TRANSPLANTERT: Det tok bare tre uker fra Anne ble satt på venteliste for å få ny bukspyttkjertel til hun ble transplantert på Rikshospitalet i 2012.
# Foto: PRIVAT/SE OG HØR
TRANSPLANTERT: Det tok bare tre uker fra Anne ble satt på venteliste for å få ny bukspyttkjertel til hun ble transplantert på Rikshospitalet i 2012. # Foto: PRIVAT/SE OG HØRVis mer

Anne ble frisk etter 18 år med diabetes

Diabetes med sprøyter, dødsangst og ukontrollerte anfall er historie. Organdonasjon reddet Annes liv.

SEOGHØR.NO: Anne Gavelstad (23) fra Tønsberg var tre år gammel da legene oppdaget at hun hadde diabetes.

Mamma Hilde (57) fryktet datteren hadde fått et kraftig blærekatarr, som i verste fall måtte kureres med antibiotika.

– Hun var sliten, slapp og voldsomt tørst, husker Hilde.

I datterens babybok har hun notert at de oppsøkte legevakten 3. april 1994. Der ble det oppdaget at blodsukkeret var fem-seks ganger høyere enn normalt.

LYKKELIG MOR: Hilde legger ikke skjul på at hun er lettet over at Anne endelig er frisk fra sin diabetes. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR Vis mer

De neste tre ukene bodde mor og datter på sykehuset, for å lære å leve med sykdommen.

Mange sprøyter.

Anne husker en barndom med uendelig mange sprøyter og blodprøver.

– I perioder hadde jeg en dum følelse av at det var min feil at jeg hadde diabetes, sier Anne.

I dag vet hun bedre. Forskerne mener at virus, kosthold, stress, arv og miljøgifter kan være en forklaring.

Insulinsjokk.

BLODPRØVER: Som barn var Anne lei blodprøver og sprøyter med insulin. Foto: PRIVAT/SE OG HØR Vis mer

Foreldrene var nøye med at Anne spiste riktig, at hun tok sprøytene sine slik at blodsukkeret ble holdt stabilt.– Jeg ser tilbake på et liv med konstant angst for at noe skulle gå galt, sier Hilde.

14 år gammel fikk Anne insulinpumpe, på størrelse med en mobiltelefon. Den leverer hurtigvirkende insulin til underhuden gjennom en liten slange. Men Annes diabetes lot seg ikke kontrollere. Da blodsukkeret ble for lavt, risikerte hun insulinsjokk.

Sjokket kom brått og uventet. Ofte kom hun til seg selv med store blåmerker på kroppen etter ukontrollerte fall. Det gjorde det etterhvert umulig for henne å være ute i arbeidslivet.

Tanker om døden

– I tenårene hadde jeg mange tanker om diabetes og døden. Jeg pratet mye med foreldrene mine om dette. Lurte på hva som skjedde etter døden, og om det ville gjøre vondt å dø. De ga meg trygghet hver gang jeg var bekymret, sier Anne, som har mistet flere nære venner med diabetes.

19 år gammel fikk hun operert inn en glukose-sensor, som målte blodsukkeret hennes hele tiden. 

- Det reddet meg fra insulinsjokk mange ganger. Ulempen var at det tok bortimot 20 minutter fra prøvene ble tatt til jeg fikk alarmen om at ting var galt. Da var jeg allerede nesten bevisstløs.

SELFIE: Anne tok dette bildet av seg selv, med ansiktet fullt av blåmerker. Hun hadde falt om med insulinsjokk. Foto: PRIVAT/SE OG HØR Vis mer

I 2009 ble Anne selv så syk at hun holdt på å dø. Hun husker at hun var veldig tørst, og at hun på kort tid drakk over fire liter vann. Da søsteren fant henne i fosterstilling ble hun ble sendt med ambulanse til intensivavdelingen på sykehuset.Her målte de blodsukkeret hennes til ekstreme 52,9.

– Folk forstår ikke hvor grusom denne sykdommen kan være. Altfor mange tror at diabetes er noe som bare rammer naboen i voksen alder, og at årsaken er en dårlig livsstil. For oss som ble syke som barn er virkeligheten en helt annen.

Transplantert

Anne ble deprimert av å tenke på diabetes som en sykdom hun måtte forholde seg til resten av livet. Først i voksen alder forsto hun at det var mulig å få en ny bukspyttkjertel, og at denne transplantasjonen ville gjøre henne frisk. Hun vil alltid være taknemlig for at noen i sin egen sorg sa ja til organdonasjon, slik at andre fikk en mulighet for et nytt liv.

Stiftelsen Organdonasjon opplyser at 20 personer fikk transplantert en bukspyttkjertel i 2013.

Bukspyttkjertelen, eller Pankreas, er en stor avlang kjertel som ligger bak magesekken mellom milten og tynntarmen. Den produserer blant annet insulin, som regulerer innholdet av sukker i blodet. 

Anne slapp å vente lenge etter at hun ble satt på venteliste for transplantasjon.

Det ble en dag med mye følelser fra foreldrenes side, men Anne gruet seg ikke.

- Jeg skulle jo beholde min gamle bukspyttkjertel. Den nye kom i tillegg. Livet mitt var forandret med det samme jeg våknet fra narkosen.

LITEN OG SYK: Anne var bare tre år gammel da legen i 1994 oppdaget at hun hadde sukkersyke. Foto: PRIVAT/SE OG HØR Vis mer

Det er allerede to år siden transplantasjonen. Anne beskriver endringen fra et liv med sykdom til en tilværelse som frisk som en fantastisk reise.

Nå tar hun bare medisiner for å hindre at kroppen støter fra seg det nye organet.

Evig takknemlig.

- I de 18 årene Anne hadde diabetes slappet jeg aldri av. Jeg ringte henne til alle døgnets tider. Måtte vite hvor hun var, og om alt var bra. Det var slitsomt, sier Hilde.

I dag forstår Anne foreldrenes engstelse.

– Min sykdom tynget foreldrene mine, og ødela mye for både dem og meg. Nå kan de endelig slappe av.

300 norske barn under 15 år får diabetes hvert år. De fleste får type 1-diabetes, også kalt insulinavhengig diabetes. 

Diabetes skyldes vanligvis at kroppens forsvarssystem feilaktig oppfatter de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen som fremmede og ødelegger dem. Man kjenner ikke årsaken til dette, men trolig er det en kombinasjon av arv og ukjente miljøfaktorer. 

De vanligste symptomene er økt tørste, hyppig vannlating, tretthet, vekttap, og at man lettere får infeksjoner i huden, munnen eller skjeden.

Før insulin ble introdusert i behandlingen i 1922 var dette en dødelig sykdom.