Å REISE SEG IGJEN: Karina Hollekim (42) har en nærmest ufattelig skadehistorikk. Til tross for dette er hun en av deltakerne i «Mesternes Mester» på NRK. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Å REISE SEG IGJEN: Karina Hollekim (42) har en nærmest ufattelig skadehistorikk. Til tross for dette er hun en av deltakerne i «Mesternes Mester» på NRK. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Karina Hollekim i «Mesternes Mester»:

Utsatt for traume som barn: - Min mamma, slik jeg kjente henne, var borte

20. august 1981 blir Karina Hollekims mor alvorlig hjerneskadet og havner i koma. Akkurat samme dato, 25 år seinere, ramler dattera ned fra himmelen.

MALLORCA / BEKKESTUA (Se og Hør): Han prøvde å avverge det, Karina Hollekims far. Den augustdagen i 81, på vei hjem fra bilferie i Nord-Norge, varslet alle instinkter om fare. Med sin fire år gamle datter i baksetet, og Karinas mor i passasjersetet, så han ingen annen utvei enn å dreie rattet mot grøfta.

Så skjer det uunngåelige. De to bilene kolliderer front mot front. Sammenstøtet er kraftig - og skjebnesvangert.

- Den møtende bilen kom over i feil kjørefelt. Vårt kjørefelt. Idet pappa styrer mot grøfta, oppdager den andre føreren hva som er i ferd med å skje, og forsøker å rette opp. Da treffer han pappa, eller rettere sagt mamma. Hun får trøkket på 80 kilometer i timen, sier Karina Hollekim (42) til Se og Hør.

- Livløs i veikanten

Fireåringen blir slengt gjennom frontruta. Hun lander på panseret, og ansiktet er dekket av glasskår. Når hun sperrer opp øynene, vrimler det av helsepersonell. Glasskår på bakken. Blålys i lufta. Mora på båre - rundt henne ligger familiens mat, klær og eiendeler strødd.

- Det må ha gått litt tid, men jeg husker synet av mamma som ligger livløs i veikanten. Ambulansen er der, og de tar henne med seg. Jeg husker at jeg skriker, fordi jeg selvfølgelig vil være med henne. Og så husker jeg en fremmed taxisjåfør som står og holder meg i armene sine.

Når ambulansedørene lukkes, er det fire måneder til den lille jenta får se henne igjen.

- Hun ligger i koma i fire måneder. Når mamma våkner, har hun fått en varig hjerneskade. Hun er lam på hele høyresida, og har mistet all hukommelse.

- Husket hun deg?

- Nei ... Det satte dype spor. Min mamma, slik jeg kjente henne, var borte. Og hun kom aldri helt tilbake.

Saken fortsetter under bildet.

KLART MINNE: Hjemme på Bekkestua tegner Karina Hollekim et bilde av skrekkfallet i 2006. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
KLART MINNE: Hjemme på Bekkestua tegner Karina Hollekim et bilde av skrekkfallet i 2006. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Det siste hoppet

Mor Sidsel ble livstruende skadet og spådd et liv i rullestol. Det ble også dattera Karina Hollekim, da hun nøyaktig 25 år seinere, 20. august 2006, hoppet ut fra et fly i Sveits. Den tidligere fristilkjøreren og basehopperen hadde godt over 600 hopp bak seg.

Hollekim visste det ikke da, idet hun kastet seg ut av flyet under pausen av verdenscupen i paragliding, at dette skulle bli hennes aller siste hopp.

- Det hadde regnet hele den morgenen. Jeg og en gruppe venner hadde blitt invitert for å underholde i pausen, og det var kjempestemning. Vi hadde ventet lenge før vi fikk lov å ta av, men så kom klarsignalet.

Skyene hadde sprukket opp, og sola sendte stråler på folkemengden under dem. Den daværende 30-åringen var den siste som hoppet.

- Vi skulle fly i formasjon. Jeg fløy over og under venninna mi, og husker smilet i ansiktet hennes. «Fy fader, dette er et perfekt hopp», tenkte jeg.

Saken fortsetter under bildet.

FRYKTLØS: Karina Hollekim var en basehopper i verdensklasse. Her har hun akkurat kastet seg ut fra Kuala Lumpur Tower - ett år før ulykken i Sveits. Foto: NTB Scanpix
FRYKTLØS: Karina Hollekim var en basehopper i verdensklasse. Her har hun akkurat kastet seg ut fra Kuala Lumpur Tower - ett år før ulykken i Sveits. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- «This is it»

Et drøyt minutt etter trekkes fallskjermen. Hollekim kjenner et rykk, og innser umiddelbart at noe er galt. En blafrende lyd som ikke skal være der. 30-åringen kaster blikket opp mot himmelen og ser at det er en feilfunksjon i skjermen. Hollekim vet hvor kritisk situasjonen er. Hun har mistet venner på akkurat denne måten.

- G-kreftene var for store. Det ville ikke løse seg, uansett hvor mye jeg prøvde. I det øyeblikket tenkte jeg «this is it».

«Jeg skjønte at dersom man er kapabel til å føle en sånn type smerte, kan man umulig være død» Karina Hollekim

Kroppen spinner ukontrollert ned mot bakken i 100 kilometer i timen. Det tar ti sekunder. «Brace for impact», var det siste hun tenkte. Så blir det svart.

- Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått når jeg våkner igjen. Det var akkurat som om jeg så meg selv i fugleperspektiv. Beina var i L-formasjon. Jeg husker at jeg tenkte: «Er det slik det føles å være død?».

Saken fortsetter under bildet.

I AMBULANSEFLYET: Fra sykehuset i Sveits måtte Karina fraktes i ambulansefly til Oslo og Ullevål universitetssykehus. Karinas far, Bjørn Sønsterud, betydde alt i åra som fulgte. Foto: Privat
I AMBULANSEFLYET: Fra sykehuset i Sveits måtte Karina fraktes i ambulansefly til Oslo og Ullevål universitetssykehus. Karinas far, Bjørn Sønsterud, betydde alt i åra som fulgte. Foto: Privat Vis mer

Ubeskrivelig smerte

Et brøkdel av et sekund seinere, får Hollekim en brutal fysisk reaksjon.

- Den smerten var så dyp og inderlig ... Jeg skjønte at dersom man er kapabel til å føle en sånn type smerte, kan man umulig være død.

30-åringen svimer av.

Når hun våkner opp på sykehuset, har det gått to dager. Hollekim er i live, men har mistet store mengder blod. Ved å treffe kampesteinen hadde hodet og ryggen blitt spart. På den andre siden var alt fra hofta og ned knust. Fire brudd i venstre lårbein. To brukne knær. 21 åpne brudd i høyresiden.

Saken fortsetter under bildet.

MÅTTE LÆRE SEG Å GÅ: Etter ulykken i Sveits i 2006, opplevde Karina Hollekim mange tilbakeslag. Hun fikk blodpropp og ble rammet av ulike infeksjoner. 42-åringen ga derimot aldri opp håpet om å kunne stå på egne bein igjen. Foto: NTB Scanpix
MÅTTE LÆRE SEG Å GÅ: Etter ulykken i Sveits i 2006, opplevde Karina Hollekim mange tilbakeslag. Hun fikk blodpropp og ble rammet av ulike infeksjoner. 42-åringen ga derimot aldri opp håpet om å kunne stå på egne bein igjen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Legen fortalte at Karina var heldig som er i live, men at hun aldri ville kunne gå igjen.

- Det var som et knyttneveslag i ansiktet. Da legen lukket døra til rommet mitt, var det litt som om han lukket døra til livet mitt.

Ville amputere beinet

Det finnes påfallende mange paralleller i historien til mor og datter.

Karina tilbrakte utallige timer på Sunnaas sykehus, der hun fulgte mammas kamp tilbake til livet. Etter å ha blitt spådd et liv i rullestol, kom Sidsel seg på beina.

- De måtte trene og lære henne opp til at jeg var dattera hennes. De ville så gjerne skape den følelsen av kjærlighet igjen. Langtidshukommelsen kom aldri tilbake, men hun lærte seg - mye takket være en enorm fighter-evne - å gå igjen.

Det skulle ta 20 operasjoner og tre år før Karina også kunne motbevise sin leges spådom. I mellomtida hadde det vært diskutert å amputere det ene beinet.

- Pappa nektet dem det. Han sa: «Hvis dere amputerer beinet hennes, tar dere bort den lille livsgnisten hun har igjen».

Saken fortsetter under bildet.

ARR: Karina Hollekim fikk fire brudd i venstre lårbein, to brukne knær og 21 åpne brudd i høyresiden. Det resulterte i 20 operasjoner totalt. Her avbildet da Dagbladet møtte henne på Mallorca i fjor sommer. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
ARR: Karina Hollekim fikk fire brudd i venstre lårbein, to brukne knær og 21 åpne brudd i høyresiden. Det resulterte i 20 operasjoner totalt. Her avbildet da Dagbladet møtte henne på Mallorca i fjor sommer. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Veide 42 kilo

Legene klarte å redde beinet. Derfra og ut, måtte Karina stole på egen viljestyrke.

- Det gikk en fanden i meg. På et tidspunkt veide jeg 42 kilo og jeg så ut som en liten spurv. Men jeg fortalte meg selv hvor sterk og tøff jeg var. Gang på gang på gang.

Støtten fra pappa Bjørn var uvurderlig i opptreningsperioden. Det var han som overtok foreldreansvaret da mor ble alvorlig skadet, og la ikke ned mindre innsats da Karina selv havnet i ulykke.

- Jeg har et veldig godt forhold til mine foreldre i dag. Pappa bor på Hemsedal, og vi tilbringer omtrent alle ferier og helger på vinterstid sammen med ham. Det blir nesten som vårt andre hjem. Mamma var på besøk hos oss seinest i går. Jeg ser henne så ofte som jeg kan.

Saken fortsetter under bildet.

- MITT FORBILDE: Karina Hollekim beskriver sin mor Sidsel som en fighter. Foto: Privat
- MITT FORBILDE: Karina Hollekim beskriver sin mor Sidsel som en fighter. Foto: Privat Vis mer

- Fullverdig liv

For det er ikke lenger bare Karina Hollekim, far og mor. 42-åringen, som lenge fryktet at hun ikke kunne bli gravid, har i dag to egne barn med samboer Benjamin Jensen.

- Jeg elsker familielivet, og tenker at vi er veldig heldige. Jeg innser at det A4-livet som jeg kanskje fryktet - fordi jeg var redd for å ikke mestre det - er veldig fint. At det finnes rom for mange varianter innenfor A4-livet også. Jeg er veldig takknemlig for å kunne ha det jeg selv mener er et fullverdig liv. Vi har det utrolig fint, og jeg er på et sted i livet hvor jeg er tilfreds.

Saken fortsetter under bildet.

LIVET FALT PÅ PLASS: Karina Hollekim har omfavnet A4-livet med familien, og kunne ikke sett for seg en annen tilværelse. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
LIVET FALT PÅ PLASS: Karina Hollekim har omfavnet A4-livet med familien, og kunne ikke sett for seg en annen tilværelse. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Karina Hollekim kommer ikke fra en idrett der medaljer står i fokus. Hun har vært en pioner for basehopp, og står fortsatt som den eneste norske kvinnen som har drevet med basehopp profesjonelt.

Hun er også den første kvinnelige utøveren som har gjennomført basehopp på ski. Og nå er hun - tross alt - en av deltakerne som konkurrerer om tittelen «Mesternes mester» på NRK.

- Jeg er fornøyd og stolt over hvert eneste steg jeg klarer å ta, for det skulle egentlig ikke vært mulig. Jeg er helt sikker på at tro kan flytte fjell. Jeg kommer til å kjempe for det til jeg ligger under torva. Jeg tror at så lenge jeg aldri gir opp, så kan jeg ikke feile. Kanskje jeg må tilpasse meg, men jeg er fortsatt på vei i den retningen som jeg ønsker. Det er kun jeg som setter mine egne begrensninger.

LES OGSÅ: Superduell i årets Melodi Grand Prix

Emilie ble millionær: - Trodde jeg skulle besvime!

Emilie ble millionær: - Trodde jeg skulle besvime!

Annonsørinnholdfra NORSK TIPPING
Fansen raser etter spøk om bruddet til Khloé

Fansen raser etter spøk om bruddet til Khloé

Her er årets «Paradise Hotel»-deltakere

Her er årets «Paradise Hotel»-deltakere

- Han vil utnytte at jeg er kjendis

- Han vil utnytte at jeg er kjendis

- Hun er det fineste vi noen gang har sett

- Hun er det fineste vi noen gang har sett

Skal ha forårsaket Tristan-skandalen

Skal ha forårsaket Tristan-skandalen

Spørsmålene Ørjan Burøe nekter å svare på

Spørsmålene Ørjan Burøe nekter å svare på

- Det var et voldsomt og smertefullt brudd

- Det var et voldsomt og smertefullt brudd

Ser du stjerneparets Meghan-hyllest?

Ser du stjerneparets Meghan-hyllest?

Kom med toppløs-stikk mot kompisen

Kom med toppløs-stikk mot kompisen

Får fansen til å klø seg i hodet med dette bildet

Får fansen til å klø seg i hodet med dette bildet

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder

Ellos rabattkoderLensway rabattkoderApollo rabattkoderRoom21 rabattkoderSportamore rabattkoder
Postadresse
Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo
Besøksadresse
Karvesvingen 1, 0579 Oslo
Sentralbord
21 30 10 00
Ansvarlig redaktør
Ulf André Andersen
Redaktør seher.no
Jonas Jørstad
Utgiverselskap
Aller Media AS
Powered by
Labrador CMS
Tips oss på sms 2255