- I sommer fylte jeg 84. Nå kan jeg ikke lenger bruke dette runde, bekvemme ordet «eldre» om meg selv. Nå er jeg gammel. Jeg har ingen fremtid lenger, sa Lise Fjeldstad i en pressemelding fra Bonnier Norsk Forlag.
Fredag kommer boken «Ordene i speilet», hvor 84-åringen deler sine tanker om livet, døden, og kjærligheten, fylt av tekster hun har skrevet gjennom livet.
- Mannen min holder håpet levende
Skuespilleren har en lang karriere bak seg, og er fortsatt aktiv skuespiller. I tillegg til karrieren går hun også inn på mer personlige erfaringer i den kommende boken.
- Sannheten krøp sakte inn
I «Ordene i speilet» tar hun med leserne tilbake til sommeren 2012, da ektemannen gjennom 33 år, Per Sunderland, gikk bort etter sykeleie.
«Jeg hadde ett år på å forberede meg på at Per skulle dø. Vi forsøkte å leve så normalt som mulig, men sannheten krøp sakte inn på oss. Jeg vet ikke om den noen gang trengte helt inn. Per nevnte aldri ordet 'kreft', 'sykdommen' kalte han det. Jeg tror det var den eneste måten han greide å leve med vissheten om at han skulle dø på», skriver hun i boken.
Da de valgte hverandre var hun 37 og han 51 - begge var gift fra før.
- Egentlig hadde vi det godt på hver vår kant, men vi ble rammet av kjærlighet. Vi hadde ikke noe valg. Det måtte bare bli. Det verste er de du forlater og de du sårer, for det er de som står igjen i den virkelige smerten, sa Fjeldstad til Dagbladet et halvt år etter at Per gikk bort.
Her åpnet hun om savnet og om livet de skapte sammen - og at hun, som trodde hun ikke kunne få barn, fikk to. Sammen med Per fikk hun sønnen Peik og dattera Julie, kalt «Blomma».
- Det fineste og sterkeste
Det er ingen fasit på hvordan man reagerer, hva man skal gjøre og hva man tenker når ens kjæreste skal dø.
I boka tar skuespilleren leserne med tilbake til den dagen hun mistet ektemannen sin.
- Jeg gråt ikke så mye
Blomma hadde laget middag. Selv var hun trøtt. Per fikk ikke sove, skildrer hun.
«Jeg var så trøtt. Jeg lå ved siden av ham. Forsøkte å få ham til å roe seg. Strakte ut hånda for å holde i ham. Jeg forsto ikke helt hva som var i ferd med å skje, men jeg følte at jeg måtte være der, ved siden av ham».
Så gikk han bort, 4. juni 2012.
«Smerten som kom etterpå, kunne jeg ikke forberede meg på. Tapet kastet om på alt. Sorgen er et møte med døden, og døden kan vi ikke kontrollere, så sorg er en form for maktesløs motstand. Den gjorde meg fremmed for meg selv. Det var som om jeg ikke kjente meg igjen i verden hvor alt var som før», skriver hun om tiden etterpå.
«Jeg gråt ikke så mye. Da sorgen var på sitt sterkeste, la jeg meg i senga med dyna omkring meg, det kjentes trygt på et vis. Da var jeg ikke i stand til å gjøre noen ting, da var det bare tomhet. Noen morgener, når barna skrålende ankom barnehagen i nabohuset, hendte det jeg fortsatt lå der, trygt pakket inn under dyna».
- En veldig syk mann
Den store kjærligheten
Etter hvert lærer man å leve med sorgen etter å ha mistet noen man er glad i - noe også Fjeldstad har snakket åpent om ved flere anledninger.
I et intervju med Dagbladet i 2017 uttalte hun at hun ikke tror på å jobbe seg gjennom en sorg, men heller at man må leve i og med den.
- Per var min store kjærlighet. Vi var sammen i 35 år. Det er fem år siden han døde, og jeg savner ham fremdeles. Det har vært ei vond og vanskelig tid. Men livet må gå videre, sa hun da.
Når Se og Hør slår på tråden har Fjeldstad litt hastverk - hun skal av gårde for å spille om få timer, og har dessuten blitt litt forkjølet. Undertegnede spør om skuespilleren kanskje vil holde igjen stemmen litt på grunn av forkjølelsen, men Fjeldstad vil gjerne dele sine tanker rundt boken som snart er ute i de tusen hjem.
En sterk kjærlighetserklæring
- Jeg har fått så mange fine tilbakemeldinger. Det er utrolig hyggelig og varmende, sier hun og fortsetter:
- Det jeg beskriver i boka - jeg tror mange har det sånn, jeg er ikke alene om det. Om den store kjærligheten, og når man mister det, det er noe alle kan, eller kanskje kommer til å, kjenne seg igjen i tror jeg, reflekterer hun.
- Det er jo en gang sånn livet er - vi har noe, og så kan vi miste det.
LES OGSÅ: Ville spekulasjoner: - Utrolig trist
