Bryter gjennom: Stella Mwangi frisker opp i den tredje delfinalen som sendes fra Skien på lørdag.                                                           Foto: Siv Johanne Seglem
Bryter gjennom: Stella Mwangi frisker opp i den tredje delfinalen som sendes fra Skien på lørdag. Foto: Siv Johanne SeglemVis mer

Fæl pop og ålreit metal

Men Stella holder hodet over vannet. Her er anmeldelsene av lørdagens MGP-låter.

1. Susperia «Nothing Remains» Tekst og melodi: Andersen/Hågen/Åkesson/Didriksen
 Metallbandet Susperia er ifølge NRK «ikke redd for å miste troverdighet», og kommer nok heller ikke til å gjøre det. For det første er dette en kraftballade av kompromissmetall som ikke skader eller skjemmer noen, og for det andre tviler jeg sterkt på at dette «metallmiljøet» er så ko-ko opptatt av troverdighet som MGP insisterer på at de er. Strengt tatt er det vel en myte som opprettholdes for å få det til å se ekstra kult ut at MGP har den slags musikk med? Nuvel, «Nothing Remains» er en tyktflytende låt som ikke klarer å bestemme seg for om den skal være sinna eller melankolsk. Den er befriende lite tilpasset konkurransen, og har verken Wig wamske-posørhyl eller Lordi-fengenderefreng, noe som er helt flott i alle andre sammenhenger enn når man prøver å samle poeng i Melodi Grand Prix.

2. Noora Noor «Gone With The Wind» Tekst og melodi: Simone Larsen / Moh Denebi / Jennifer Brown / Bjørn Djupström I Melodi Grand Prix får nordmenn alltid for seg at de elsker soul og sender videre folk som Åste og Rikke raskere enn du kan si «WTF». Så kanskje er Noor lørdagens store helt? Den reggaelekende låten er det lyseste og mest lettbeinte jeg har hørt av henne. Den starter fint med fortellende vers ala Lauryn Hill før fantasien har tatt slutt for de fire (!) menneskene bak låten. Et intetsigende, og ganske irriterende, refreng blir repetert omtrent ti ganger før tre minutter har gått. Dét er en temmelig risikabel løsning, for er det noe vi har lært av karrieren til Noor så er det at hun ikke fenger de store folkemengdene, sånn helt av seg selv.
3. Girl Happy «SOS» Tekst og melodi: Tor Einar Krogtoft-Jensen / Christoffer Bergersen Guttebandet fra Bærum har laget en synthcheesy poplåt som får Aleksander Stenerud til å høres ut som verdens mest avanserte artist. De hevder at låten er inspirert av Romeo & Juliet, og Shakespeare er så absolutt tydelig her, spesielt når det gjelder deres hemningsløse bruk av klisjeer og potensial for diskusjon om hvem som er verkets egentlige opphavsmann. Låten er parodisk uoriginal, og det at de skildrer en kvinne som er forelsket i en robot, vel, jeg er villig til å ofre alt jeg eier av elektroniske hjelpemidler for å aldri høre den problemstillingen bli drøfta i popmusikken igjen. Jeg vet at A1 kom på 2. plass i fjor, men det ser jeg på som en alvorlig glipp av det norske folk og vi har blitt enige om at noe liknende aldri skal skje igjen. Ikke sant?

Artikkelen fortsetter under annonsen

4. Grethe Svensen «Like dreamers do» Tekst: Simon Walker Melodi: Grethe Svensen og Tommy Berre
Grethe Svensen kommer trekkende med en ballade som har klare referanser til Svensens år i den ikke akkurat nyskapende musikalske institusjonen Oslo Gospel Choir. Langt inni der er det tilløp til storhet ala Moneybrother, men låten levner ingen tvil om hvor den har tenkt seg. Den vralter tung og blid av gårde, satser og tar et svalemageplask ned i voksenpopfella for aldri mer å reise seg. Jeg tror ikke engang de voksne hører på sånn lenger. 5. The BlackSheeps «Dance Tonight» Tekst og melodi: Agnete Johnsen / Emelie Nilsen «Lynet slår aldri ned to ganger på samme sted», tenkte jeg da jeg hørte denne låten. Det skal godt gjøres for The BlackSheeps å vekke samme umiddelbare entusiasme som de gjorde med «Oro Jaska Beana» i MGP junior, men at alt skal sammenliknes med den låten, det er nok deres lodd i musikklivet. «Dance Tonight» har selvfølgelig/dessverre ikke den samme umiddelbare introen, den er ikke like quirky og sjarmerende, men er langt mer en vanlig ordinær-solid rockelåt som sprites betraktelig opp ved at de synger på norsk, samisk og engelsk. Et annet uttrykk jeg kom til å tenke på da jeg hørte låten er for øvrig dette: «Never change a winning team».
6. Stella Mwangi «Haba Haba» Tekst: Stella Mwangi Melodi: Beyond51/Big City Ungjenter som gjør moderne dansemusikk er årets mest velmenende og minst vellykkede trend i MGP. Sichelle røk rett ut, Mimi Blix klorte seg videre til sistesjansen og nå skal Stella Mwangi forsvare de unge pikenes ære. Snur det nå, skyldes det først og fremst den fantastiske annerledesheten i hennes afropoplåt. Den høres ikke ut som noe hun har gjort før, og det høres for øvrig heller ikke ut som om Mwangi gjør så mye her. Hun ramser opp litt Hakuna Matata-livsvisdom i versene og hviler seg på beatsen. Går denne videre, bør man først og fremst takke Shakira og hennes «Waka Waka».

7. The Lucky Bullets «Fire Below» Tekst og melodi: Knud Kleppe Det er ingen tvil om at The Lucky Bullets har estetikken i orden, men i MGP-sammenheng er det stor fare for at dette hurra-meg-rundt-rockabilly-innslaget blir mer en kuriositet enn en reell konkurrent i en finale. «Fire Below» har en stødig dansefot, men mangler et klimaks og en krok å henge på for å feste grepet om lytteren.
The Lucky Bullets er anmeldt av Torgrim Øyre

Sorte får: Slik ser The BlackSheeps ut i 2011.      Foto: Lars Eivind Bones
Sorte får: Slik ser The BlackSheeps ut i 2011. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer