- Jeg var redd MGP skulle drepe karrieren min

Istedet ble «Yes Man» en kjempehit. Nå kommer albumet.

||| TILFELDIGHETENES SPILL. Det har han tenkt en del på, nå som han sitter her, henslengt i sofaen som en annen livstrøtt tenåring, med to av årets store radiohits og gryteklart debutalbum i lomma.

Hvordan han like gjerne kunne gjort som de to andre kompisene fra trekløveret på ungdomsskolen, lest allmennfag på internasjonal linje og vært på vei til medisinutdannelse på kontinentet.

Hvordan han like gjerne kunne ha gått glipp av en Idol-audition i Trondheim i 2007, han som hadde spillejobb i Ålesund samme kveld.

Hvordan han kunne vunnet finalen et halvt år seinere og blitt pålagt å gi ut et forhastet debutalbum, eller like gjerne kommet inn på jazzlinja på NTNU, og for lengst vært begravet i improvisasjonsteknikker over Bessie Smith-standarder.

LUFTBÅREN: Med albumet «Airwaves» skal Bjørn Johan Muri erobre Norge fra lufta. Tidligere har den bereiste 20-åringen blant annet paraglidet over Rio de Janeiro. - Egentlig har jeg høydeskrekk, sier han. ALLE FOTO: SIV JOHANNE SEGLEM/DAGBLADET

Han tenker på hvordan han like gjerne kunne sagt nei til Melodi Grand Prix, eller kastet seg rundt og lagd plate i kjølvannet av deltakelsen, og med det sendt ut et produkt ganske annerledes enn det han nå i månedsvis har meislet ut og finslipt sammen med landets kanskje mest ettertraktede produsenter.

— Det er rart å sitte her og tenke på hvordan livet kunne vært. Jeg føler at det er meant to be, at jeg skal ta ut alt jeg har, sier Bjørn Johan Muri (20).

HAN TENKER I DET HELE TATT ganske mye, og fortrinnsvis før han handler, denne Ålesund-gutten som i år så til de grader har dominert eteren — først med den misforståtte negativitetshymnen «Yes Man», deretter med oppfølgingssingelen «Once Upon a Time», som umiddelbart ble A-lista på P3.

Mandag slipper han sitt første album, «Airwaves». Ikke at vi skal komme trekkende med merkelapper som «den tenkende manns popmusikk» — skiva er full av fengende, men florlettbent og ikke så rent lite åttitallsestetisk melodisnekkeri uten unødvendige omveier eller plagsom motstand — men Bjørn Johan Muri er ikke redd for å være alene, og kan gjerne tilbringe en kveld uten annet selskap enn sin egen hjerne.

FORTSATT SINGEL: Men Bjørn Johan mottar mange tilbud — fra både småjenter og voksne damer. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM/DAGBLADET
FORTSATT SINGEL: Men Bjørn Johan mottar mange tilbud — fra både småjenter og voksne damer. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM/DAGBLADET Vis mer

— Det som er synd, er at folk forventer at en skal være utleverende. Det er kanskje lett å glemme at ikke alle artister driver med musikk for å komme i avisa.

- Jeg vil ikke være en offentlig person på den måten. Jeg vil gjerne være anonym, jeg, så lenge jeg kan selge plater og holde konserter. Det høres sikkert dumt ut fra en fyr som meldte seg på Idol. Men jeg finnes ikke interessert i å gå på rød løper og delta på alle arrangementene jeg får invitasjoner til. Det er så mange kleine settinger. Da sitter jeg heller for meg selv på hotellrommet.

- Siden jeg først kom i kontakt med dette sirkuset som 17-åring har det blitt mange slike kvelder, sier han.

DEN GANGEN TENKTE HAN mye på skolen, og bekymret seg for hvor mye han gikk glipp av ved å tilbringe hele høsten foran TV-kameraene i Oslo. Han har alltid etterstrebet å være pliktoppfyllende og var redd han ofret for mye for en enkelt, glamorøs opplevelse.

SNØBALLEFFEKTEN: Bjørn Johan Muri (t.h.) tapte snøballkrigen mot Grand Prix-motstanderne Skankters, men gikk til slutt til finalen. Senere ble «Yes Man» årets gjenganger på radio. Foto: LARS EIVIND BONES / Dagbladet
SNØBALLEFFEKTEN: Bjørn Johan Muri (t.h.) tapte snøballkrigen mot Grand Prix-motstanderne Skankters, men gikk til slutt til finalen. Senere ble «Yes Man» årets gjenganger på radio. Foto: LARS EIVIND BONES / Dagbladet Vis mer

— Jeg visste jo ikke om jeg hadde potensial. Hadde jeg stemme med særpreg? Hadde jeg funnet meg selv? Ville jeg egentlig gi ut plate? Sånne ting.

Det slapp han, som kjent. Foran 8000 publikummere i Oslo Spektrum utropte Marte Stokstad den 21. desember 2007 Glenn Roger Lyse til Norges femte og så langt siste Idol-vinner.

— Jeg husker ikke hva jeg følte akkurat da, men jeg vet jeg smilte. Mest av alt var jeg glad for at det hele var over, livet med TV-folk og psykologer hver dag. Det er en helt spesiell verden å befinne seg i.

KANSKJE REFLEKTERTE HAN OVER det, kanskje ikke — men det er et historisk faktum at finaletaperne i Idol gjør bedre karrierer i ettertid, og en uke etter at Sonys opsjon på å signere platekontrakt med finalistene utløp, var Muris navnetrekk å finne på et papir med konkurrenten Universal Musics brevhode.

MELODI GRAND PRIX: Bjørn Johan Muri sier han gikk mange runder med seg selv før han sa ja til å synge i den utskjelte melodikonkurransen.
FOTO: HENNING LILLEGÅRD / DAGBLADET.
MELODI GRAND PRIX: Bjørn Johan Muri sier han gikk mange runder med seg selv før han sa ja til å synge i den utskjelte melodikonkurransen. FOTO: HENNING LILLEGÅRD / DAGBLADET. Vis mer

Glenn Roger Lyse ga ut «Days Go By», den eneste Idol-singelen som har solgt mer enn den foregående, albumet «Come Closer», og enda en single, «Guilty». Bjørn Johan Muri dro hjem til Ålesund og sang verdens første duett med Marilyn Monroe

- Helt fra jeg begynte å synge og høre på musikk i ti-elleveårsalderen, har det alltid vært storbandmusikk og jazz som var «min» musikk. Jeg har hørt mye på rap og r'n'b også, det fikk jeg inn via kameratene. Men hjemme ble det alltid til at jeg satte på Frank Sinatra eller Ella Fitzgerald når jeg skulle høre på musikk.

Uten at han hadde for høye forventninger spurte Muri rettighetshaverne til sangen «I Wanna Be Loved By You» fra filmklassikeren «Some Like It Hot» (1959) om det var greit at han klippet inn Monroes stemme i sin egen coverversjon.

Han fikk ja og havnet i historiebøkene. Publikum kunne ikke brydd seg mindre.

17 ÅR: Det var gjennom Idol at Norge først fikk øynene opp for Muri. Her depper han over at venninna Isabella Leroy røk ut. Foto: HENNING LILLEGÅRD/Dagbladet.
17 ÅR: Det var gjennom Idol at Norge først fikk øynene opp for Muri. Her depper han over at venninna Isabella Leroy røk ut. Foto: HENNING LILLEGÅRD/Dagbladet. Vis mer

— Det ble for sært. Men jeg angrer ikke på at jeg gjorde det. Den neste singelen «The Beauty of Who You Are» var en typisk P1-låt, der var jeg langt over i jazzpop-crossoverland. det er en sjanger jeg trives godt i, men det var fortsatt et stykke unna «Yes Man».

Låta som skulle plassere den forhenværende Idol-kjendisen på toppen av popnorges artisthierarki skrev han i kompaniskap med produsentteamet sitt, som for øvrig er de samme folka som hjalp DonkeyBoy i studio.

Bjørn Johan gikk mange runder med seg selv før han aksepterte at NRK brukte den i Melodi Grand Prix. En enda vanskeligere beslutning var da han ble spurt om han ville framføre den selv.

— Jeg var redd det skulle drepe karrieren min, dersom jeg skulle gå på trynet i delfinalen.

NESTEN PLATEARTIST: Men i Idol-finalen var det Glenn Lyse som kunne juble. - Jeg husker ikke hva jeg følte. Jeg smilte for at det hele var over, sier Bjørn Johan Muri i dag. Foto: FRANK KARLSEN / Dagbladet
NESTEN PLATEARTIST: Men i Idol-finalen var det Glenn Lyse som kunne juble. - Jeg husker ikke hva jeg følte. Jeg smilte for at det hele var over, sier Bjørn Johan Muri i dag. Foto: FRANK KARLSEN / Dagbladet Vis mer

I stedet ble det nok en andreplass — ikke rart Bjørn Johans favorittskjorte har påskriften «Who Cares Who Wins» — og den mest solgte av alle årets deltakerlåter. Neste års TONO-utbetaling kan bli pen.

— Men i motsetning til andre sunnmøringer er ikke det noe jeg bryr meg om. Jeg er i den situasjonen at jeg kan gjøre det jeg vil, og jeg tenker lite på penger. Men jeg synes jo det er sykt, hvor mye enkelte artister og idrettsstjerner tjener. Toppsjefer også, for den saks skyld.

DET BLÅSTE EN KALD VIND over steppelandskapet i Indre Mongolia da Bjørn Johan Muri fikk sin aller første forsmak på popstjerneberømmelsen.

Ålesund-familien med mor, far, to søstre og en Bjørn Johan har alltid vært mer enn gjennomsnittlig opptatt av å bli kjent med kloden vi bor på, og nå var de virkelig på tur — sju timer med bil fra Beijing, til den høytliggende og tynt befolket regionen nord i Kina der bygningsmassen stort sett består av telt og folk lever av gruvedrift og geitegjeting.

SLACKER: Muri inntar gjerne horisontalen når han intervjues. Foto: LARS EIVIND BONES / Dagbladet
SLACKER: Muri inntar gjerne horisontalen når han intervjues. Foto: LARS EIVIND BONES / Dagbladet Vis mer

I et slikt telt, ensomt beliggende langt ute på slettelandet, oppdaget de til sin overraskelse noe Bjørn Johan uten å mukke beskriver som et jalladisco. Komplett med karaokemaskin.

— Så utpå kvelden tok jeg og søsteren min mikrofonen og sang «Ticket to Ride». Det var liksom ikke noe å tape.

Mongolene reiste seg, klappet og jublet. Med det var en ung sunnmøring, som ellers bare hadde sunget i baksetet på bilen, bitt av basillen.

Kanskje ikke livet er så tilfeldig likevel?

INGEN PREMIERELØVE: Det er så mange kleine settinger. Da sitter jeg heller for meg selv på hotellrommet, sier Bjørn Johan. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM / Dagbladet
INGEN PREMIERELØVE: Det er så mange kleine settinger. Da sitter jeg heller for meg selv på hotellrommet, sier Bjørn Johan. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM / Dagbladet Vis mer

Nå er han uansett kommet så mye lenger fra karaokesynging for yakbønder at han kan vie sine dager til musikken, og i forrige uke flyttet han for første gang inn i en egen leilighet i Oslo.

DER SKAL HAN BO ALENE, uten at det høres ut som om det blir noe typisk ungkarsrede av den grunn.

— Nei, jeg utnytter ikke situasjonen. Selv om det finnes nok golddiggere i Norge.

— Det må jeg be deg om å utdype.

NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om:

• Vestlandsbygda der 

niåringene

blir spurt om hva de tar i benkpress



• Pulp-forfatteren som

elskes

av alle fra Quentin Tarantino til Jo Nesbø


• Norgesaktuelle

Kate Nash

synes det er en befrielse å holde konserter utenfor USA
NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om: • Vestlandsbygda der niåringene blir spurt om hva de tar i benkpress • Pulp-forfatteren som elskes av alle fra Quentin Tarantino til Jo Nesbø • Norgesaktuelle Kate Nash synes det er en befrielse å holde konserter utenfor USA Vis mer

— Jeg er glad i jenter. Men noen kan bli for pågående. Det skal ikke så mye til. Jeg er ikke typen som drar med meg tilfeldige jenter hjem, sier han, før han legger til, smilende, men så lavt at vi nesten ikke hører det:

— Ikke i Oslo, I hvert fall.

- Jeg lever ikke som en munk. Men jeg tror jeg har til gode å bli ordentlig forelsket, sier han etter å ha — nettopp — tenkt seg om litt.

— Og i disse dager er jeg mer påpasselig enn noensinne på hvem jeg bruker tid på. Jeg har blitt spurt om dette i tre år, om jeg har kjæreste, og før eller siden kommer nok svaret til å bli «ja». Jeg tror dessuten jeg er typen til å holde på henne, når jeg først får meg dame.