En dag i januar 1993 fikk brannvesenet melding om en brann i byen Prévessin-Moëns ved den fransk-sveitsiske grensen. Det var tidlig om morgenen, men noen veiarbeidere hadde oppdaget brannen. I huset fant man spor etter en tragedie.

Barna i familien var blitt skutt og drept, kona slått i hjel. Ektemannen og faren til barna, Jean-Claude Romand, hadde overlevd brannen, men var fullstendig utslått etter å ha tatt sovetabletter.

Omstendighetene var så klart graverende for ham, men Jean-Claude Romand nektet for å ha hatt noe med drapene å gjøre. Men da både foreldrene hans og hunden deres også ble funnet drept i sitt hjem, ble tilfeldighetene for mange. Det var Jean-Claude som hadde drept dem alle.

Se krim-dronningens luksushytte

Noen forklaring kunne han ikke gi, men alt skulle komme for en dag. Årsaken til drapene skulle ikke bare sjokkere en hel verden, men også fascinere.

For hva kunne få en, i hvert fall tilsynelatende, fremgangsrik forsker og lykkelig familiefar til å begå en slik avskyelig forbrytelse? Og det mot dem som sto ham aller nærest?

Levde på løgner

Svaret lå kanskje i «tilsynelatende». Da man begynte å nøste i Jean-Claudes liv, skulle det vise seg at forskjellen mellom virkelighet og fasade var svimlende stor.

Torturert og voldtatt i ni måneder

Tilsynelatende var Jean-Claude en kilde til glede for sine foreldre. Til tross for at det hadde vært tøft, hadde han kommet seg gjennom medisinstudiene i Lyon på 70-tallet. Etter eksamen fikk han en forskerstilling i Verdens helseorganisasjon i Genève (WHO).

Jean-Claude ble sammen med Florence Ladmiral, og de bosatte seg i Prévessin-Moëns. Derfra var det kort pendleravstand til Genève og hans viktige arbeid. De etablerte seg og fikk to fine barn.

Drepte eksen - skyldte på corona

Jean-Claude dro til jobben, og når det var konferanse, pakket kona kofferten for ham. Han kom hjem med godteri fra flyplassen og beretninger fra Tokyo, San Francisco og London. Men Jean-Claude var også flink til å plassere kapital og kjente markedet godt.

Han fikk foreldrenes tillit til å ta hånd om sparepengene deres og kunne stadig presentere en betydelig avkastning. De hadde full tillit til sønnen. Det samme hadde Jean-Claudes onkel og Florences foreldre.

Men alt var bare en fasade. Jean-Claude hadde riktignok begynt å studere medisin, men tok aldri eksamen. Det hadde begynt med at hans kjæreste, Florence, hadde dumpet ham rett før en viktig eksamen. Jean-Claude var så knust at han ikke besto.

Voldtok og lillesøsteren

Han hadde riktignok lært av sine foreldre at man alltid skulle si sannheten, men la merke til at det gikk an å holde en viss fasade bare man ikke avvek altfor mye fra fakta. Og faktum var at han aldri hadde orket å ta opp eksamen igjen. Han fortsatte å dukke opp på skolen, men tok aldri noen eksamener. Foreldrene, derimot, fikk vite at studiene gikk bra.

En løgn ledet til en ny. Florence, kjæresten som hadde forlatt ham, hørte at han hadde fått kreft, enda en løgn, og de ble et par igjen.

Jobb i WHO

Da Florence tok sin eksamen og begynte å jobbe, hadde Jean-Claude også noe på gang. Han var blitt headhuntet til en forskerjobb ved Verdens helseorganisasjon. Så hver morgen sto Jean-Claude opp, tok farvel med familien og satte seg i bilen for å kjøre til jobben.

Drepte Galina (28) - slik avslørte de ham

Av en eller annen grunn hadde ikke kona noen telefonnummer til kontoret, men det betydde ingenting.

Jean-Claude og Florence tilbrakte ofte tid sammen med andre leger, men det ble ikke snakket så mye om jobb i de settingene. Bløffen holdt i sosiale sammenhenger.

Og Jean-Claude hadde ikke kunnet fortelle så mye om hvordan man skulle løse kreftgåten. For når han hadde vinket farvel til kona og forlatt hjemstedet, brukte han tiden på noe helt annet. Han kjørte ut i skogen, leste avisen og spiste medbrakt lunsj.

Iblant dro han faktisk til Genève og besøkte sin fiktive arbeidsgiver. Det vil si: Verdens helseorganisasjons bibliotek, som er åpent for allmennheten. Mens han var der, kunne han også plukke med seg litt kontorrekvisita med WHO-logoen.

Dyre vaner

Den ene løgnen tok den andre. Å drive dank kostet penger, og det var her kapitalen som foreldrene hadde gitt ham for å forvalte, kom inn i bildet. Penger som han hadde «investert» i fordelaktige fond.

Blodig bak sceneteppet

Men det var dyrt å opprettholde fasaden. En forskerjobb som den Jean-Claude Romand hadde diktet opp, innebar legekonferanser. Og Jean-Claude dro, som nevnt, til både London, Tokyo og San Francisco.

I hans verden innebar det at han tok bilen til flyplassen, parkerte og sjekket inn på hotell. Der kunne han senere tilbringe noen dager og lese seg opp på reisemålet, der han skulle ha vært.

Til tross for alle løgnene han hadde samlet opp i årenes løp, skulle Jean-Claude vikle seg inn i enda en. Han innledet en affære med en barnepsykolog som han hadde truffet i Paris.

Heller ikke elskerinnen gjennomskuet løgnene hans. Hun ble derimot mektig imponert av Jean-Claude og ba ham investere pengene hennes. En anselig sum. Jean-Claude kjøpte seg en ny BMW og satte inn resten på en hemmelig bankkonto.

12-åringen knivstakk venninnen 19 ganger

Alt raste sammen

1992 begynte alt å rakne. Corrine ville ha tilbake pengene sine, Florences far ønsket å selge aksjene sine for å kjøpe seg ny bil.

Florence fikk en telefon fra barnas skole. De hadde ringt og spurt etter Jean-Claude på jobben hans, men ikke klart å få tak i ham. Det virket ikke som om noen visste hvem de snakket om.

En bekjent som også jobbet ved WHO, lurte på om Florence skulle komme på julebordet? Et julebord som Florence naturligvis ikke hadde hørt snakk om.

Noen dager inn i det nye året, 1993, slo Jean-Claude i hjel Florence i sengen deres. Han la et teppe over henne, sa til barna at «mamma sover» og serverte dem frokostblanding til frokost. De kikket på tv sammen, og så tok han dem opp i andre etasje, én om gangen, og skjøt dem.

Deretter tok tog Jean-Claude Romand med seg geværet og dro hjem til foreldrene sine og skjøt dem også.

Nå var det bare elskerinnen i Paris som kunne avsløre ham. Jean-Claude reiste dit og forsøkte å kvele henne, men hun kjempet imot og klarte å komme seg unna.

En seriemorder i ly av mørket

Livstid i fengsel

Da alle broene var brent, dro han hjem til huset i Prévessin-­Moëns for å avslutte alt. Han tok en stor dose smertestillende tabletter, helte bensin på møbler og gulv og tente på. Så la han seg for å sove.

Det var i den tilstanden brannmennene fant ham. Jean-Claude Romand ble dømt til livsvarig fengsel for drapene.

Sommeren 2019 ble han overført til et benediktinerkloster, der han fikk elektronisk fotlenke for ikke å kunne rømme, etter å ha sonet 26 år i fengsel.

«Han så heller sin familie død enn at de skulle få vite sannheten om ham», fortalte Emmanuel Carrère, som i flere år brevvekslet med Jean-Claude, til Guardian i forbindelse med at boken «Doktor Romand» (Pax Forlag) kom ut.

LES OGSÅ: Drepte kjæresten - giftet seg med faren