- Det skulle egentlig bare være en privat tulleserie

Nå følger 100 000 med på Jennys blodige eventyr.

ZOMBIEKVERKER: Jenny Romanchuk (25) moser gjerne et og annet udødt vesen med spade. Hvertfall i tegneserien sin. Foto: PRIVAT
ZOMBIEKVERKER: Jenny Romanchuk (25) moser gjerne et og annet udødt vesen med spade. Hvertfall i tegneserien sin. Foto: PRIVAT Vis mer

||| Spørsmål: Hva gjør man om man har en irrasjonell frykt for levende døde og føler en plutselig trang til å lage nettegneserier? Jo, man lager «The Zombie Hunters», et postapokalyptisk eventyr om en gruppe overlevende etter en zombiekatastrofe. Selvterapeutisk?

— Du kan vel si at dette er mitt «komme over frykten for zombier»-verk, sier seriens forfatter, kanadiske Jenny Romanchuk (25) til Dagbladet FREDAG.

Årvåkne lesere vil kjapt legge merke til at hovedpersonen i tegneserien deler både fornavn og etternavn sin opphavskvinne.

I serien er det nemlig Jenny selv, sammen med vennene hennes, som denger zombier med spader i ødemarka og lager ugagn på militærbasen hvor de ellers holder til.

High school — Det stammer fra high school, da vennene mine og jeg hadde lyst til å lage en tegneserie om livene våre. Det er mulig vi trodde vi var mer interessante enn vanlige high school-kids, he-he.

Den noe narsissistiske tegneserien så aldri dagens lys, men da hun begynte med «The Zombie Hunters» dukket ideen opp igjen.

BLODIG: Slik ser det ut når Jenny moser zombier i sin egen strek. Faksimile: THE ZOMBIE HUNTERS
BLODIG: Slik ser det ut når Jenny moser zombier i sin egen strek. Faksimile: THE ZOMBIE HUNTERS Vis mer

— Dette skulle bare være en tullete og privat tegneserie som ikke førte noe sted, men da jeg bestemte meg for å skrive en ordentlig historie beholdt jeg alle karakterene. Ettersom historien utviklet seg, har de fått sitt eget liv, og nå deler de bare for- og etternavn med motstykkene sine i virkeligheten.

Å følge med på «The Zombie Hunters» tar tid. Jenny drypper nemlig bare ut en ny side (maks to) i uka fra tegneserieromanen sin, uten at det er noe problem for leserne.

—Det virker som de er fornøyd med det, fordi det tillater meg å legge mer arbeid og detaljer inn i hver side. Jeg får rundt 13 500 000 treff i måneden på sida mi, noe som ifølge ektemannen min betyr at jeg har rundt 100 000 lesere i måneden. Det er vanskelig å fatte.

Bok på vei Jenny og ektemannen lever delvis av seriens annonseinntekter og merch-salg, og snart er den første trykte samlingen av «The Zombie Hunters» på vei ut døra — basert utelukkende på forhåndsbestillinger på nett.

— Hva er det som gjør at folk i dag er så glade i historier om zombier og postapokalypse?

— Om du vil gå i dybden tror jeg Jeg bølgen av postapokalyptisk fiksjon reflekterer ønsket vårt om å unnslippe hverdagen. Livet fra dag til dag er kjedelig, og det virker som det aldri tar slutt. Samtidig kan det også være det at verden vår later til å gå opp i sømmene. Det er noe alle tenker på, og da er det nok også noe de vil lese mer om.

Spyttezombier Men med så mange ulike zombiefortellinger allerede i omløp (tv-serien «The Walking Dead» har premiere i USA denne måneden og Jane Austen-omskrivningen «Pride, Prejudice & Zombies» dukker opp på kino neste år), hva er Jennys bidrag til den udøde folkloren?

NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om:
NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om: Vis mer

— Jeg har skapt en type zombieutbrudd som faktisk kunne innvirket på en stor del av verden, selv med moderne medisin og dagens praksis for sykdomskontroll.

I tillegg mener Jenny at de ulike zombietypene hennes (spyttezombier og berserkere, blant annet) er mer troverdige trusler mot bevæpnede mennesker enn de klassiske trege eller kjappe zombiene man tradisjonelt ser på film.

— Folk er smarte og veldig ressurssterke, så jeg måtte skape en farlig verden som kan gi selv den best forberedte overlevelseseksperten noe å slite med.