Kongelige bunader

Skjult hilsen fra dronning Sonja

Den nye generasjonen kongelige bunadbrukere har alle valgt Øst-Telemarksbunaden - men i helt forskjellige utgaver.

NORSK TRADISJON: Alle barnebarna til dronning Sonja og kong Harald får bunader i gave. Her er (f.v.) prinsesse Ingrid Alexandra, Leah Behn og Maud Behn under fjorårets familiekonfirmasjoner, kledd i hver sin variant av Øst-Telemarksbunaden. FOTO: Stian Lysberg Solum/NTB, Andreas Fadum/Se og Hør
NORSK TRADISJON: Alle barnebarna til dronning Sonja og kong Harald får bunader i gave. Her er (f.v.) prinsesse Ingrid Alexandra, Leah Behn og Maud Behn under fjorårets familiekonfirmasjoner, kledd i hver sin variant av Øst-Telemarksbunaden. FOTO: Stian Lysberg Solum/NTB, Andreas Fadum/Se og Hør Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Da prinsesse Ingrid Alexandra (17) konfirmerte seg for snart to år siden, fikk gaven fra besteforeldrene stor oppmerksomhet. Prosessen med å lage den rekonstruerte bunaden fra Øst-Telemark ble viet et helt program på NRK, med navnet «Ingrid av Norge».

SYNGER: Kongefamilien synger nasjonalsangen fra slottsbalkongen på 17. mai. Video: NRK Vis mer

At kusinene Leah Behn (16) og Maud Behn (18) også har fått bunader fra Øst-Telemark, har vært mindre kjent.

Nå avslører dronning Sonja (83) at hun har hatt en finger med i spillet - bokstavelig talt.

- Til alle barnebarnas bunader broderer jeg ett element selv, så de kan ha med seg noe gjennom livet som bestemor har laget. Etter hvert som man blir mer voksen, blir bevisstheten om arv, røtter og identitet sterkere. Vi hadde derfor et ønske om å gi bunad i konfirmasjonsgave til alle barnebarna våre, uttaler dronningen i forbindelse med utstillingen «Fyrstedamer i bunad».

FINGERNEM: Dronning Sonja var personlig involvert da barnebarnet Ingrid skulle få bunad. Hun satt seg ned med nål og tråd og broderte egenhendig de tradisjonelle vadmelsstrømpene som hører med folkedrakta. FOTO: Julian Parker/UKPress
FINGERNEM: Dronning Sonja var personlig involvert da barnebarnet Ingrid skulle få bunad. Hun satt seg ned med nål og tråd og broderte egenhendig de tradisjonelle vadmelsstrømpene som hører med folkedrakta. FOTO: Julian Parker/UKPress Vis mer

Det er Norsk institutt for bunad og folkedrakt som har laget utstillingen på Valdres folkemuseum, der er dronningens egen beltestakk er utstilt – også den fra Telemark.

Dette er siste og fjerde del av en serie der vi ser nærmere på kongefamiliens bunader.

Blod, svette og tårer

Dronningen har lagt ned flid og kjærlighet i hvert eneste sting. På den måten håper hun barnebarna vil bli bevisste på sine røtter i Telemark og ikke minst den norske kulturarven.

Broderiet er som en skjult hilsen fra bestemor, som de vil bære med seg gjennom livet.

- Jeg brenner for å bevare gamle håndverkstradisjoner. Vi har så mye verdifull kulturarv i Norge som jeg er opptatt av at må tas vare på, sier dronningen i forbindelse med utstillingen.

SUS I SERKEN: Prinsesse Ingrid Alexandra var selv med å valgte ut materialer og farger til sin rekonstruerte bunad fra Øst-Telemark. Den er gjenskapt så nøyaktig som mulig etter klær som var i bruk i Telemark fra 1800 til 1850 og kalles også «Gammel øst» eller «Rekonstruert rødtrøyebunad». FOTO: Lise Åserud/NTB
SUS I SERKEN: Prinsesse Ingrid Alexandra var selv med å valgte ut materialer og farger til sin rekonstruerte bunad fra Øst-Telemark. Den er gjenskapt så nøyaktig som mulig etter klær som var i bruk i Telemark fra 1800 til 1850 og kalles også «Gammel øst» eller «Rekonstruert rødtrøyebunad». FOTO: Lise Åserud/NTB Vis mer

Det var ikke gjort i en fei å lage bunadsbroderiet til barnebarna. Under arbeidet med prinsesse Ingrid Alexandras bunad, innrømmet Sonja at hun slet med å sy det intrikate mønsteret på vadmelsstrømpene.

- Åh, det tok lang tid. Jeg har sikkert sydd syv sånne roser. Jeg må ta opp så mye, for jeg er ikke så flink, fortalte dronningen da hun viste fram broderiet i NRK-serien.

I TV-serien kommer det også fram at det faktisk var kronprinsesse Mette-Marit (47) som tok initiativ til at dronningen skulle gi seg i kast med nål og tråd.

- Min svigerdatter sa: Kan ikke du bare brodere bitte lite grann, så du får satt ditt bumerke på bunaden? fortalte Sonja i programmet.

Reiste verden rundt med broderiet

Underveis fikk hun opplæring og bistand av Helen Juell.

- Jeg har hatt broderiet med meg til Chile, på fjellet og rundt omkring, og vært litt fortvilet fordi Helen ikke har vært der. Men etterhvert har jeg heldigvis lært litt da, så det går litt bedre. Det er veldig morsomt! Det er et kreativt arbeid, som krever stor tålmodighet, fastslo Sonja.

BESTEMORS GAVE: Mange timers arbeid ligger bak de broderte vadmelsstrømpene, som dronning Sonja flittig har formet med nål og tråd. FOTO: Lise Åserud/NTB
BESTEMORS GAVE: Mange timers arbeid ligger bak de broderte vadmelsstrømpene, som dronning Sonja flittig har formet med nål og tråd. FOTO: Lise Åserud/NTB Vis mer

Prinsessen bar bunaden for første gang på konfirmasjonsdagen i 2019, og slik har det også vært med flere av hennes søskenbarn. Kongeparet hadde et ønske om å forære hele flokken hver sin drakt.

- Vi ville gi alle barnebarna en bunad. Det er fordi det er typisk norsk, det er fantastisk arbeid, det er praktisk, estetisk og det har en historie, fortalte dronningen i NRK- programmet.

Gjorde som mamma og mormor

Prinsesse Märtha Louises (49) døtre Maud Angelica og Leah Isadora Behn ble konfirmert henholdsvis året før og året etter Ingrid Alexandra. Også de fikk Øst-Telemarksbunader, men av en annen type enn sin kusine.

Ingrid Alexandra fikk en rekonstruert bunad, sydd nøyaktig på samme måte som de gamle folkedraktene som var i bruk i Telemark mellom 1800 og 1850.

Maud og Leah har derimot Anne Bamle-bunader som sin mor og mormor.

FESTKLEDDE: Under Leahs konfirmasjon i fjor, stilte både prinsesse Martha (t.v.), datteren Maud og dronning Sonja i sin Øst-Telemarksbunader, kreert av Anne Bamle. Neste gang er det Emma (midten), det yngste barnebarnets tur. FOTO: Tor Lindseth/Se og Hør
FESTKLEDDE: Under Leahs konfirmasjon i fjor, stilte både prinsesse Martha (t.v.), datteren Maud og dronning Sonja i sin Øst-Telemarksbunader, kreert av Anne Bamle. Neste gang er det Emma (midten), det yngste barnebarnets tur. FOTO: Tor Lindseth/Se og Hør Vis mer

Anne Bamle-bunadene eller Heddalsbunader, som de også kalles, er inspirert av folkedraktene i Øst-Telemark på begynnelsen av 1800-tallet. Men i motsetning til den rekonstruerte bunaden, er den laget etter 1900-tallet idealer for hvordan en «norsk drakt» skulle se ut.

Den gang skulle bunadene være laget av utelukkende norske materialer, ha tidsriktig passform og matchende broderi fra topp til tå. Mønsteret som opprinnelig prydet vadmelsstrømpene ble overført til liv, forkle, stakk og løslomme.

Men stasplagget er likt for både den rekonstruerte bunaden og variantene Anne Bamle skapte fra 1920 og utover – nemlig den rikt dekorerte jakka, som også har gitt bunaden navnet rødtrøyebunad.

Leah fikk en tilhørende rødtrøye til sin konfirmasjon i fjor høst, men vi har ennå ikke sett henne bruke den. Hennes bunad har blå detaljer. Søsteren Maud har valgt en utgave med mer rødt.

Historisk sus

At hele familien har bunader fra nettopp Telemark, er ikke tilfeldig. Dronning Sonjas foreldre var født i Skien. Og da hun selv fikk sin første bunad i forbindelse med bryllupet med kronprins Harald i 1968, falt valget på Øst-Telemarksbunaden som ble kreert av Anne Bamle.

Siden har de yngre generasjonene latt seg inspirere.

- Min familie er fra Telemark og jeg har en telemarksbunad. Den har kronprinsessen og de andre sett, og de synes den er vakker. Jeg synes det er veldig hyggelig at barna får en identitet også til det området der forfedrene kommer fra, forklarer dronningen om valg av bunad til NRK.

Også prinsesse Märtha Louise (49) har også en Øst-Telemarksbunad. Den ble faktisk sydd av Anne Bamle selv til farmoren kronprinsesse Märtha i sin tid.

HISTORISK DRAKT: Ingrid Alexandras bunad har kort liv, mer som seler over skuldrene, brikkevevd belte og grønt forkle dekorert med ullbroderi, perler og bånd fra New York. Alle deler av bunaden er basert på historiske plagg fra Telemark. Her er hun med mamma Mette-Marit, iført Hardangerbunad. FOTO: Stian Lysberg Solum/NTB
HISTORISK DRAKT: Ingrid Alexandras bunad har kort liv, mer som seler over skuldrene, brikkevevd belte og grønt forkle dekorert med ullbroderi, perler og bånd fra New York. Alle deler av bunaden er basert på historiske plagg fra Telemark. Her er hun med mamma Mette-Marit, iført Hardangerbunad. FOTO: Stian Lysberg Solum/NTB Vis mer

Anne Bamle-bunadene er svært populære den dag i dag, og Sonja, Märtha, Maud og Leahs bunader er fire eksempler på de hundrevis av variasjonene som har vært laget de siste 100 årene.

Ingrid Alexandras rekonstruerte folkedrakt er derimot mer ukjent for folk flest, men antakelig vil denne bunaden blir mer og mer populær i årene som kommer – nå som vår fremtidige dronning bærer den!

Hva er en bunad?

Bunad er fest- og høytidsdrakter som har lokal og historisk tilhørighet i ulik grad. Men hva skiller en bunad fra en folkedrakt eller en festdrakt?

Folkedrakt:
Folkedrakter er bygdefolkets klær i førindustriell tid, i mange deler av Norge vil det vil si fram til omkring 1850. Folkedrakten var klærne folk laget selv og brukte til hverdags, helg og høytid. De fleste bunader er i større eller mindre grad inspirert av folkedrakter fra 17-, 18- og begynnelsen av 1900-tallet.

Bunad:
På begynnelsen av 1900-tallet begynte folkedansbevegelsen å gjenoppta den gamle draktskikken som helt eller delvis var gått ut av bruk. Disse nye festdraktene kalte de bunader. Etter 1930 ble bunaden stadig mer populær, og i dag finnes det over 400 lokale variasjoner. Noen bunader har vært i kontinuerlig bruk siden folkedrakttida. Andre har ingen historisk bakgrunn, men er utformet etter 1900-tallets idealer for hvordan en «norsk drakt» skulle se ut: Det vil si norsk ull og matchende broderi på liv, stakk, lue og løslomme.

Rekonstruert bunad:
Noen bunader er nøyaktige kopier av folkedrakter som var i bruk i Norge på 1700- eller 1800-tallet, både i materialvalg, passform og symåte. Disse kaller vi rekonstruerte bunader.

Festdrakt:
En festdrakt er et høytidsantrekk som er komponert uten historisk belegg eller stedstilhørighet. Den er fri fantasi og følger ingen regler.

Kilder: Store norske leksikon, Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Wikipedia.

Vi bryr oss om ditt personvern

Se og Hør er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer