- Ordet kreft var som å få et slag i ansiktet. Jeg ble satt ut i noen sekunder før jeg tenkte: «Lise, nå tar du vare på ditt gode humør. Smil og vær positiv – kreften skal jammen ikke knekke meg!».
Lise Dean (59) skinner om kapp med kveldssola utenfor leiligheten ved bryggekanten i Larvik. Smilet hennes overskygger sola. Det var det samme smilet Lise hentet fram da kreftcellene herjet i kroppen hennes for et år siden.
Se og Hør traff Lise for aller første gang da. På den tiden hadde hun lagt bak seg noen krevende måneder med behandling, men foran henne ventet nye runder.
- Jeg velger å være positiv, smile og nyte livet. Det tror jeg er den beste medisin for meg. Jeg har alltid hatt en positiv innstilling – og det ville jeg ikke slippe, selv om kroppen min er under angrep, sa Lise den gangen.
- Mannen min fikk brystkreft
Livsviktig legebesøk
Første tegn på at noe var galt med Lise kom i fjor vår. Lise merket at hun hadde litt blod i avføringen.
- Jeg tenkte ikke så mye over det. Det kunne kanskje være en hemoroide, eller at jeg bare var veldig oppblåst, som min egen mor var i godt voksen alder.
Mistet både kona og datteren
Lise beholdt roen og var ikke i nærheten av å miste nattesøvnen. 59-åringen tenkte at det hele snart ville gå over.
- Jeg er ikke den som flyr til legen, og kunne knapt huske sist jeg var der. Dessuten var jeg året før til en rutinemessig gynekologisk undersøkelse med prøve fra livmorhalsen.
Da plagene ikke forsvant, tok hun likevel en tur til fastlegen. Det viste seg å være et livsviktig besøk. Legen fattet raskt mistanke om at det kunne være en kreftsvulst i underlivet. Neste stopp var lokalsykehuset.
- Undersøkelse med koloskopi gjorde legen sikker: «Du har kreft». Jeg tror ikke at jeg der og da forsto helt hva han sa. Svaret kom så fort og kontant.
Operasjon
Lise hadde eggstokkreft - med spredning til flere organer. Tre store svulster hadde tatt plass i kroppen hennes. Milten, tynntarmen, tykktarmen og leveren var bare noen av organene som var berørt av svulstene.
- Jeg blir aldri frisk
Veien videre til Radiumhospitalet var kort. Her ble kroppen undersøkt på nytt, før en plan for behandling ble lagt.
- Jeg tenkte at det bare var å røske ut alt som var. Forplantningsevnen er for lengst gått ut på dato, så det er ikke stort jeg trenger å ta vare på, tenkte jeg.
Det samme mente legene. Eggstokkreft lar seg best behandle kirurgisk. Det hørtes bra ut for Lise. Men det skulle gå fire uker før hun lå på operasjonsbordet. Den tiden brukte Lise godt.
- Jeg tenkte at nå vet jeg nøyaktig hva det feiler kroppen min, og det gjør at jeg må ha et lykkelig liv. Jeg skal ikke deppe, men bygge meg opp på en måte som gjør at kroppen er klar til å kjempe. Jeg tok på meg boksehanskene!
- På hvilken måte?
– Det viktigste for meg var å ta vare på den gode psyken min, spise bra og sove godt. Dessuten googlet jeg ingenting om eggstokkreft. Det ville ha gitt meg mange spørsmål og ingen gode svar.
Måtte på cellegift
Legene opererte Lise i åtte timer. De fikk fjernet alt de kunne se – og ingen overraskelser dukket opp.
- De fjernet nesten rubbel og bit av organer. Det var en lettelse, men samtidig førte det til at jeg måtte bli kjent med kroppen min igjen. Jeg har for eksempel kolostomi, som er en åpen kroppsåpning fra tykktarmen med pose der kroppens avfallsstoffer samles.
Operasjonen var ikke punktum for kreftbehandlingen. Kort tid etter inngrepet startet Lise på cellegiftkur. Hun gikk igjennom seks behandlinger fram mot jul.
Målet var å ta knekken på mulige kreftceller som operasjonen ikke utryddet, slik at Lise kunne bli frisk.
Fikk baby av bestevenninnen
Overbevist
Nå, et år senere, er hun kreftfri. Det er ingen spor igjen av kreften i kroppen hennes. Og Lise tror hennes positive innstilling til livet, selv etter å ha fått en alvorlig sykdom, ikke har vært uten betydning.
- Jeg er overbevist om min livsinnstilling har gått hånd i hånd både med operasjonen jeg var gjennom og de intensive kurene med cellegift. Mitt gode humør var med på å ta livet av kreften, mener Lise.
- Det viktigste for meg er å være en ekte livsnyter. Det betyr at jeg spiser det jeg vil, drikker det jeg vil og gjør akkurat som jeg vil. Jeg har gjort det gjennom hele behandlingen, og det fortsetter jeg med. Livet kan ikke settes på vent.
Lise er vant til å fly høyt. Hun er direktør med ansvar for B2B salg og produkt i flyselskapet Widerøe. Men i fjor gikk hun ned for landing – og kommer til å være det en liten stund mens hun er under rehabilitering.
- Jeg gleder meg over at jeg har kjempet meg gjennom sykdommen. Jeg har sett når folk er blitt skikkelig deppa og ligger langt nede, forteller hun.
- Jeg bestemte meg tidlig for å være åpen overfor familie og venner. Men det aller viktigste var å erklære meg selv som en livsnyter. God mat og godt drikke har jeg alltid satt pris på, og etter at jeg ble syk ble det en del av hverdagen.
Fridde til mannen
Det gode livet deler hun med Trond Eriksen (65). Paret hadde vært samboere i mange år da Lise følte at hun ville ta forholdet ett skritt videre - mye på grunn av sykdommen.
- Jeg fridde mens jeg gikk på cellegift, og 1. november i fjor giftet vi oss. Jeg var helt skallet og ville ikke bruke parykk, men en flott hatt gjorde susen. Nå kan vi se tilbake på ett år som ektepar, sier Lise.
- Det var lett å si ja. Lise er unik, og jeg er både rørt og imponert over livsviljen hennes, sier Trond.
Rett før pandemien rammet Norge i mars, reiste Lise og Trond med gode venner på bryllupsreise til Sør-Afrika, parets favorittreisemål gjennom mange år. Det ble en minnerik opplevelse for det nygifte paret.
For Lise ble det en feiring av både kjærligheten - og selve livet.
- Vi pyntet oss, gikk på stranden utenfor Cape Town og lot humla suse. Det er slik en livsnyter lever!
LES OGSÅ: - Helt forferdelig rørt
