MALLORCA / OSLO (Se og Hør): - Min største opptur i karrieren var at jeg klarte å lykkes i Belgia i 99'. Det er det råeste jeg har gjort ... Samtidig var det et tøft år rent privat, sier «Mesternes mester»-aktuelle Ole Martin Årst (44).
Da treneren skulle gjøre opp status ved endt sesong i 2000, sto den tidligere fotballproffen som toppscorer i Belgia. Laget var AA Gent og Årst hadde tatt til seg jubelbrølet for samtlige 30 mål.
Ved tusenårsskiftet kolliderte derimot to verdener. På fotballens teaterscene var livet i vater. På hjemmebane hadde et lys slukket for godt.
- Mor fikk en kreftdiagnose på sommeren, og så døde hun den høsten.
Årst vrir seg i stolen.
- Vurderte du noen gang å ikke returnere til Belgia da din mor ble syk?
- Så absolutt. Det var i tankene mine både før og etter at hun døde. Da vi fikk vite at mor hadde noen måneder igjen å leve, sa jeg: «Nå kommer jeg hjem» - jeg ville bryte kontrakten.
Vi kommer tilbake til det. For mors bortgang var ikke det eneste som skyggela Belgia-oppholdet. Far hadde fått hjerneslag og slet med helsen. Samtidig hadde søsteren Wibecke store problemer med rusavhengighet.
- Maks fem år igjen
Det tynget skuldrene hans. Men Årst fortalte ingen om det han bar på. Der fotball alltid var et enkelt språk, var dette det motsatte.
- Vi flyttet veldig mye da jeg var liten. Min far var i Forsvaret, så jeg har bodd i Bergen og over hele Nord-Norge. Idretten har alltid vært min inngang til nye vennskap, sier 44-åringen med lun tromsødialekt.
De gangene familien måtte rive opp røttene og følge far dit kongen befalte, hadde Årst to hovedprioriteringer: Han måtte alltid lokalisere nærmeste fotballbane, og han måtte alltid vite veien til pappas arbeidsplass.
- Da pappa fikk hjerneslag, fortalte legene meg at han hadde maks fem år igjen å leve. Det var knusende. Nå er det snart 30 år siden. Makan til tøffing skal du lete lenge etter. Jeg har lært enormt mye av ham.
- Konstant uro
I oppveksten var storesøsteren forbildet hans. Hun var den tøffe som berget lillebror fra juling. Hun var der da han trengte det som mest. Derfor ble det så uendelig sårt å ta til seg det hun seinere skulle fortelle.
- Jeg kjente på en konstant uro i Belgia. Kampene og treninga ble de timene i døgnet hvor man ikke bekymret seg. At jeg ikke snakket om det, var et bevisst valg. I retrospekt kunne jeg nok pratet med flere for min egen del, men stadion ble mitt pusterom.
Wibecke gikk inn i rusens verden i voksen alder. Det skulle ta lang tid før familien innså hvilket mørke hun befant seg i.
- Vi merket det ikke. Vi hadde mistanke om at noe var galt, men klarte aldri å sette fingeren på det. Det sier litt om hvor blind man blir når det gjelder personer i nær familie. Da hun endelig fortalte om sin egen situasjon, ble jeg så oppgitt over at jeg ikke hadde sett noe før. Man blir så naiv og blind når det kommer til sine egne, sier Årst, som også har to halvsøsken med mange år bak seg i rusmiljøet.
Jeg snakket ikke med henne på en lang periode. Vi visste begge at vi ikke klarte å være ærlige med hverandre. Ole Martin Årst om forholdet til søsteren
Først da han virkelig hadde fått fart på fotballkarrieren, ble alle kort lagt på bordet.
- Da jeg var i Belgia, gikk det virkelig dårlig med søsteren min. Det var ei tid preget av løgn. Dermed begynte man å kvie seg for å ta telefonen. Jeg snakket ikke med henne på en lang periode. Vi visste begge at vi ikke klarte å være ærlige med hverandre. Det ble bare tungt og sårt.
- Brutalt
Han kunne ha endt sin fotballkarriere den suksessesongen i Belgia. Da ville Årst aldri ha opplevd det som ble hans stolteste karriereøyeblikk.
Det var mor som satte ned foten. Hun var sykepleieren med hjertet utenpå uniformen. Ei som alltid tenkte på andre. Selv i livets siste akt.
- For å si det litt brutalt: Hun ville ikke dø med visshet om at hun hadde fratatt sønnen sin den store drømmen. Hun visste at jeg endelig hadde oppnådd mitt største ønske - å bli proff i utlandet. Vi drøftet det, og jeg fikk tenkt meg om.
- Hvordan vil du beskrive din mor?
- Åh ... Hun var helt fantastisk. Hun var et varmt menneske. Omsorgsfull. Hun hadde et naturlig forhold til både sykdom og død. Hun evnet å ta et steg tilbake og se det store bildet.
- Beintøft
For han returnerte til garderoben. Han knøt skolissene og fortsatte å bøtte inn mål. Sommeren 2003 reiste fotballproffen hjem fra Belgia. Han ventet sitt andre barn med kona, og ville hjem til familien.
Årst fant det videre naturlig å engasjere seg i arbeidet til Kirkens Bymisjon. Å strekke ut ei hånd til dem som sliter med rus, ble en personlig vekker.
- Det lå en slags terapi i det å møte andre pårørende innenfor rus. Man får bearbeidet mange tanker og følelser. Du kan bli syk som pårørende også. Når man står midt i det, er det viktig å stille spørsmålet: «Tar jeg for mye innover meg nå?».
- Gjorde du det?
- Definitivt. Jeg synes det var beintøft. Når det er sagt, er det desto mer gledelig når det har gått bra.
Han smiler bredt. Storesøsteren Wibecke klarte å kjempe seg ut av rusen. I dag jobber hun med å hjelpe andre mennesker som står i den situasjonen hun selv var i for godt over ti år siden.
- Jeg er stolt. Hun gikk fra å være en stor belastning til å bli en kjemperessurs.
- Gjør veldig vondt
Etter 20 år med toppfotball satte Ole Martin Årst en endelig strek for en glimrende karriere i 2012. I dag bor han sammen med kona Elin gjennom 21 år og deres to barn i Kristiansand. Døtrene til Årst har i dag en farfar på 86 år i Tromsø, som familien drar på besøk til når muligheten byr seg.
- Han er mitt forbilde, på mange måter. Min far har fått flere smeller opp gjennom åra, men har alltid klart å tenke positivt. Da mamma døde, og man følte at livet raste sammen, så sa han: «Livet fortsetter enten du vil eller ikke. Så kom deg ned til Belgia og fortsett karrieren din».
Farmor fikk døtrene aldri sjansen til å møte.
- Mor gikk bort året før vår eldste ble født, så det har vært utrolig viktig for oss å fortelle barna våre om henne. De har spurt mye, og det gjør veldig godt. Det er naturligvis veldig sårt at hun aldri fikk mulighet til å bli bestemor til mine barn, men det er viktig å fortelle hennes historie, og om hvordan hun var.
Se og Hør har gjort Wibecke Årst kjent med innholdet i denne saken. Hun har ingenting å tilføye.
LES OGSÅ: Slik er den hemmelige «Mesternes mester»-kontrakten
