I sommer formidlet han nyhetene fra massedrapet på Utøya og i Regjeringskvartalet. Som 9-åring var Arill Riise selv svært nær å omkomme i snøras.
Hele intervjuet sto på trykk i Se og Hør Weekend 9. desember. Her er noen av spørsmålene han fikk og svarene han ga:
– Hvordan var det å stå ved Domkirken og lede nyhetssendingene etter 22. juli?
– Terroraksjonen var den største nyhetssaken på flere tiår. Jeg sto i rosehavet og formidlet nyhetene, samtidig som jeg hørte sorgen så tett inn på meg. Folk sto og gråt bak meg. Jeg måtte skjerpe meg selv mange ganger. Å formidle sorgen i rosehavet var en vanvittig sterk påkjenning.
– Når var du skikkelig redd?
– Som niåring var jeg sikker på at jeg skulle dø. Snøraset tok huset vårt. Jeg overlevde så vidt. Lillebroren min Ivar på fire år omkom.
– Er rasulykken i 1968 det mest dramatiske du har opplevd?
– Uten tvil. Jeg lå under tre meter snø i tre timer. Det som reddet meg var at jeg svimte av. Da bruker kroppen minimalt med energi. Da jeg ble båret fra kulda og inn i varmen, ble jeg helt blå. Da hadde legen én adrenalinsprøyte igjen. Den reddet meg.
– Hva gjorde ulykken med deg?
– Du måler alt i livet mot det som skjedde. Når du overlever et snøras på den måten vi gjorde, skal det mye til for at du blir skubbet over ende senere i livet.
– Hva er du mest stolt av?
– Ungene mine. De to eldste har flyttet ut. Eldstemann Ivar har gått i mine fotspor og er journalist i Møre-Nytt i Ørsta. Han har vært journalist siden han var ni år. Da vi bodde i Oslo lagde han radioprogram for familien på Sunnmøre.
– Når gråt du sist?
– I forbindelse med Utøya. Tårene kom da jeg så kampen for å redde ungdommene.
– Hvem er din beste venn?
– Inger. Hun er både kona, elskerinnen og kjæresten min. Vi kjenner hverandre ut og inn.
Bli fan av Seher.no på Facebook her
Sjekk ut våre nye mobilsider på http://m.seher.no
Vi belønner gode kjendistips. Tips oss på [email protected], ring vår tipstelefon 22555522 eller send sms/mms med kodeord TIPS til 2255.
LES OGSÅ:
