NÆRT: Her er Jorun Stiansen og mora Else Lundevold Stiansen sammen under «Idol»-finalen i 2005. Når den 33 år gamle artisten på ny er aktuell i en konkurranse på TV 2, kommer hun ikke utenom å hylle mora og pågangsmotet hun besitter. Foto: NTB scanpix
NÆRT: Her er Jorun Stiansen og mora Else Lundevold Stiansen sammen under «Idol»-finalen i 2005. Når den 33 år gamle artisten på ny er aktuell i en konkurranse på TV 2, kommer hun ikke utenom å hylle mora og pågangsmotet hun besitter. Foto: NTB scanpixVis mer

«Skal vi danse»-Jorun:

Slik hyller Jorun moren etter sykdommen

Jorun Stiansens sterke historie om adoptivmoren Else.

(Se og Hør): Lørdag kveld er det duket for tårer og sterke bånd i «Skal vi danse», når deltakerne med dans skal hylle noen de ser opp til eller som står nær dem. Flere av deltakerne har valgt venner eller idoler, men familiemedlemmer - og spesielt mødre - er det mange som har landet på.

Tidligere «Idol»-vinner Jorun Stiansen (33) er blant disse. Hennes 66 år gamle mor Else Lundevold Stiansen ble et naturlig valg da hun og dansepartner Fredric Brunberg fikk oppgaven i fanget forrige uke.

- Mamma er den råeste dama jeg vet om. Jeg har mange sterke damer i familien som fortjener en hyllest og heder, men valget falt spesielt på mamma på grunn av sykdommen, sier Stiansen til Se og Hør og blir stille.

SYK: Else Lundevold Stiansen er diagnostisert med Parkinson sykdom, som påvirker blant annet mobilitet. Derfor ønsker dattera hennes å hylle henne på parketten lørdag kveld. Foto: Privat
SYK: Else Lundevold Stiansen er diagnostisert med Parkinson sykdom, som påvirker blant annet mobilitet. Derfor ønsker dattera hennes å hylle henne på parketten lørdag kveld. Foto: Privat Vis mer

- Mamma er seig

Hun tar seg god tid når hun forklarer at mora for sju år siden ble diagnostisert med Parkinsons, en sykdom som ifølge Norsk Helseinformatikk skyldes at celler i hjernen blir ødelagt. Vanlige symptomer på sykdommen er skjelving, stivhet og dårlig koordinasjon.

Danseløven Jorun, som nesten utelukkende har sanket inn høye poengsummer fra dommerne, sier det ble naturlig å hylle moras pågangsmot - spesielt etter at diagnosen kom.

BABY: Dette bildet ble tatt like etter at Jorun kom fra Colombia til sine foreldre i Norge. Foto: Privat
BABY: Dette bildet ble tatt like etter at Jorun kom fra Colombia til sine foreldre i Norge. Foto: Privat Vis mer

- Det var kjempetøft for henne å få høre det svart på hvitt, etter 13 år med symptomer. Hun kunne ikke lenger være med på de lange, fine skiturene ved hytta eller gå så mye som hun pleide. Hun tenkte mye på alt hun kom til å miste, sier hun og fortsetter:

- Men mamma er seig, og klarte heldigvis å snu dette om til noe positivt. Jeg vil gi henne skryt for at hun klarte å se bort fra det vonde, og heller fokusere på det positive. Hun ville ha det bra med seg selv, og da ble det sånn. Hun ser det positive hver eneste dag, forteller hun.

Det er ingen tvil om at Stiansen har et nært forhold til foreldrene sine. Når hun prater om dem, selv over telefon, er det enkelt å høre at det ligger både respekt og kjærlighet i ordene hun uttaler på Vennesla-dialekten.

- Jeg er knytta til hele familien, men spesielt mamma og pappa. De har alltid vært der. Mamma begynte ikke å jobbe før jeg begynte på skolen, slik at vi kunne tilbringe så mye tid sammen som mulig. Hun har vært bestevenninna mi opp gjennom, i tillegg til at hun er vanvittig omsorgsfull.

- Ekte mammaen min

Da Stiansen var 20 uker gammel kom hun til Vennesla for første gang. Hun ble adoptert fra Colombia, noe foreldrene hennes har vært flinke til å fortelle henne gjennom hele oppveksten. Multitalentet har likevel aldri vært i tvil om hvor røttene hennes ligger.

- De sa ofte til meg at jeg var født i et land med masse fine dyr, og malte et godt bilde av Colombia for meg. Men Else er mammaen min, den ekte mammaen min, det var meningen at jeg skulle komme til henne. Når jeg tenker tilbake på det nå så har jeg aldri følt meg utenfor. Aldri, forteller hun åpent.

Da Stiansen var i tenårene, var hun ikke rebelsk eller ute på fest som mange av sine jevnaldrende. Det beste hun visste var å gå tur i skogen med faren, spise is med katten og å tegne med moren.

BESTEVENNER: Pappa Sven Olav og mamma Else har støttet Jorun hele veien, selv om det til tider har vært vanskelig for dem at hun har vært så mye på reisefot. Foto: Privat
BESTEVENNER: Pappa Sven Olav og mamma Else har støttet Jorun hele veien, selv om det til tider har vært vanskelig for dem at hun har vært så mye på reisefot. Foto: Privat Vis mer

- Frem til jeg var sånn 16-17 var jeg veldig hjemmekjær, og tilbrakte mye tid med dem. Jeg begynte egentlig ikke å leve før etter det. Jeg fortalte dem at jeg skulle ut og leve litt, men frem til «Idol» var jeg fremdeles fortsatt på alle familiemiddager, forteller hun og ler.

Da hun i 2005 ble rikskjendis som «Idol-Jorun», ble det mye reising og mye tid borte fra familien. Det var det ikke alle som tok like enkelt på.

- Det var nok verst for mamma. Pappa var veldig oppspilt på mine vegne. Han er litt rock'n'roll, mens hun tok det ganske hardt - selv om hun var veldig glad for meg. Man skal derimot ikke stikke under en stol at det også var vanskelig og rart for meg å være borte fra dem, fra tryggheten, avslører hun.

- Blir kjempefint

Hvordan går prosessen frem når man skal hylle en 66 år gammel mor med Parkinson på parketten? Det fant Stiansens dansepartner fort ut av. Han har koreografert en unik dans, som skal vise moras mentale og fysiske reise.

- Den starter der mamma først la merke til at noe var annerledes. Hun er i mørket, og vil ikke ta imot hjelp fra noen. Så oppdager hun håp. Jeg tror det kan virke både mørkt og trist, men jeg håper det blir fint, sier hun.

IDYLL: Jorun vokste opp i Vennesla i Vest-Agder. Her koser hun seg med moren en gang på 1980-tallet. Foto: Privat
IDYLL: Jorun vokste opp i Vennesla i Vest-Agder. Her koser hun seg med moren en gang på 1980-tallet. Foto: Privat Vis mer

Dansen skal settes til lyd av en av 66-åringens favorittlåter fra et av tidenes mest suksessrike band, «Yesterday» av The Beatles. Stiansen forteller at dette primært er en hyllest av mora og alt hun har gjort for henne, men legger ikke skjul på at det også skjuler seg litt filantropi bak det hele.

- Jeg håper den treffer folk som sitter og kjenner på at alt bare er kullsvart. At de kan få med seg at det finnes håp og støtte der ute. Om det så er kreft eller andre forferdelige sykdommer - de som kommer seg gjennom er ubeskrivelig sterke, avslutter 33-åringen.