I 2022 kom nyheten om at tidligere proffspiller John Arne Riise (43) hadde tatt over trenerrollen til damelaget Avaldsnes IL. Tidligere hadde han trent herrelaget Flint i Tønsberg.

- Angrer ikke på noe

Da forespørselen om å trene damelaget fra Haugesund kom på bordet, sto Riise midt i et samlivsbrudd.

Han og kona hadde bestemt seg for å gå hver til sitt. Han forteller at han anså det som en mulighet til å starte litt på nytt igjen med blanke ark.

- Jeg hadde jo heller aldri trent et damelag før, så jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men jeg elsker utfordringer. Jeg tenkte at det var en fin måte å starte på nytt … men jeg var mye ensom i starten der.

Han vrir seg litt i stolen. Det er lett å merke at samtaleemnet treffer en nerve hos han.

- Det er et vanvittig savn

- Men jeg har det bra. Jeg er på et godt sted i livet mitt nå, og jeg er sjeleglad for at jeg takket ja til trenerrollen. Jentene og trenerteamet har blitt en familie for meg.

Riise kikker litt på telefonen sin, før han fortsetter:

- Jeg tror ikke de skjønner hvor viktige de har vært for meg.

- Trekkplaster var å ta hardt i

Det kan virke som at han er viktig for dem også. Mens vi sitter og prater, kommer det inn både en og to trenere i klubben. Det er dagen før den lokale fotballskolen skal avsluttes - og de mangler en premie.

«Kan du hjelpa oss litt med fotballskulen? Ta litt bilder og signera litt autografer. Eg trur det hadde vore stas for ungane om du hadde dukka opp der i lunsjen? Berre om du har tid, altså!».

Riise smiler litt, og svarer at det er noe han selvfølgelig skal ta seg tiden til å gjøre. Den noe stressede koordinatoren senker skuldrene og takker han flere ganger før han drar igjen.

- Beklager det. Håper ikke det forstyrret opptaket ditt?

- Absolutt ikke. Bruker de å spørre om du kan være et trekkplaster?

- Trekkplaster var å ta hardt i, men jeg synes det er fint med barn som liker ball. At de synes det er kult å møte Riise - det kan jeg fortsatt bli litt ydmyk av, innrømmer han.

2. januar kjørte Riise av gårde og vendte snuten mot Haugesund. Tre dager senere, skulle han ta fatt på trenerrollen. Ukene i forveien hadde vært nokså travle. Først da han var kommet seg på plass i leiligheten, innså han hvor alene han var.

- Det var ikke en hyggelig følelse. Det å starte på nytt, har sine positive og negative sider … men man kommer som regel ikke til den positive siden før man går igjennom det negative. Av erfaring, har jeg bare lært at det blir bedre etter hvert – man må bare holde ut. Og det gjorde jeg.

Bruddet mellom han og ekskona kom som et lyn fra klar himmel, og utløste sjokkbølger i alle landets nettaviser.

Utad sto han stødig i båten, men innrømmer at det var tøft å skulle seile den skuta alene.

- Et samlivsbrudd er aldri moro, selv om begge parter er enige om det. Men det er bedre for barna å vokse opp vel vitende om at foreldrene har gjensidig respekt for hverandre på hver sin kant, enn at de skal bli værende når forholdet ikke lenger fungerer. Det er ikke noe hyggelig, men jeg ønsker henne alt godt.

- Kjente ingen

Veien gikk til Avaldsnes. En del av Haugesund. Han hadde ingen kjennskap eller kunnskap om byen han skulle bosette seg i.

- Det var litt rart. Jeg kjente jo ingen. Visste ikke hvor noe var. Visste heller ikke hva som møtte meg. Jeg ante heller ikke noe om hvordan livet videre skulle bli, men jeg var fast bestemt på at jeg skulle trene jentene mine. At de skulle få utnyttet potensialet de hadde. Det står jeg fortsatt ved.

- Tunge kvelder med mye tårer

Overgangen fra storbyen til et lite tettsted, bød også på noen overraskelser Riise ikke var forberedt på.

«Alle» snakket om han. Han følte seg litt iakttatt av de rundt. Rykter oppsto ut av ingenting. Ledelsen fikk også spørsmål om det var sant at han tilbrakte hver eneste lørdag på byen.

- «Bygdedyret» kalles det.

- Har det et navn? Haha – det var nytt for meg.

Undertegnede påpeker at store rykter gjerne oppstår på små steder, uten at det nødvendigvis har en rot i virkeligheten.

- Akkurat sånn var det! Men det tok heldigvis ikke lang tid før det ga seg. Jeg tror bare jeg var «han nye» i byen. Nå har det gitt seg helt, og jeg har fått lov til å ha fult fokus på jentene.

Røper detaljer om ekteskapet

Han smiler litt når han snakker om dem. «Jentene sine», som han kaller dem. De har betydd mye for han. Det er helt tydelig.

- Bare det å vite at jentelaget har vært der når ting på hjemmebane har vært vanskelig … nei, jeg vet ikke hvordan jeg kan beskrive det. Jentene på laget har vært et lyspunkt det siste året. Jeg skylder dem alt. Trenerteamet har sett meg de gangene jeg har vært nedfor - og tatt grep. Det er jeg dypt takknemlig for.

Nå har han nylig signert en ny kontrakt. Nok et år skal han tilbringe sammen med «jentene» sine. Det er han glad for.

- Ja, eventyret Avaldsnes har så vidt begynt.