Tirsdag 10. januar ble prins Harrys (38) bok «Spare» lansert over hele verden. Prinsen har ikke lagt skjul på noen ting, som har ført til at den britiske kongefamilien har møtt på mye kritikk i offentligheten.
Men selv om noen forhold forblir anstrengt viser Harry stor takknemlighet til den andre siden av familien.

- Tror de aldri ville tilgitt meg
- Det er barbarisk
Ifølge Hello Magazine har Harry alltid hatt et nært bånd til avdøde prinsesse Dianas side av familien. I boken skriver prins Harry blant annet at hans onkel Charles Spencer (58) var til stede når prinsen tok med hertuginne Meghan (41) til Dianas gravplass.
Harry beskriver at han og Meghan satt seg i en båt for å ro til den private eiendommen som markerer Dianas siste hvilested.
- Onkel Charles kom ned til vannkanten og ga oss et lite dytt. Vi vinket til ham og de to tantene mine. Vi gled over dammen og så åkrer og eldgamle trær på området der min mor vokste opp. Selv om ting ikke var perfekt kunne jeg med trygghet se at hun også kjente på litt fred i livet, skriver Harry i boken sin.

Vil ikke svare
I boken skriver han også at onkelen var rasende over at Harry og William ble tvunget til å gå bak morens kiste i begravelsen i 1997.
- Du kan ikke tvinge de små guttene til å gå bak deres mors kiste! Det er barbarisk, hadde onkelen sagt rasende.
Harrys lille familie
I boken skriver Harry at tantene hans Lady Sarah McCorquodale (67) og Lady Jane Fellowes (65) hadde vært veldig støttende etter Dianas død.
Ifølge Hello Magazine var det Lady Sarah som ga prinsen bursdagsgaven Diana hadde kjøpt til han før hennes død. Diana hadde kjøpt han en Xbox fordi Harry elsket videospill.
Hertuginne Meghans mor, Doria Ragland (66), blir også beskrevet som en fantastisk svigermor. I tillegg takker han også sin egen familie.
- Fremfor alt vil jeg takke Archie og Lilli, for at de lot pappaen sin gå ut for å lese og reflektere, til svigermoren min, og til min utrolige kone, for mange millioner gaver, og alt dere har ofret, i det store og det små.
LES OGSÅ: Latterliggjøres: «Men mamma!»