Torpedoen fra helvete tar en tatovert arm mot ansiktet, og lange slanke gitarfingrer med svart neglelakk og en hodeskalle-ring tar seg til den spisse haken med grått bukkeskjegg.

Med to horn i pannen der det kritthvite håret er dratt bakover i en knute ville det vært Satan selv som sto der, kledd i svart.

La du merke til disse «Exit»- tabbene?

Fire barn - tre ekteskap

- Hei, sier torpedoen. - Det er ok å møtes her på Moss jernbanestasjon. Det er folketomt, og vi kan sitte i hjørnet. Jeg kan holde et øye med bilen, så du ikke får bot.

Tim Scott McConnell, også kjent under artistnavnet Ledfoot, er amerikaneren som gjorde nordmann av seg.

Etter snart 30 år rundt om i Norge, foretrekker han å snakke engelsk, men han forstår. Det går i engelsk og norsk og noe midt imellom, you see.

- Jeg vil være her hvor barna mine er. Jeg har fire barn og tre ekteskap bak meg i Norge. Har en datter på 27 år, og tre gutter - på 24, 13 og 9. Har vært med å oppdra alle, og har fremdeles delt omsorg for de to yngste. Moren bor i Moss, og det er derfor jeg er her, sier 63-åringen.

Torpedo fra «Exit»

Han er middels høy, senete og med et mørkt, fast blikk. Slank, har spenst og går nesten som en kvinnelig modell på catwalken. Ikke feminin, men smidig og farlig: en mann jeg ikke ville møtt i et portrom.

Tim Scott McConnell, jo da - du har sett ham i begge sesongene av NRK-serien «Exit».

Finansfrue røper: - Slik er virkelighetens «Exit»

- Jeg ble spurt om å spille en syk jævel av en torpedo, en virkelig bad ass.

- Det er ikke skuespiller jeg er, men en slik rolle faller meg ganske naturlig. Jeg har slåss mye i livet, fått mye juling. Blitt kastet ned trapper, sparket og slått - og har slått tilbake. Jeg har vokst opp på bikerbars, mc-buler, rundt om i USA.

Han trenger ikke forklare eller utdype. Vi vet alle hvordan outlaw motorsykkelgjenger er i USA.

«High Hopes» til Bruce

Jeg møtte Tim Scott McConnell første gang for 30 år siden, mannen og musikken sved seg fast som på et brennemerket kveg med bandet Havalinas, først i kjelleren på Chateau Neuf og deretter på Kråkereiret i Moss, bare noen steinkast fra her vi sitter og prater.

- Jeg har spilt i mer enn 45 år, og det skal jeg gjøre til jeg dør.

Tim Scott mer en musikers musiker enn folkets favoritt. Han har skrevet flere hundre sanger, for en rekke artister. «High Hopes», en gammel Havalinas-klassiker, var først med på Bruce Springsteens EP «Blood Brothers» i 1996. For syv år siden plukket Springsteen opp «High Hopes» igjen.

Milliardæren dukket opp i «Exit»

- Pensjonen ble vel sikret da?

- Nei, hadde det vært ti år tidligere, da folk kjøpte plater, ville jeg blitt rik. Det er ikke mye å hente i strømmehonorar.

Vokste opp i bobiler

Om han blir gjenkjent eller ikke fra rollen i «Exit», ofrer han ikke en kalori. Dessuten ser alle ut som banditter for tiden, som han sier, dekket bak munnbind - og tørklær vi kjenner fra westernfilmer.

Tim Scott McConnell vokste opp med far, mor og to søsken som «white trailer-trash» i Florida.

- Vi bodde i husvogn, flyttet stadig på oss. American gypsy, kind of. Jeg byttet barnehager og skoler like ofte som folk bytter underbukse - gikk på 20 skoler før jeg var 15. Da en tornado knuste bobilen vår, nektet min mor å bo sånn.

Fra 1969 til 1973 bodde familien i Barcelona: «Jeg husker at Franco, den gamle diktatoren, kjørte forbi meg på gaten i bilen han fikk av Hitler».

Derfor heter serien «Exit»

Som 18-åring flyttet unge Tim til New York og ble en del av miljøet rundt den legendariske musikklubben CBGB, og fikk platekontrakter med Island, Sire og Geffen. En av dem ville gjøre ham til popstjerne, men den ensomme ulven ville ikke.

En backstage-tabbe

Tim Scott McConnell har møtt de fleste fra hans generasjon. Han smykker seg ikke med det, men svarer når Dagbladet spør.

Jo da, han nevner i fleng Ramones, Blondie, David Bowie, Sheena Easton, Chris Isaak, Tina Turner, Crowded House, Johnny Thunders og Bruce Springsteen.

- Bruce, ja, sier Tim, og forteller en historie da gikk av scenen etter en veldedighetskonsert med ulike artister.

- Det sto en liten mann med ryggen til bak noen kasser bak scenen - gitarteknikeren min, trodde jeg. Jeg ga ham gitaren og gikk for å hente en øl.

Da Tim kom tilbake, sto mannen der fremdeles, litt forundret, og holdt gitaren. Mannen var Bruce Springsteen.

- Shit. Jeg fikk forklart, og Springsteen er jo bare hyggelig. Folk flest er hyggelige, store stjerner også.

Festet med Stones-gutta

Tim Scott McConnell er inkarnasjonen av det ultimate rockuttrykket. Bare se på ham, enten han er torpedo i «Exit» eller står på scenen med 12-strengeren. Det fins ikke noe tøffere på denne siden av Keith Richards.

Tim kunne vært lillebroren til Stones-gitaristen.

- Jeg traff Keith en gang på 80-tallet. Jeg var sammen med en dame som kjente Ronnie Wood, og ble invitert på middag. Der var Keith også, og etter mat, noen jointer og masse alkohol, var det jamming i underetasjen. Jeg var så ute at jeg hadde nok med å holde meg fast og se på. Det var New York in the old days.

Om «Exit»-responsen: - Mye fra jenter

Han forteller også at han jobbet med å male skyskrapere.

- Å henge i en stropp hundre meter over bakken, jo visst jeg var livredd - men ble vant til det, også.

Spilte med Dylan

I 1990 ble Havalinas invitert til å varme opp for Bob Dylan på hans «Oh Mercy»-europaturné. Tim forteller nesten en usannsynlig historie om da han møtte Dylan på toalettet ved et musikkarrangement, og legenden inviterte dem med.

- Smut (Havalinas-bassisten Smutti Smiff), trodde det ikke før han fikk flybilletten i hånden og de satt på flyet til Paris.

Etter turneen ble Havalinas invitert hjem på middag hos Bob Dylan i Malibu, der han bodde.

- Vi spiste, drakk - og delte en joint. Dylan er en hyggelig fyr, men han verner veldig om sitt privatliv. Jeg skjønner ham.

- Glad jeg er ferdig med det

Smutti, den tynne rockabilly-flisa som sto på bassen mens han spilte, har flyttet til Island der han livnærer seg som DJ. De møttes for noen år siden.

- Havalinas-trommisen Charlie Quintana døde for tre år siden, av hjertestans. Det var et sjokk.

Beksvart gotisk blues

Tim Scott McConnell har skrevet en rekke av lydkulissene til «Exit». Nå har han gjort om flere av dem til hele låter.

Det gir en gyllen anledning for et stort tv-publikum til å bli kjent med en litt «hemmelig», eminent gothic bluesartist.

Hans beksvarte blues vibrerer som strenger fra hans turbulente liv.

Tim vurderer å søke norsk statsborgerskap. Han har bodd her siden 1993. Da ville han sluppet å søke om arbeidstillatelser i Europa. I normale år har han opp mot 250 reisedøgn, de fleste på kontinentet.

- Hvordan er du som far?

- Overbeskyttende, skyter han fra hoften, uten å tenke. - Jeg har sett og opplevd så mye jeg vil skåne mine barn for.

Tøffe scener: - Ubehagelig

Som en røverroman

Tim Scott McConnell har en historie som kunne fylt en røverroman, alt spunnet rundt musikk. Han har skrevet sanger for norske artister som TNT, Aunt Mary og Highasakite.

Han omtaler Ronni Le Tekrø som «my brother», og i fjor ga de ut albumet «A Death Divine» - en neddempet musikalsk reise i stemninger og lengsler.

- Hva er forskjellen på Ledfoot og Tim Scott McConnell?

- It's complicated. Ledfoot er meg, mer personlig. Det er vanskelig å forklare, jeg vet ikke helt selv.

«Exit»-stjernen om tilstanden: - Takknemlig

Han bruker ord som «solitude» og «reclusive» om seg selv. Når han får anledning, og barna blir eldre, vil han vekk fra byen, fra folk.

- Jeg liker å leve tilbaketrukket, og foretrekker ensomheten. Og dessuten, I’m a workaholic.

Denne saken ble først publisert på Dagbladet.no

LES OGSÅ: Triksene du ikke ser på skjermen