etter mistet jeg all kontroll over kroppen min. Mamma forlangte sykehusinnleggelse. Det reddet livet mitt, forteller Marthe.
- Jeg lå som en geléklump på gulvet, ute av stand til å komme meg noe sted.
Ukjent virus
Prøver av ryggmargen avslørte et ukjent virus. Det ble etter hvert bestemt til å være vestnilviruset, som bare i svært sjeldne tilfeller fører til alvorlig sykdom.
- Jeg kom plutselig på at jeg hadde fått noen myggstikk på turen til Afrika. Men så langt har jeg ikke hørt om andre norskfødte som har fått et sykdomsforløp så alvorlig som mitt.
- Føler meg sterkere for hver dag
Viruset i kroppen til Marthe angrep sentralnervesystemet. Hun fikk både hjernebetennelse og en alvorlig betennelse i ryggmargen. I dag snakker hun om hvordan uker av livet fortsatt er borte fra hukommelsen.
Vestnilviruset
- Vestnilviruset spres av mygg, og virussykdommen forekommer særlig i Midtøsten, Asia, Afrika.
Klimaet i Norge er ikke varmt nok til at smitte kan spres her til lands, selv om det de siste årene er meldt om smitte både i Amerika og i enkelte europeiske land. - Rundt 80 prosent av dem som smittes utvikler ingen tegn på sykdom. De øvrige får influensalignende plager i noen dager.
- Hos mindre enn én prosent fører smitten til alvorlig infeksjon i hjernen – hjernebetennelse eller hjernehinnebetennelse. Symptomene er kraftig hodepine, kvalme, oppkast, rykninger og kramper, nakkestivhet og bevisstløshet.
- Kilde NHI.no
Ingen garantier
Utenlandske leger ga råd om hvilke medisiner som kanskje kunne gjøre henne frisk.
- Jeg forsto at det handlet om å restarte kroppen min, slik at den kunne ta fatt på arbeidet med å helbrede seg selv.
- Mannen min fikk brystkreft
Behandlingen virket, men ingen av legene våget å gi Marthe garantier.
- Jeg fryktet å miste både stemme og syn, men endte med lammelser i venstre side av kroppen, og ekstreme smerter. Jeg måtte lære meg å stå igjen, men jeg satt også mye i en spesialbygget rullestol der fotbladene mine ikke var i kontakt med noe som helst. De var så følsomme at jeg ikke engang orket å ha over meg et laken om natten.
Marthe beskriver det første året etter virusinfeksjonen som et smertehelvete der hun satt stille, ruset på stadig sterkere medisiner.
- Smertene var så ille at jeg ikke orket tanken på å leve med dem resten av livet. Jeg ba dem kappe av meg venstre bein, men fikk beskjed om at jeg risikerte fantomsmerter.
Lammelser
Skadene hennes er i det perifere nervesystemet. Det består av nerveceller som strekker seg fra sentrale områder, det vil si fra ryggmargen og hjernen, og ut i perifere områder til kroppen, som armer og bein.
- Jeg hadde lammelser i blære- og tarmsystemet, og slet med utmattelse i tillegg til smertene.
Marthe er uføretrygdet.
Hun håpet lenge at forsikringene hun hadde tegnet før Afrika-reisen, ville gjøre livet litt lettere økonomisk, men der var det ingen ting å hente. Alle hadde forbehold, skrevet med liten skrift, om at et insektbitt ikke ga grunnlag for noen erstatning.
Gjør endring: - Burde visst bedre
Marthe og Raymond Dagslet-Kjendseth (30) har vært venner siden tenårene. Men først i voksen alder lot de et solid vennskap få utvikle seg til noe mer.
- Jeg var langt mer avhengig av rullestolen min da jeg ble sammen med Raymond. Men hard trening og stor innsatsvilje gjorde at jeg - i tillegg til å være høygravid - gikk selv da vi giftet oss på stranden nedenfor fyret på Filtvet i Hurum.
Uten medisiner
Raymond er stolt av sin viljesterke kone.
- Hun er en av dem som har så mye pågangsmot og vilje at hun klarte å komme seg på beina igjen. Det er imponerende hvordan hun har kjempet seg gjennom smertene. Hun kuttet ut medisiner mens hun gikk gravid, og i månedene hun ammet gutten vår, forteller Raymond.
30-åringen takket av etter en lang tjenestetid i Marinen, og har i dag en jobb som gjør det mulig å være mye sammen med familien der Liam (1) er familiens naturlige midtpunkt.
Sosiale medier
Liam er i barnehage på dagtid, slik at mor får litt tid til å samle krefter.
- Selv om han er et svært ønsket og elsket barn, må jeg også ærlig innrømme at jeg var skeptisk til om jeg som mor var i stand til å ta vare på et barn.
Marthe er aktiv på sosiale medier og har flere tusen følgere på Instagram. Her deler hun små og store tanker om sitt mammaliv i rullestol. Hun og Raymond bytter på å ta bildene som legges ut.
- Tunge løft og mangel på søvn er en utfordring for en med min sykdom. Jeg ser frisk ut, så det er ikke lett å se at jeg sliter. Nå deler jeg tanker rundt det jeg står for, og synspunkter på ting jeg mener er urettferdig. Målet er å gi andre en følelse av at de ikke er alene, så jeg snakker høyt om tanker enkelte mener jeg burde tiet om.
Foto: Svend Aage Madsen/ Se og Hør, privat
