SNAKKER UT: I fredagens utgave av Se og Hør forteller Cathrine Larsåsen åpenhjertig om tapet av sitt ufødte barn tidligere i år. Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix
SNAKKER UT: I fredagens utgave av Se og Hør forteller Cathrine Larsåsen åpenhjertig om tapet av sitt ufødte barn tidligere i år. Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix Vis mer

Cathrine Larsåsen:

Mistet sitt ufødte barn

Cathrine Larsåsen åpner opp om tapet av sitt ufødte barn bare kort tid etter faren hennes gikk bort.

Publisert

Det er snart to år siden den tidligere stavhopperen Cathrine Larsåsen (33) og samboeren Morten Jensen fikk sin andre sønn sammen. Da lille Marius kom til verden, hadde paret allerede sønnen Loui (5) fra tidligere.

I mai i år fant paret ut at de ventet sitt tredje barn sammen, men gleden over familieforøkelse skulle vise seg å være kortvarig.

Stavhopperen, som mistet sin kjære far til uhelbredelig sykdom i fjor, ble i år rammet av en ny sorg da hun spontanaborterte og mistet parets ufødte barn.

- Selv om svangerskapet ikke var planlagt, så gledet vi oss veldig til å bli en familie på fem. Dette var en kjærkommen og positiv nyhet for oss alle etter pappas død bare noen måneder tidligere, forteller Larsåsen i fredagens utgave av Se og Hør.

SPONTANABORTERTE: Cathrine Larsåsen åpner opp om tapet av sitt ufødte barn i fredagens utgave av Se og Hør. Faksimile: Se og Hør
SPONTANABORTERTE: Cathrine Larsåsen åpner opp om tapet av sitt ufødte barn i fredagens utgave av Se og Hør. Faksimile: Se og Hør Vis mer

Vil være åpen

Elleve uker på vei, i midten av juni, måtte hun legges inn på Ullevål sukehus med kraftige blødninger.

- Jeg hyperventilerte, mistet mye blod og var mer eller mindre bevisstløs da Morten kjørte meg til akutten. Min eldste sønn Loui satt og holdt meg i hånden og var redd. Vi håpet i det lengste, men var forberedt på det verste, forteller stavhopperen, som legger til at hun var lettet over at spontanaborten skjedde såpass tidlig i svangerskapet.

Overfor Se og Hør forteller 33-åringen at hun ønsker å være åpen om tapet for å fjerne mytene og hemmelighetskremmeriet rundt temaet.

- Lukket bare øynene

Som nevnt mistet Larsåsen og samboeren sitt ufødte barn bare kort tid etter at førstnevntes far gikk bort.

- Pappa gikk dessverre bort på mandag. Han var heldigvis omringet av hele familien, så det var veldig fint. Men det var litt uventet, selv om det jo har vært forventet siden han har vært syk veldig lenge, fortalte en åpenhjertig Larsåsen til Se og Hør i fjor.

Hun fortalte videre at den siste tiden hadde vært sterkt preget av farens sykdom, og beskrev faren som «umenneskelig tapper».

- Han har vært positiv og hatt glimt i øyet selv om han har hatt det ekstremt tøft. Det har vært en veldig tøff tid for pappa, og han har holdt ut mye lenger enn han skulle gjort. Han har vært veldig sterk, og hatt det veldig vanskelig. Han har jo vært lam i kroppen, mistet stemmen og vært avhengig av BiPAP (enkle, trykkstyrte ventilatorer som fortrinnsvis brukes på pasienter som puster selv, men som trenger en viss ventilasjonsstøtte, journ.anm.), og har vært inn og ut av sykehus, fortsatte friidrettsutøveren.

Vis mer

Larsåsen fortalte at faren ble innlagt på Diakonhjemmet etter å ha fått lungebetennelse. Dette var svært alvorlig for hennes ALS-syke far, ettersom han hadde redusert immunforsvar og lungekapasitet.

- Da han fikk lungebetennelsen ble legene enige om å ikke gi ham antibiotika, men heller gi ham morfin.

Dagen faren gikk bort var hele familien samlet rundt ham, fortalte 33-åringen.

- Det var akkurat som at han så på oss alle og aksepterte at tiden var inne. Det hele var veldig fredfullt, og den beste måten det kunne skje på. Selv om det var veldig tøft selvfølgelig, jeg var jo kjempeglad i pappaen min.

- Han lukket bare øynene og var borte, det var fint uten å være dramatisk, fortsatte hun.

LES OGSÅ: I sorg uker før fødselen

Vi bryr oss om ditt personvern

seher er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer