DRAMATISK KRÆSJ: Jon Michelet var annenstyrmann og stod på broen da skipet hans rant rett inn i et tysk trelast-skip. Foto: Andreas Fadum/Se og Hør
DRAMATISK KRÆSJ: Jon Michelet var annenstyrmann og stod på broen da skipet hans rant rett inn i et tysk trelast-skip. Foto: Andreas Fadum/Se og HørVis mer

Jon Michelets dramatiske skipskollisjon i Østersjøen

I dag fyller han 70 år – og nyter sitt livs suksess med romanserien «En sjøens helt». Nå avslører Jon Michelet sitt eget, personlige drama til sjøs.

SEOGHØR.NO: I flere år på 1960-tallet var Jon Michelet sjømann. Han reiste verden rundt med lasteskip og tankskip.

Men én spesiell historie fikk ham til å endre kurs, både bokstavelig og billedlig.

Nemlig en voldsom skipskollisjon i Østersjøen i 1966, i tett tåke.

- Losen var nervøs

-På den tida var jeg annenstyrmann på lasteskipet «Borgland». Vi gikk i kontinuerlig lastefart mellom Nord-Europa og Sør-Amerika for Fred. Olsen-rederiet. For meg var dette perfekt. Jeg elsket begge disse områdene av verden, sier Michelet til Se og Hør.

Den aktuelle dagen stod Jon Michelet på broen. Han var 22 år, og annenstyrmann

-Tåken lå tykk, og jeg kunne se at vår tyske los var nervøs allerede før det skjedde noe. Så får vi inn et radar-ekko. Losen sier umiddelbart at det må være en bøye. Jeg kommenterer at «bøyen» beveger på seg. Men losen insisterer på at det bare er en bøye. Så smeller det, forteller Michelet.

SJØMANN: Store deler av 1960-tallet reiste Jon Michelet sjøveien mellom Europa og Latin-Amerika. Foto: Privat Vis mer

- Forsvinner i tåken

-Vi hadde rent rett inn et tysk trelast-skip. Jeg husker fortsatt skipets navn, hun het «Leerort».

-Vi ser ikke skipet lenge. Hun forsvinner bak oss, men jeg skjønner at kollisjonen er stor og dramatisk, og at menneskeliv står på spill. Vi kjører inn i en masse planker som har sprutet utover. Vi får plank i propellene, sier Jon Michelet.

-Det øyeblikket da vi kolliderte… Det var et av de ulykkeligste og dramatiske øyeblikk i mitt liv.

Til slutt finner de tilbake til skipet som de nærmest har torpedert, der ute i Østersjøen.

-«Leerort» ligger der med en enorm flenge. Jeg tenker: «Faen, hva har vi gjort?» De begynner å evakuere trelast-skipet. Til alt hell går ingen menneskeliv tapt. De tyske sjøfolkene berges, og «Leerort» kan taues inn til Kiel.

Ble forfatter der og da

Nyheten om forliset nådde også avisene i Norge.

-Sjøforklaringen ble holdt i København. En meget tøff affære. Ikke minst for meg, som var såpass ung. Jeg ble «rævkjørt», forteller Michelet.

Men annenstyrmann Jon Michelet ble ikke tildelt skyld. Han hadde prøvd å si fra før det smalt.

-Da jeg kom ut av lokalet i København den dagen… Det var en skjellsettende opplevelse i livet mitt. Jeg gikk rett til en forretning og kjøpte meg en skrivemaskin. Så begynte jeg å skrive. Jeg skrev ned alt jeg husket fra forliset. Lyder, lukter, utsagn, rekkefølgen i hendelser. Historien solgte jeg til ukebladet Vi Menn. Det markerte begynnelsen på mitt forfatterskap, sier Michelet.

Suksess som 70-åring

Det skulle gå ni år før han debuterte med en roman, "Den drukner ei som henges skal" i 1975. Senere har han skrevet mange romaner og bøker. Deriblant den filmatiserte romanen "Orions belte", en serie kriminalromaner om eks-politimannen Vilhelm Thygesen, og fem bøker om VM i fotball, skrevet sammen med Dag Solstad.

Men da alle trodde Jon Michelet nærmet seg slutten av forfatterskapet, gjorde han skam på alle spådommer. Som 70-åring er han nå midtveis i en bestselgende serie med fellestittelen «En sjøens helt».

De to første bindene er solgt i over 300.000 eksemplarer. For første gang tjener Michelet millioner.

- Målt i norsk boksalg er det bare Knausgård og Nesbø jeg konkurrerer med, sier Michelet stolt.

Saken fortsetter under bildet.

NYTER SUKSESSEN: Jon Michelet har en fantastisk hage hjemme ved Larkollen. - Det er sånn jeg holder meg i form. Med å jobbe i hagen. Og så svømmer jeg – enten i havet eller i basseng, sier han. Foto: Andreas Fadum/Se og Hør Vis mer

-Avgjorde andre verdenskrig

"En sjøens helt" ble i utgangspunktet skrevet som én enkeltstående roman, om matrosen Halvor Skramstad fra Rena, som i 1939 får hyre på linjeskipet "Tomar". Året etter angriper Tyskland Norge. Kort tid etter blir skip og mannskap - i likhet med alle norske skip i handelsflåten - underlagt det norske, allierte statsrederiet Nortraship.

 - Dette gjorde at Kong Haakon i en periode var verdens største skipsreder, forteller Michelet.

  I krigsårene går Halvor og "Tomar" i skytteltrafikk på havene, med ammunisjon, fly og råvarer til den allierte krigføringen.

  - De fraktet også bensin og olje fra Karibien og USA over til England. De norske skipene fraktet 40 prosent av alt det britene mottok – og som satte dem i stand til å slå nazistene tilbake. Deres innsats var avgjørende for utfallet av 2. verdenskrig, sier Michelet.

Krigsseilerne vs «Gutta på skauen»

 I «En sjøens helt» blir romanfiguren Halvor krigsseiler for eksilregjeringen. Han må leve med faren for å bli torpedert av tyske ubåter, fly eller skip.

 - Folk har spurt meg om det ikke er litt usannsynlig, alt det som Halvor utsettes for i mine romaner. Men det er det ikke. Jeg vet om en krigsseiler fra virkeligheten som ble torpedert tre ganger på én uke.

 - Hvorfor ble krigsseilerne dårlig behandlet etter krigen?

 - Årsaken er sammensatt. Mens "gutta på skauen" kom ut samlet og var svært synlige, så kom krigsseilerne hjem i spredt orden. Og over lang tid. Mange av dem var voldsomt mentalt skadd. Nordmenn flest dyrket hjemmefronten. Krigsseilerne derimot, fikk høre at de bare hadde seilt rundt på de sju hav, drukket rom & cola og festet med flickan i Havana. De som hadde lidd hjemme eller i konsentrasjonsleire under krigen, tok over makten. Krigsseilernes innsats ble tonet ned. Det norske samfunnet snudde ryggen til sjømenn og havet. Mange av krigsseilerne gikk til grunne.

KAN MYE: Gjennom sitt praktiske arbeid som sjømann på 60-tallet, kan Jon Michelet enormt mye om krigsseilerne og sjømannslivet. Foto: Privat Vis mer

Bruker historier fra virkeligheten

 Jon Michelet vet mye om dette, for han har som nevnt selv vært sjømann og seilt med dem som opplevde krigen.

 - Mine tre første kapteiner var eks-krigsseilere. To av dem gikk det godt med. Den tredje bukket under for nerver og alkohol, forteller Michelet.

 -Jeg har hørt på historiene som ble fortalt på kneipene. Flere av disse historiene fra 1960-tallet har nå kommet til bruk i "En sjøens helt".

 - Som for eksempel?

 - I bind to av "En sjøens helt" kommer Halvors skip over en livbåt som driver rundt med åtte døde nordmenn ombord. Alle skutt på kloss hold. Kapteinen sier at livbåten må senkes, slik at de døde kan få en grav i havet. Men så tør de ikke gå nært nok, av frykt for en tysk felle. Den historien hørte jeg en hollandsk skipper fortelle i 1962. Jeg lagde min versjon og brukte den i romanen.

Én bok ble til fem!

Om kort tid foreligger bind 3 av "En sjøens helt". Det har fått tittelen "Gullgutten". Og Michelet stopper ikke på tre:

 - Det blir totalt fem romaner om Halvor Skramstad og de andre.

 - Hvorfor?

 - Min forlegger reagerte raskt da hun hadde lest manuset til bok nr 1. Hun mente at jeg hadde stoff til flere bøker. Hun fikk rett. Jeg hadde fem romaner, som var pakket inn i én. Så jeg måtte skrive på nytt. Utvide. Male med finere pensel. Jeg er glad for hennes vurdering. Det er ikke hver dag man får beskjed om å skrive mer! Som regel er det motsatt, humrer Michelet.

 Han legger til:

 - Responsen fra leserne vært enorm. Nærmest daglig er jeg blitt kontaktet av folk som har informasjon, ukjente historier, bilder, til og med private filmopptak. All denne informasjonen har jeg brukt til å utvide fortellingen min.

Så nå har Oktober forlag og Michelet selv bestemt at det må bli fem bind.

-"En sjøens helt" blir mitt storverk, sier forfatteren.

Gir vekk store beløp

Betydelige beløp av million-inntektene fra "En sjøens helt" blir likevel borte. De går til et fond som Michelet har opprettet, Polstjernefondet.

 - Pengene går til dokumentasjon av krigsseilasen under 2. verdenskrig. Og til dokumentasjon om erfaringene til soldater som har tjenestegjort i krigssoner etter krigen. Eksempelvis i Afghanistan, sier Michelet, og understreker:

 - Vi må ikke behandle disse på samme måte som vi behandlet krigsseilerne. Moderne krig er også et helvete. Jeg vil at også de moderne krigshistoriene skal komme frem. Skadde folk er skadde folk. Jeg er mot krigføring, men for veteranene, sier Michelet.

 - Hvorfor er du det, tror du?

 - Blant annet fordi far ble satt bort som nyfødt, fordi han var et såkalt uekte barn. Det har for alltid preget min sympati for svake grupper.

LES OGSÅ: - Jeg hverken røyker eller drikker mer