OBS: Inneholder en og annen (ganske ufarlig) spoiler!
ANMELDELSE: Hva om det var Mads - og ikke Mette-Marit fra Kristiansand - kronprins Haakon hadde forelsket seg på Quartfestivalen på slutten av 1990-tallet? Ville avisene trykket kronikker om frykt for tronfølgens fremtid? Ville kronprinsen ha blitt møtt med kritikk fra Bondevik-regjeringen? Kunne han i det hele tatt ha stått frem med sin mannlige kjæreste?
«Young Royals»
Ungdomsdrama
«En prestasjon som stikker i hjertet, samtidig som den briljerer. Et urovekkende møte med monarkiet.»
Det får vi nok aldri svar på, og vi har heller ikke noe i moderne kongelig historie å sammenligne med.
Heldigvis har tankeeksperimentet utfoldet seg til Netflix-serien «Young Royals» - et svensk, kongelig og ungt blikk på utfordringene en skeiv og usikker prins kunne ha støtt på i dagens Skandinavia.
Svarer på romanseryktene
Rir, ror og drikker
Snakkisen er for lengst på lista over de mest sette seriene i Norge, og starten kan oppsummeres sånn: Prins Wilhelm av Sverige havner i slåsskamp, og må motvillig beklage basketaket på nasjonal tv. Samtidig er det jo åpenbart at kongen og dronningen må få skikk på sønnen, som ufrivillig blir sendt på kostskole for Sveriges rike adel.
Alle fordommer man noensinne har hatt om rike og bortskjemte tenåringer på kostskole går her i oppfyllelse. De rir, ror, drikker, doper seg og knuller rundt. Prins Wilhelms storebror, kronprins Erik, har selv gått her tidligere. Han ber gutta ønske broren velkommen.
Storebror forsikrer ham om at dette kommer til å gå bra, han må bare gi skolen en sjanse. Motvillig går den unge prinsen med på det, men det er først når han får øye på korgutten Simon, som foran hele skolen ønsker prinsen velkommen med et treffende cover at The Arks «It Takes A Fool To Remain Sane», at alt endrer seg.
Det som følger er en historie proppfull av hormoner, tenåringsdrama, kongelig etikette - og mangel på sådan. I motsetning til adelen på skolen, er Simon en normal fyr fra distrikt-Sverige som bor i den lokale byen med moren og søsteren. Dermed får han ikke innpass i den sossete guttegjengen, som alle har penger nok til å bo på skolen.
Likevel er det Simon, briljant og sårbart portrettert av 22 år gamle Omar Rudberg, som blir prinsens nærmeste. På sikt blomstrer også kjærligheten mellom de to, selv om bremsen de fleste gangene blir prinsens usikkerhet rundt egen legning og følelser. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå.
Tress-is-shake
Hele livet har han blitt fortalt hva han skal gjøre. Han skal gifte seg med riktig kvinne, få barn og selvsagt stolt representere familien. Homofili passer ikke inn i den snevre boksen. Uten å avsløre for mye, er det denne dragkampen mellom forventninger, realitet og følelser som gjør serien interessant og fascinerende.
18 år gamle Edvin Rydings portrettering av prinsen er sår og byr på flere sider, mer enn man kanskje ville ha forventet i en såpass tradisjonelt rigid rolle. At stort sett alle skuespillerne har uren hud, tar diskutable motevalg og generelt ser ut som helt normale tenåringer, er også et gedigent pluss.
De andre karakterene, som den usikre milliardærarvingen Felicie, den utagerende pappagutten August og den selvstendige alenemoren Linda, bidrar til at universet blir komplekst og utfordrende. Det handler ikke bare om jakten på egen legning; serien er i like stor grad et stikk til kulturelle, økonomiske og politiske forskjeller.
Dersom «Skam», «Gossip Girl» og/eller «The Crown» har falt i smak tidligere, kommer «Young Royals» definitivt til å imponere. Se på serien som en slags tress-is-shake av alle disse - med nøtter, sjokoladestrø og glasur på toppen. Det er heller ikke til å stikke under stol at den trolig kan være svært viktig.
Hvor mange tronarvinger og kongelige som sitter fast i skapet skal jeg ikke spekulere på, men faktum er at mange dødelige uten blått blod rundt om i verden sliter med akkurat det. Her kan «Young Royals'» lekenhet og enkle tone hjelpe til med å ta steget.
Og med en av tidenes kanskje sterkeste cliffhangere, lover det godt for en sesong to. Netflix har til gode å bekrefte om den kommer, men det kan de bare bestemme seg for sporenstreks. Jeg må vite hva som skjer videre, og er villig til å ty til suspekt fanfiction på lugubre fora for å få en slags fortsettelse på historien - om så Netflix er med eller ei.
Usmak i munnen
I Se og Hør elsker vi åpenbart de kongelige, men det er samtidig umulig å ikke få en bitter smak i munnen etter å ha maratonsett de seks tilgjengelige episodene. Nå er serien bare ren fiksjon, men det er ikke vanskelig å se for seg at det faktisk ville vært krevende for en ung prins å stå frem med sin mannlige kjæreste. Og at sterke krefter rundt kongehuset nok fortsatt ville klort seg fast i fortiden, og gjort sitt for å stoppe det.
Alt i alt lever «Young Royals» opp til forventningene og mer enn det. Norden lager stadig bedre tv for ungdom, og har heller ikke denne gangen sviktet generasjonen. Serien er i tillegg tidløs, og det er ikke utenkelig at den om noen år blir pensum.
For det burde den være, og gjerne i kombinasjon med en uttalelse fra kongehusene om hvordan de faktisk ville håndtert en homofil prins. I 2021 burde det ikke være noe problem å være seg selv, kongelig eller ei, og om serien faktisk speiler dagens monarki, er det bare å revurdere apanasjen de kongelige får på konto hver måned.
Vi bryr oss om ditt personvern
Se og Hør er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
