I 2008 ble belgiske Geneviève Lhermitte dømt til livstid i fengsel for drapet på sine fem barn i familiehjemmet i den belgiske byen Nivelles.
28. februar i år, nøyaktig 16 år etter drapene i 2007, døde Lhermitte på Leonardo da Vinci-sykehuset i Montigny-le-Tilleul i Belgia - ved aktiv dødshjelp.
Flere kroppsdeler funnet
Det bekrefter 56-åringens advokat Nicolas Cohen overfor lokale medier, ifølge britiske Sky News. Også Lhermittes mor bekrefter datterens valg overfor det belgiske nyhetsstedet Sudinfo.
Dømt til livstid
Barnas far var på reise i utlandet da drapshandlingene fant sted.
Etter drapene forsøkte hun å ta sitt eget liv, uten hell. Deretter tilkalte hun selv nødetatene, ifølge BBC.
Drept av bestevennen på bestilling
Sakkyndige uttalte i den påfølgende rettssaken at Lhermitte led av alvorlig psykisk sykdom.
Lhermitte ble dømt til livstid i fengsel. I 2019 ble hun overført til psykiatrien, skriver The Brussels Times.
Aktiv dødshjelp har vært lovlig i Belgia siden 2002. I 2022 fikk 2966 personer aktiv dødshjelp i landet, ifølge BBC - en økning på 10 prosent mot året før.
Gikk til sak
En pasient kan kvalifisere til aktiv dødshjelp i Belgia dersom de har uhelbredelig sykdom og opplever konstant og uutholdelig fysisk eller psykisk smerte som ikke kan lindres, skrives Euronews.
Ønsket om å avslutte livet må uttrykkes over tid, og det må finnes bevist at valget er gjennomtenkt og ikke resultatet av press fra andre, skriver nyhetsstedet videre.
Pasienten må kunne gi uttrykk ønsket på en klar og sammenhengende måte, skriver BBC.
- Det er denne prosedyren Lhermitte fulgte, sier advokaten hennes i en uttalelse gjengitt av BBC.
Kvalte kjæresten til døde
I 2010 gikk Lhermitte til sivilt søksmål mot en psykiater. Hun krevde 2,7 millioner euro i erstatning - tilsvarende rundt 29 millioner norske kroner - og hevdet at inngripen fra psykiateren kunne ha forhindret drapene. Prosessen pågikk i ti år, ifølge BBC, men førte ikke frem.
Psykolog Emilie Maroit uttaler til TV-kanalen RTL-TVI at Lhermitte trolig valgte å avslutte livet på datoen for drapshandlingene som en «symbolsk gest av respekt for sine barn».
LES OGSÅ: Faren var leiemorder
