- I 1984 var jeg syv år gammel. Sammen med mor, far og min søster reiste vi på skitur til Totland utenfor Bergen. Vannet var merket trygt, så mange var ute på isen for å gå på ski.
- Jeg hylte etter hjelp
Det sier Charlotte Isabelle Haveland til Dagbladet. Hun vet at mange for øyeblikket ferdes på isen når det er vinterstid, og derfor ønsker hun å minne alle på å være forsiktige.
44-åringen ble selv offer for en traumatisk opplevelse for 37 år siden, som fortsatt følger henne den dag i dag.
Saken ble først omtalt i Åsane tidende.
Marerittscenario: - Skremmende
Charlotte sier hun har vokst opp i en familie som var flinke til å tenke sikkerhet. Hun fikk beskjed om at de ikke skulle ta av seg skiene da de var på ute på isen den dagen tilbake i 1984.
- Skrek helt til det ble stille
- Likevel under spisepausen gikk jeg litt lenger bort fra resten av familien min, og tok av skiene. Så begynte det å knake under bena mine, og jeg gikk plutselig gjennom isen. Dette skjedde på is merket «trygg», og det betyr at det kan skje uhell som kan få fatale følger de fleste steder, sier Charlotte.
Hun tenker på hvordan hun kunne druknet den dagen, syv år gammel. Om at familien hennes kunne fått et helt annet utgangspunkt for livet videre etter den dagen.
- Derfor synes jeg det er skremmende å se at så mange gladelig beveger seg ut på is, som ikke engang er merket trygg. Det er et under at det går bra.
Var heldig
Da hun selv falt gjennom isen klarte hun på et vis å få armene sine over flata, som var heldig da hun ikke kunne svømme på den tiden.
- Når du ligger der med halve kroppen i iskaldt vann så står tiden stille. Det føltes som en evighet fra min mor og far reagerte, til de hadde funnet en plan for hvordan de skulle få meg opp uten å bryte isen, sier Charlotte, før hun fortsetter:
Ansiktet smeltet dager før bryllupet
- I en slik situasjon må du handle raskt, men ikke raskere en isen tolererer. Problemet er at du aldri har fasitsvar på hva isen aksepterer. Min mor måtte ta av seg skiutstyret, og legge seg ned ett godt stykke unna, og ålte seg mot meg samtidig som hun måtte passe på at isen ikke bristet under henne.
Charlotte forteller om moren som nærmet seg henne forsiktig.
- Jeg hadde hånden utstrakt, mens jeg klamret meg til isen. Plutselig begynte jeg å miste taket, fordi isen begynte å sprekke.
Lyden og følelsen sitter ganske godt i Charlottes minne. Hun husker moren som akkurat fikk tak i den ene votten da hun var på vei under. At hånden grep hennes, men fremdeles var hun ikke trygg.
- Mamma klarer å få meg opp, og vi åler oss sammen tilbake til der min far og søster står. Jeg husker at vi gikk raskt tilbake til bilen, både fordi jeg var kald og våt, men selvfølgelig også i redsel for at isen kunne briste igjen.
- Jeg hadde englevakt
Advarer andre
På bilturen hjem fra Totland til Fyllingsdalen var Charlotte kledd i truse og en stor boblejakke. Fare for nedkjøling er stor når vannet er så kaldt, og hun forteller at varmeapparatet sto på full guffe hjemover.
Til slutt fikk hun varmen i seg, og faren var over.
- Det gikk bra denne gang, men mitt håp er at ingen beveger seg ut på isen når den ikke er trygg, sier Charlotte.
Hun har valgt å dele historien for å prøve å gi alle en tankevekker. Om at selv når isen er merket trygg, kan det skje ulykker.
44-åringen håper at flere tenker seg om hvis de holder på å ta med seg familien sin ut på is som er merket som utrygg.
- Det brenner, klør og svir
- Hadde jeg ikke blitt reddet ville jeg heller ikke opplevd å bli mor til tre flotte barn. Min mor, far og søster ville hatt ett helt annet utgangspunkt for livet videre. Vær forsiktig, og ha respekt for is som ikke er merket som trygg.
Les Norsk luftambulanses råd for hvordan man skal opptre om man plutselig faller gjennom isen.
LES OGSÅ: Hun er 87 - han er 47
