- Jeg kjenner ingen redsel inni meg. Vi skal alle dø en dag, men jeg hadde vel trodd at jeg kom til å bli eldre enn det legen sier.

Ron Daniel Pedersen (29) snakker rolig og behersket. Det høres nesten ut som om han har kommet hjem fra butikken og forteller at han har handlet melk og brød.

- Først fikk jeg nytt hjerte - så kreft

- Jeg er et rolig vesen. Jeg kan snakke like lett om døden som været …

Akkurat denne kvelden, midt i blåtimen en sen ettermiddag, ser tilværelsen lys ut. Ron Daniel smiler mens han titter på samboer Christine Frølich-Braathen (31) og klapper hunden Achilles med den ene hånden.

Harmonien hjemme i Frogner ved Lillestrøm er ekte. Her er det ingen spill for galleriet. Men bak det rolige ytre skjuler det seg mange tanker – tanker som slo ned som lyn fra klar himmel rett før jul i 2019.

- Legen sa at jeg mest sannsynlig har mellom ti og 15 år igjen å leve. Hjernesvulsten min er ikke til å spøke med.

Romantisk

Alvoret startet året før – i november 2019. Ron Daniel spanderte tur til Dubai som 30-års gave til sine kjære Christine.

- Ferien starter veldig bra. Vi koser oss masse, og maten på restaurantene er helt topp. Opplevelsene er mange, og det er deilig å forlenge sommeren, minnes Christine.

Marte (9) fikk kreft to ganger

Ron Daniel nikker. Paret priser både været og hverandre i romantiske omgivelser. En severdighet de ikke kommer utenom er Midtøstens største akvarium med 65.000 sjødyr av 250 like arter.

- Det er mange turister der når vi kommer, og de fleste tok bilder. Det er blitzregn nesten over alt. Jeg myser for å stenge noe av det sterke lyset ute, men jeg merker temmelig fort at en murrende hodepine er i ferd med å slå til.

Men det skjer noe mer enn det. Ron Daniel får et uvant tåkesyn.

Valgte å smile etter kreft-sjokket

- Jeg støtter meg til Christine på vei tilbake til hotellet.

Dagen etter er formen til Ron Daniel alt annet enn pigg. Han har sterke hodesmerter, men synet virker normalt. Etter en rolig formiddag finner paret et trivelig sted for å spise en bedre middag.

Midt under måltidet merker Ron Daniel at synet svikter på ny.

- Jeg får plutselig tåkesyn. Det er så kraftig at Christine nok en gang må leie meg tilbake til hotellrommet.

Ambulanse

Her hviler Ron Daniel ut. Neste dag er ferien over. Hjemreisen kan bli tøff, men så kommer synet tilbake.

De sterke hodesmertene forsvinner derimot ikke. Han tar kontakt med legevakten på veien hjem til Norge.

- Jeg forstår at det er noe galt med kroppen, men aner ikke hva det kan være. En ambulanse venter på meg når flyet landet på Gardermoen.

Det skulle vise seg å bli første etappe på en medisinsk reise for å finne ut hva som feiler den unge karen.

Fra legevakten bærer det til LHL-sykehuset ved Gardermoen og videre til øyespesialist på Ullevål universitetssykehus. Her finner de ingenting galt med synet hans. Derfor sender fastlegen ham til en nevrolog for CT-scanning.

Ron Daniel blir kjørt gjennom CT-scan av hodet på sykehuset, men om natten kommer legen inn til ham og sier:

«Vi har fått resultatene, og vi ser at det er noe der som ikke skal være der. Vi må ta en MR i morgen.»

Til tross for meldingen bevarer Ron Daniel roen. Det gjør han også etter at svaret fra MR er klart. Den viser en tre centimeter bred hjernesvulst. Legene vet ikke om den godartet eller ondartet.

I februar 2020 opereres Ron Daniel. Svulsten skal ut av hodet hans. Et 12 centimeter stort arr vitner om et omfattende inngrep.

Svaret kommer om at kreften er ondartet, såkalt Oligodendrogliom WHO grad to. Ron Daniel har fått påvist kreft i hjernen.

- Jeg blir litt satt ut. Mentalt var jeg forberedt på at det ikke er kreft.

Nye MR-kontroller følger etter operasjonen. Frykten er at det er en celle eller to igjen i hjernen som gjør at svulsten kommer tilbake. Da minsker sjansen for at Ron Daniel kan få et langt liv.

Har levd med kreft i over 30 år

Barbert

Utpå høsten i fjor avdekkes noe urovekkende på MR-bildene. Noe har begynt å vokse igjen i hodet hans. Ny operasjon venter 10. desember i fjor.

- Jeg barberer bort alt håret hans før vi reiser på sykehuset, fordi det reduserer kløe etter operasjon siden han ikke kan vaske hodet på flere uker. Vi gråter begge to – å se ham uten hår gjør at det går opp for oss hva vi faktisk står midt opp i, samtidig som ingen av oss vet hva som er i vente denne gangen, forteller Christine.

Legene opererer på samme sted som sist. De mener de har fjernet det som trolig er en form for arrvev. Ron Daniel ser lyst på livet og tar det for gode nyheter. Endelig skal 2021 bli et godt år.

Lille julaften kommer beskjeden som knuser håpet. Paret sitter hjemme foran datamaskinen og snakker med en spesialist innen kreft fra Radiumhospitalet. Det digitale samtalen er nedslående.

- Det har seg sånn at den svulsttypen du har etterlater seg flere «tråder» rundt om i hjernen. Disse er umulige å se på MR, og lar seg heller ikke fjerne. Disse «trådene» vil, på et eller annet tidspunkt, fortsette å generere svulster til den dagen du dør. Men du har mange år igjen å leve, sier legen.

Dette med «mange år» gjentar legen flere ganger under samtalen, men til slutt spør Ron Daniel:

- Hvor mange år?

- Statistikken tilsier at du har ti til 15 år igjen.

- Kan jeg også dø tidligere?

- Ja, svarer legen.

- Kreften min har spredt seg

Spesielt

Dagen etter er det julaften. Det er ikke bare korona-pandemien som gjør at Christine og Ron Daniel har behov for å markere høytiden alene.

Tankene går på kryss og tvers. Det gjør de litt fortsatt.

- Dødsdommen er tung å bære. Det er både godt og vondt å få vite omtrent hvor mange år jeg har igjen.

Det er ikke bare for Ron Daniel det er tøft. Situasjonen er en voldsom påkjenning for Christine.

Det er tre år siden de ble sammen. Dagen etter en fest med felles venner tok Ron Daniel kontakt.

- Jeg takket ja til en date. Han virket så rolig, snill og sjarmerende. Jeg husker at jeg på vei hjem fra festen sa til en venninne at jeg hadde lyst til å kontakte ham, men han reagerte raskere enn meg!

Den første daten var på spisestedet Egon.

- Jeg orket ikke all maten, men han spurte om å ta resten av risen og kyllingen på tallerkenen min, ler Christine.

Etter brutal kreftbeskjed: - Hadde flaks

Trener

Hun fikk tidlig vite at Ron Daniel driver med fitness. Kanskje det forklarte den store appetitten.

- Jeg har holdt på flere år, rett og slett fordi sporten går ut på å trene og spise sunt. Kylling og ris er knallgodt!

Christine har også alltid vært glad i trening, men for henne var fitness kun noe hun tidligere hadde vært fascinert av, men ikke utforsket selv.

- Jeg kastet meg ut i det året etter vi ble kjærester. Vi har konkurrert sammen, og det har vært skikkelig gøy!

I fjor kjøpte paret ny bolig. Alt ble pusset opp. Ron Daniel er utdannet elektriker, mens Christine er utdannet jurist.

Paret trives med å sette preg på deres felles hjem. De liker å ha det lyst og trivelig rundt seg, for det er ikke til å unngå at de mørke stundene dukker opp innimellom.

Selv om Ron Daniel ikke setter seg ned og tenker på døden, så synes han det er viktig i et parforhold å prate om det litt vanskelige.

«Unnskyld meg, dør jeg i kveld?»

Mye ugjort

- Det er helt klart at vi snakker om fremtiden. Hva med barn? Skal vi våge å bli foreldre? Hvis vi får barn og jeg blir dårlig, hvordan takler Christine det? Er det best for henne å gå ut av forholdet vårt nå? Det er sårt å snakke om, men helt nødvendig …

Nok en gang bevarer Ron Daniel roen, men endelig blir han litt blank i øynene. Han er så visst et følelsesmenneske.

- Vi har så mye ugjort, og jeg vil ikke la «dødsdommen» hindre oss i å leve et godt liv. Christine gir meg livsgnist. Jeg er svært takknemlig for all den støtten hun gir meg. Familiens hennes er også helt enestående. Det gjør at jeg fokuserer på å leve mange år til – sammen med Christine.

LES OGSÅ: - Mens han lå i koma, fikk vi vite at han hadde kreft