17. mai 2022 er det tre år siden både de kongelige og folket feiret på normalt vis.
I fjor måtte 17. mai-feiringen tilpasses coronapandemien. Da fikk ikke publikum være til stede foran Slottet, og området var stengt grunnet smittevernhensyn.
Arvet farmors bunad
I år kunne derimot kronprinsfamilien og kongeparet vinke til et rekordstort barnetog og oppmøtte foran Slottet.
- Kongefamilien stråler i rødt, hvitt og blått på på Slottsbalkongen, og er nok som alle oss andre svært lykkelige for å feire 17. mai på skikkelig vis igjen, sier Se og Hørs kongehusekspert, Caroline Vagle, til Se og Hør.
- De to foregående årene har de stått på balkongen, men uten barnetoget som passerer forbi på grunn av pandemien.
Ikke uvanlig
Kronprinsfamilien har også tidligere i dag ønsket 17. mai-toget i Asker velkommen fra trappa hjemme på Skaugum, som har vært tradisjon siden 1946. Da hadde kronprinsparet og prinsesse Ingrid Alexandra (18) på bunad, men alle tre hadde skiftet til annet pentøy for Slottsbalkongen.
- Det er vanlig at kronprinsfamilien skifter fra bunad, som de jo har på seg på Skaugum på morgenen, og det ser vi de har gjort i år også, forklarer Vagle, og legger til:
- Bare ved spesielle anledninger, som store jubileum, har de bunad også på balkongen.
Etter barnetoget er det privat lunsj for kongefamilien på Slottet, ifølge Kongehusets nettsted. Der serveres det tradisjonell 17. mai-mat, ifølge Vagle.
- Det vanker nok både pølser og is på små og store. Dronningen har tidligere fortalt at kongen gleder seg like mye til pølser som barna!
Se og Hør har vært i kontakt med kommunikasjonssjef ved Slottet, Guri Varpe, som opplyser om at de sjelden pleier å si mye om hvorfor de kongelige har hvilke klær.
Lange tradisjoner
I over 100 år har kongefamilien tatt imot barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. Dette ble innstiftet som tradisjon av kong Haakon i 1906, men det første barnetoget ble arrangert i Oslo allerede i 1870 etter initiativ fra Bjørnstjerne Bjørnson.
Hyller Victoria: - Var tydelig rørt
Den gang var det bare gutter som fikk lov til å gå i tog, og først i 1889 fikk jentene også lov til å gå. I 1902 ble Møllergata skole første skole ut med eget musikkorps, og tre år senere startet tradisjonen med at rødrussen deltar i toget.
LES OGSÅ: Derfor heter hun Maud Angelica
