– Det gjelder å være venn med fjellet, sier Eirik Schølberg (26).
Han bruker fritiden til å stå på ski. Fristilkjøreren deltar også i konkurranser som en av Europas beste, men får like stort adrenalinkick av å kjøre med venner utenfor løyper i hjembygda Vågå i Gudbrandsdalen, ved foten til Jotunheimen.
Det var nettopp på hjemmebane at det kunne ha gått riktig så galt en dag i januar 2018. Eirik og en kamerat har kjørt flere runder på ski i bratte fjellheng ved Lemonsjøen skisenter her i Vågå.
Åpner opp om ulykken som førte til lammelse i begge bena
Blødning i hjernen
Det nærmer seg slutten på dagen, og de skal bare ta en siste tur.
– Vi skulle kjøre ned i et område som går parallelt med skitrekket, bare et lite stykke bortenfor. Jeg har kjørt der mange ganger før, og jeg skulle sette utfor først. Det blåste og hadde kommet en del snø som gjorde at vi var litt skeptiske til forholdene den dagen, erindrer Eirik.
Likevel kom de to kameratene frem til at det var forsvarlig.
– Vi prøvde oss forsiktig frem og arbeidet oss bortover. Jeg husker at jeg sto på toppen og planla turen ned, med hopp over en klippe. Så satte jeg utfor, men etter noen få meter merket jeg at jeg satte trykket helt feil med skiene. Akkurat i det jeg kjenner det, så utløser jeg et ras. Så husker jeg ikke mer – det gikk så fort at jeg aldri rakk å bli redd, sier Eirik.
Han blir feid med raset 200 meter rett ned fjellsiden. I voldsomt fart smeller hodet hans inn i klippesteinene. Sammenstøtet er så hardt at hjelmen sprekker. Det samme gjør kraniet – det oppstår blødning i hjernen.
Eirik er ved bevissthet, men av og til blir det svart. Til alt hell får kompisen varslet helsepersonell som er til stede i alpinbakken rett i nærheten.
Hadde flaks
De klarer å holde kontakt med Eirik mens han ligger der i sin egen verden. Gode hjelpere sørger for at han blir hentet av Luftambulansen, som frakter ham til Lillehammer sykehus, deretter Ullevål.
Eirik undersøkes grundig, men utrolig nok har han kun smerter i hodet – resten av kroppen er knapt uten en skramme.
– Jeg hadde flaks, virkelig flaks. Det kunne ha gått så mye verre, sier Eirik. Jeg måtte ta det helt med ro i to måneder – og holde meg holde meg lagt unna dataskjermen. Men sakte, men sikkert kom jeg i form igjen.
Snakker ut om den alvorlige ulykken
Eirik er sikker på at det er to forhold som gjorde at han kom fra ulykken uten varige hodeskader.
– Jeg sto på toppen av skredet da snømassene raste ut. Det gjorde at jeg ikke ble truffet av mye og tung snø, og at jeg i stedet landet oppå skredet og ikke ble begravet i dyp snø. Det andre var at kompisen min så hva som skjedde, og varslet via nødnummeret 113.
Eirik har i ettertid tenkt mye over det som skjedde.
– Dette har jeg jo gjort mange ganger før, og hadde ikke klippen vært der så ville raset heller ikke vært så farlig. Men ulykken viser at det aldri er mulig å gardere seg 100 prosent – naturkreftene kan være voldsomme – og uforutsigbare.
Deler skigleden med kjæresten
Det var ikke snakk om å gi seg som skikjører etter ulykken, selv om han tidligere er operert flere ganger i rygg og fot etter uhell på ski.
– Jeg gruet meg ikke til å kjøre igjen, men det kan skyldes at jeg ikke husker noe av det som skjedde, sier Eirik.
Ett år etter ulykken kjørte han inn til seier i Freeride World Qualifier i Sveits, som er kvalifiseringsrenn for Freeride World Tour.
Snakker ut etter ulykken
Det var aldri aktuelt for Eirik å la være å prøve.
– Jeg må ha tro på det jeg driver med. Og så henter jeg mye støtte og motivasjon i skimiljøet.
Det gjør han også i samboer Annbjørg Barlund (24). Paret, som har vært kjærester i syv år, deler skigleden.
– Nesten all fritid går med til å stå på ski. Jeg deltar ikke i konkurranser, men trives med å være ute sammen med Eirik. Vi finner mye glede i å kjøre på ski, forteller Annbjørg.
– Er du noen gang redd når dere kjører utenfor oppkjørte løyper?
– Nei, jeg er ikke det, men når Eirik kjører konkurranser, så kjenner jeg på sommerfuglene i magen. Det er jo alltid en risiko, og derfor er jeg alltid glad når han kommer hjem like hel.
– Hvordan var det å få beskjed om at Eirik var tatt av snøras?
– Det var skremmende. Hodet får du aldri igjen, det må du ta vare på. Hjelmen tok det meste av støyten, og heldigvis gikk det bra. Vi må se slik på det, sier Annbjørg med stor sinnsro før hun titter opp på Eirik og sier:
-Jeg er glad du fortsatt er den samme gode gutten …
