Komiker, manusforfatter, TV-personlighet og Instagram-profil Espen Petrus Andersen Lervaag (44) er i disse dager å se i «Kompani Lauritzen» på TV 2. Til vanlig er han en mester i å få folk til å le, men 44-åringen har ikke alltid vært en mann som smiler fra øre til øre.
Som ung var fotball det viktigste i Lervaags liv. Han spilte for Mjøndalen og satset hardt på en stor karriere på banen, men en skade sørget for at han måtte gi opp drømmen.
Fra da av gikk det bare nedover - sakte, men sikkert.
- Jeg hadde lagt alle eggene i én kurv, nemlig fotballen. Det var ikke snakk om at jeg skulle bli noe annet enn det, og da jeg måtte gi meg ble jeg ganske rotløs - jeg hadde ingen mål og mening. Jeg ble depressiv og på den tiden visste man ikke engang hva det ville si å være depressiv, forteller han til Se og Hør i dag.
Virusutbrudd: - Helt slått ut
- Skakkjørt økonomi
«Redningen» for Lervaag ble alkohol, det ble en slags medisin for ham. Med alkoholinntaket ble bare større og mer omfattende, og til slutt ble det et stort problem.
Litt senere, i 2002, gikk komikerens mor bort i kreft, og det gjorde situasjonen enda verre for ham. Så langt gikk det, at han også drakk på jobb.
- Hun var den eneste klippen som var igjen i livet mitt. Om ikke jeg var i grøfta før, så havnet jeg i hvert fall der da, bedyrer han.
I 2006 sjekket han, ved hjelp av sin far, inn på rehab ved Evangeliesenteret. Der ble han værende i hele ti måneder.
- Hvordan var de ti månedene på rehab?
- Det er det som er rart: Jeg hadde skakkjørt økonomien, livet mitt var ødelagt og jeg lå rett og slett i grøfta. Da er det deilig å komme til et sted der man slipper alt det styret utenfra, der du bare kan være deg selv og slippe å tenke på ting. Noen ganger tenker jeg at fengsel sikkert er litt digg.
Men:
- Jobben starter når du kommer ut derfra, når man skal ut i jobb og begynne å leve et vanlig liv igjen. Det er da man trenger psykologer og alt som finnes av støtteapparat.
Ble utsatt for overgrep
Hadde «flaks»
For etter at de ti månedene var gått og han kom ut fra rehabiliteringen, var han fortsatt ikke kvitt problemet, mener han.
- Det er ytterst få som må drikke hver dag kun på grunn av alkoholen. Men som spritalkoholiker over lang tid, så er det noe som ligger i hodet ditt - noe som må fikses. Men når det er borte, og det tok noen år, da følte jeg meg virkelig «back on track».
- Er du stolt over at du klarte det?
- Jeg er stolt og ydmyk. Tiden på rehab har jeg prøvd å holde en viss distanse til, for det er ikke noe man ønsker å flagge. Etter at jeg ble litt eldre, fått barn og slikt, har jeg begynt å grave litt i dem jeg var der sammen med. Og da ser jeg at jeg har hatt flaks om man kan si det på den måten. Jeg er nok unntaket, den heldige som kommer meg ut på den andre siden med bena på bakken.
Ingen avholdsmann
Du trodde kanskje at Espen PA Lervaag i dag lever et liv helt fritt for alkohol. Det gjør han ikke. Men han har et sunt forhold til det å drikke.
- Jeg var avholds en god stund. Hele veien drømte jeg om å være normal og som alle andre. For eksempel å kunne ta seg en øl på fotballtur i England. Min teori var og er at jeg må kunne gjøre det for å føle meg rehabilitert. Om ikke ville jeg tenkt at alkoholen vant til slutt. Det har vært en lang vei, men en vei jeg er glad for at jeg gikk.
- Drapstruet
- Hvordan har du det i dag, da?
- Helt jævlig! Nei da, jeg har alt jeg har drømt om. Familie, hus, kone, unger, en jobb jeg elsker. Hva skal jeg klage på? Jeg har det veldig bra, forteller «Kompani Lauritzen»-deltakeren til Se og Hør.
Espen Lervaag har i skrivende stund rundt 154 000 følgere på Instagram.
LES OGSÅ: Røper ukjent skademareritt
