Vi befinner oss i Laos, i den lille byen Luang Prabang som tidligere var landets hovedstad. Skviset inn mellom elvene Mekong og Nam Khan finner du denne lille landtungen – som UNESCO i sin helhet plasserte på sin verneliste i 2001. Vi skjønner raskt hvorfor.
Byen – eller rettere sagt landsbyen – består kun av tre parallelle gater. Naturlig nok er den midterste av dem hovedgaten. Franske kolonister satte sitt tydelige preg på stedet, og det meste av bebyggelsen er fremdeles i sjarmerende kolonistil. Du blir fort kjent her – både med byen og de vennlige innbyggerne.
Men du må ha god tid i LPDR – Lao People’s Democratic Republic. Eller som de selv spøkefullt sier: Laos Please Don’t Rush… Dette er nemlig nøkkelen til de gode opplevelsene i Luang Prabang.
Små oransje menn
Klokken er 05.00 når mobilalarmen begynner å ule som besatt – et umenneskelig tidspunkt å stå opp på når man har ferie, men vi er blitt fortalt at det vil være verdt det…
Og ganske riktig! Synet som møter oss i byens hovedgate gjør at vi bråvåkner. Mer enn 400 oransjekledde buddhistmunker nærmest flommer ut i gatene, og som små soldater marsjerer de på rad og rekke og samler inn mat fra lokalbefolkningen. Hver lille munk får litt ris i sin matkrukke, før han går videre til neste glade giver. Dette gjør de hver morgen – året rundt.
En annen ting du "må" gjøre er å seile på Mekong-elven – selve livsnerven i denne delen av Asia. Denne døsige kjempen av en vannvei binder de ellers så forskjellige regimene i regionen sammen. Bli med på en båttur oppover elven og besøk noen av de mange koselige landsbyene langs bredden. Her er folkene kjent for sitt håndlagede papir, vidunderlige silkestoffer i alle regnbuens farger, og kanskje det som er aller mest forlokkende for mange – velsmakende risbrennevin…
Uberørt av turismen
Det er ingen strender i Luang Prabang – rett og slett fordi at det ikke er noe hav her. Kunne du likevel tenke deg en dukkert i romantiske omgivelser, bør du ta turen til de magiske vannfallene Khouang Si. Det tar en times tid – enten med buss, eller kanskje enda bedre, med leid moped. Veien dit er nesten like fin som selve målet.
Her kjører du gjennom små, gammeldagse bondesamfunn – og du er mer enn velkommen inn til folk for å se hvordan de lever. Bare bank på og si "sabbai dee", som betyr hallo. På de endeløse rismarkene står bøndene med beina i vannet som de har gjort fra tidenes morgen.
Vel fremme ved Khouang Si er det som å være i paradis. Vannfallet er på totalt 200 høydemeter, og det lengste fallet er på cirka 80 meter. Det mest fantastiske er å se hvordan fossen snor seg nedover og lager naturlige små badebukter. Her kan du leke Tarzan og slenge deg ut fra trærne, eller ligge og duppe i din private lille kulp. Et naturskapt badeland!
Det er ikke stort mer enn ti år siden Laos åpnet sine grenser for besøkende – og turismen har ikke rukket å kommersialisere landet. Et besøk i Luang Prabang lar seg enkelt kombinere med for eksempel en ukes badeferie i Thailand og et besøk til Angkor Wat i Kambodsja. Snakk om kinderegg!
