- Fra Thea døde, og frem til i dag, har det ikke skjedd noe særlig med statistikken, sier Tove Steen.

Hun mistet datteren sin, Thea Steen (26), for over seks år siden til livmorhalskreft, etter at to celleprøver fra 2013 og 2014 hadde blitt feiltolket, og kreften i mellomtiden hadde fått utvikle seg.

Nå gjentar historien seg.

TV 2-programmet «Norge bak fasaden» har fulgt 28-årige Maren Johnsen. Celleprøven hun tok i 2020 ble feiltolket, og celleforandringene fikk utvikle seg, mens hun trodde alt var i orden etter en prøve som så fin ut.

Hun har i dag livmorhalskreft med spredning, og legene har gitt henne et anslag på hvor lenge hun kommer til å leve.

Tove Steen og datteren Tonje Steen sier de ble triste da de skjønte at antall feiltolkede celleprøver fortsatt er høyt.

- Det er en reprise. Da vi så programmet om Maren, føltes det ut som om det ikke har skjedd noe siden Thea døde, og at hennes åpenhet ikke hadde hatt betydning for feiltolking av celleprøver, sier Tove til Dagbladet.

Kreftsyk: Kunne vært unngått

Lillesøster Tonje legger til at vi har et godt screeningprogram i Norge, men at vi aldri må slutte å se etter svakheter og muligheter for forbedring.

- I det store bildet er det få prøver som feiltolkes, men det er fortsatt et for høyt antall av alvorlige celleforandringer som ikke fanges opp. Det kan få, og har fått, fatale konsekvenser. Og det må vi tørre å snakke om.

- Så vet vi jo at det endelig kommer HPV-test til alle, men der og da kjente vi på spørsmålet – hvorfor har det tatt så lang tid? sier moren.

- Det koster

Moren kjenner igjen mye av sin Thea i Maren, som nå kjemper sin kamp mot den samme krefttypen.

- Vi føler forferdelig med henne, og det står enorm respekt av det hun gjør – det koster, det vet jeg. Hun er råtøff.

Ida (28) døde: - Uvirkelig

Thea tok også tidlig et valg om å være åpen, og delte med hele landet hvordan det var å leve med kreftsykdommen. Hun startet også #sjekkdeg-kampanjen, som har bidratt til at mange tusen flere kvinner har tatt livmorhalsprøven, ifølge Kreftforeningen.

I 2015 mottok Thea Steen Kreftforeningens hederspris for sin innsats for kreftsaken. I Norge får alle kvinner i alderen 25 til 69 år brev fra Kreftregisteret når det er på tide å ta celleprøve.

Men disse prøvene kan feiltolkes, viste TV 2 frem i episoden om Maren. Du kan dermed risikere å få beskjed om at prøven din ser fin ut, selv om den egentlig ikke er det.

Det viktigste man gjør

Forrige uke sa direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, til Dagbladet at det er viktig å snakke om feilmarginen i celleprøven, men oppfatter at mange nå sitter igjen med et inntrykk av at det er en 50/50 sjanse om svaret du får på prøven er riktig.

- Det stemmer ikke. Det misforstås helt i befolkningen, og det skaper så mye uro og bekymring hos mange, sa Ursin.

Døde dagen etter skrekkdiagnose

Av 10.000 kvinner som har normal celleprøve, er det 1–2 som utvikler livmorhalskreft i tiden før neste anbefalte undersøkelse.

- Men det er altså ikke halvparten av alle celleprøver som feiltolkes – men av de som utvikler celleforandringer og kreft, og det er veldig få, så har halvparten fått normalt prøvesvar, sa overlege og forsker Sveinung Sørbye fredag.

Tove Steen sier seg enig i at tallene er forvirrende, og sier det er viktig at dette kommuniseres tydelig og enkelt fra Kreftregisteret.

- Tenk om unge ikke sjekker seg. Tenk om jentene tenker at det ikke er noe vits fordi det er mye feil på testene. For det er vits, det er det viktigste man gjør, sier Steen.

- Thea ville sagt akkurat det samme: Sjekk deg.

- Fryktet det verste

- Noe bedret

Direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, husker godt historien til Thea Steen.

- Har det skjedd noe siden da, for å forhindre at flere opplever det samme?

- Det er flere unge kvinner som deltar i livmorhalsprogrammet og tester seg sammenliknet med 2013 – 2014. Så er det en endring i det at om kvinner kommer inn med symptomer, skriver legen det i bestillingen til laboratoriet, slik at prøven undersøkes ekstra nøye.

Ursin trekker også frem at laboratoriumene de siste årene har fått tilgang på screening-historikken til kvinner, slik at dette for eksempel følger med om man flytter til et nytt sted.

Hun mener det også har blitt jobbet mye med at etterundersøkelser av kvinner med påvist celleforandringer, skal bli bedre, og at det har blitt større bevisstgjøring rundt at leger skal ta gode celleprøver.

Men har dette ført til noe bedring av tallene når det kommer til feilmargin på celleprøver? Det kan se ut som den har bedret seg litt, sammenliknet med 2013 – 2014, sier Ursin.

- I stedet for at det er mellom 0,02 og 0,03 prosent av kvinnene med en normal prøve som likevel utviklet kreft i løpet av 3.5 år, ligger estimatene nå på mellom 0,01 og 0,02 prosent.

Fikk sjokkbeskjed etter celleprøve: - Helt forferdelig

Celleprøven erstattes

I 2023 blir det endringer i livmorhalsprogrammet.

Celleprøven vi har i dag, erstattes av en HPV-test, som skal være enda bedre. Da testes alle hvert femte år i stedet for hvert tredje, hvis prøven er grei. HPV er en viktig faktor for utvikling av de aller fleste tilfeller av livmorhalskreft.

For kvinner mellom 25–29 år undersøkes i dag prøver i mikroskop for å se etter celleforandringer, men fra 1. juli i år vil HPV-test benyttes som primær testmetode.

Innføringen er allerede gjort for kvinner i alderen 34–69 år, og fra 1. januar i år ble det også gradvis innført for kvinner mellom 30–33 år.

Hvorfor ikke HPV-testen har blitt tilbudt alle kvinner fra 25 år før i 2023, mener Ursin det er flere grunner til:

Kreftsyk: - Spredt seg til skjelettet

- Internasjonalt har det vært omdiskutert hva man skal gjøre med de yngste kvinnene. HPV er veldig vanlig hos unge og de fleste tilfeller går over av seg selv. Vi har vært bekymret for å overbehandle unge kvinner, og at det kan gi konsekvenser senere for når de skal føde for eksempel.

Hun mener også at noe av grunnen til at innføring av HPV-test for de over 34 tok tid, særlig i Helse sør-øst, skyldes at det har tatt lang tid med omlegging av nytt laboratorium journalsystem

- Så anbefaler EU HPV-testing ned til 30-års alderen. Men vi i fagmiljøet i Norge har nå likevel anbefalt å gå ned til 25 år.

Denne saken ble først publisert på Dagbladet.no

LES OGSÅ: Nedslående beskjed