MØTTE VEGGEN: Marit Bjørgen snakker om den tunge tiden etter OL i Sotsji. Hun mistet motivasjonen og lysten til å trene. Foto: Erlend Haugen, Se og Hør
MØTTE VEGGEN: Marit Bjørgen snakker om den tunge tiden etter OL i Sotsji. Hun mistet motivasjonen og lysten til å trene. Foto: Erlend Haugen, Se og HørVis mer

- Jeg trente ikke på en uke

Marit Bjørgen ble sterkt preget av å miste vennen under OL.

MISTET BROREN: Astrid Uhrenholdt Jacobsens bror gikk bort under OL i Sotsji. Det var tungt for hele landslaget. Foto: imago/Camera 4/ All Over Press Vis mer

SEOGHØR.NO: Dagen før kvinnenes åpningsdistanse i OL i Sotsji tidligere i år kom beskjeden om at Astrid Uhrenholdt Jacobsens bror hadde gått bort.

Uhrenholdt Jacobsens bror var en god treningskamerat for langrennsjentene. For Marit Bjørgen (34) ble tiden svært tung, og etter mesterskapet møtte hun veggen.

- Jeg gikk rett i veggen. Jeg fikk en reaksjon og trente ikke på en uke. Jeg visste at NM var igjen, og klarte på et vis å mobilisere til det, men det var ikke lett, sier hun til Aftenposten.

Det å holde seg oppe under hele mesterskapet virket tærende på Bjørgen, som vant tre OL-gull i Sotsji.

- Jeg tror rett og slett at jeg var veldig sliten. Og kanskje også utladet. Jeg hadde holdt meg oppe under hele OL. Det som skjedde der var tøft mentalt.

Uhrenholdt Jacobsen ble skjermet under mesterskapet, og skrev et svært åpenhjertig innlegg på sin egen blogg etter at hun hadde kommet hjem.

«Jeg har gått igjennom en tøff periode. På mange måter er jeg fortsatt midt i den tøffe perioden. Det har vært svarte dager. Og jeg har ikke funnet et gram motivasjon i de tidligere nevnte klisjéene. Når sorg og motgang blir altoppslukende er det vanskelig å se at livet skal bli så mye bedre, selv om jeg nok besitter en iboende positivitet med troen på at det alltid vil gå litt bedre om jeg holder ut. Den livskraften har jeg arvet fra mamma og pappa».

For Bjørgen sin del bidro de mange følelsene, positive og negative, til den vanskelige tiden etter OL. Det var først da hun fikk kjent på alt sammen.

- Under OL var det mange følelser. Det handlet om sorg, glede, dårlige ski og gull. For min egen del ble OL mye opp og ned. Kanskje er det slik at man ikke tør å kjenne etter før alt er over? sier hun til Aftenposten.

LES OGSÅ: - Det har vært svarte dager