EVENTYR: Historien om Margit Sandemo er et eventyr i seg selv. Foto: Tor Lindseth/Se og Hør
EVENTYR: Historien om Margit Sandemo er et eventyr i seg selv. Foto: Tor Lindseth/Se og HørVis mer

- Jeg har dødd minst 14 ganger

Margit Sandemo gruer seg ikke til å gå bort. Hun har tross alt gjort det en rekke ganger tidligere.

SEOGHØR.NO:  Verdenshistoriens aller første olympiske vinterleker var nylig gjennomført i Chamonix da lille Margit stupte ut i livet med fosterhinnen over hodet, såkalt seiershette, på Lena i 1924. En stor opplevelse for mamma og pappa, men hovedpersonen selv tok det med stor ro. Hun hadde jo alt levd noen ganger før.

– Mange ganger. Men det er bare 14 jeg har gjenopplevd, sier en strålende opplagt Margit til Se og Hør. Hørselen er litt redusert, men blikket er sylskarpt. At hun halter litt kommer av at hun klemte foten i bildøra dagen i forveien. Ellers er formen upåklagelig.

– Balansen er litt dårligere, og så går ting litt saktere. Det er ikke til å komme bort fra. Jeg skriver ikke like fort som tidligere, men jeg skriver, sier Margit.

KONGELIG HEDER: Margit ble nylig tildelt Kongens fortjenstmedalje. Det synes hun var veldig stort, og Margit gleder seg til hun skal i audiens på Slottet. Foto: Tor Lindseth/Se og Hør Vis mer

Sluttet å gå på helsekontroller

Tidligere gikk hun til årlige helsekontroller, men det har hun sluttet med.

– Sist gang jeg var hos legen fikk jeg beskjed om at jeg ikke trengte å gå på disse kontrollene lenger. Kom hvis du føler deg dårlig, sa de. Så jeg har ikke vært der siden, forteller hun.

Nå har hun feiret 90-årsdagen siden 8. april, og selv om det både har vært hyggelig og morsomt, synes hun det er nok nå. Hun har nemlig vært 90 år en god stund allerede, i alle fall mentalt.

- Nå får jeg begynne å si at jeg snart er 100

– Mens man gjerne vil snakke ned alderen sin når man er mellom 50 og 80 år, har jeg nådd en alder hvor det er naturlig å skryte av hvor gammel mann er. Så jeg har gått rundt og sagt jeg er 90 ganske lenge.

- Nå får jeg begynne å si at jeg snart er 100, humrer Margit, som ikke har planer om å pensjonere seg selv om det er over 20 år siden hun ble pensjonist.

Hun regner med at Snåsamannens spådom om at hun kommer til å bli 102 år slår til, men holder seg likevel unna langtidsprosjekter.

– Jeg har fått klar beskjed fra forlaget: Ingen lange serier, Margit!

Lever tilbaketrukket liv

Suksessforfatteren lever et stille og tilbaketrukket liv i idylliske Skillinge, en fiskerlandsby helt sør i Sverige. Huset deler hun med datteren Tove (65), en katt og hennes blonde skytsånd Vergil.

Sistnevnte kan hun dessverre ikke se lenger, bare fornemme, og det samme gjelder også småfolket.

PÅ PREMIERE: I 2011 var Margit Sandemo på Fagernes i anledning premièren på forestillingen «SOL av ISFOLKET». Foto: Tore Skaar, Se og Hør Vis mer

Så til tross for at Se og Hørs reporter og fotograf ikke akkurat ruver i landskapet, selv i danskeflate Skåne, blir ikke Margit fristet til å tro at småfolket er tilbake når vi ringer på døren hennes

– He he, nei jeg mistet den evnen for drøyt 20 år siden. Men det er litt synd at jeg ikke ser dem lenger. Det var morsomt å ha med dem gjøre, forteller Margit.

Drepte

Allerede som syvåring begynte hun å se syner, og dette utviklet seg mer og mer utover i oppveksten.  

– Jeg hadde stort sett en morsom barndom. Men det var tre krasjer, sier forfatteren, og sikter til de tre voldtektene hun var utsatt for i barne- og ungdomstiden.

Den tredje overgriperen slo hun i hjel med en stein. Da var hun 11–12 år gammel. Etter disse dramatiske episodene fikk hun naturlig nok problemer, og ble lagt inn på psykiatrisk institusjon.

Minnes fortsatt oppholdene på psykiatrisk sykehus

Da hun ble utskrevet for siste gang fikk hun beskjed om at hun var frisk, men at hun måtte lære seg å leve med å kunne se og fornemme ting som var ukjent for andre.

Oppholdene på psykiatrisk sykehus minnes hun fortsatt som uhyggelige; de vettskremte skrikene fra dem som ble utsatt for elektriske sjokk, og angsten og skrekken til dem som skulle lobotomeres.

Den dødelige tausheten etterpå, der de bare satt i stolene sine.

– Da jeg ble 20 år kuttet jeg snoren som knyttet meg til oppveksten. Jeg valgte å spyle minnene om de vonde opplevelsene ned i toalettet og heller se fremover. Først som godt voksen kom minnene om det forferdelige som skjedde i barndommen og oppveksten tilbake til meg. Da kunne jeg håndtere det, forteller hun alvorlig.

Var gift i 54 år

Det var også på denne tiden hun traff Asbjørn, mannen hun skulle leve sammen med resten av livet – hans.

De giftet seg i 1946, og fikk 54 år som ektefolk før Asbjørn ble syk og døde i 1999, 82 år gammel. Da hadde de ennå til gode å ha hatt en skikkelig krangel, og den sindige mannen var hele tiden Margits støtte og styrke.   

Margit Sandemo har blitt 90 år, men skriver fortsatt. Snart er hun aktuell med ny bok. Foto: Tor Lindseth/Se og Hør Vis mer

– Det hender at jeg går og småprater litt med ham fortsatt, men han svarer selvsagt ikke, sier Margit, som fikk spredt ektemannens aske ut over 1400 meters høyde ved hytta deres i Valdres. På samme måte vil hun også spres på sine hjemlige trakter når tiden er inne – altså om 12 års tid.

– Jeg er veldig glad i Valdres. Asbjørn og jeg bodde der så lenge han levde, og jeg pendlet også mellom Valdres og Sverige etter at mor og far skilte seg. I tillegg reiser jeg til hytta i Grunke hver eneste sommer, forteller hun.

Flyttet til Skåne

Men det er altså i Skåne hun har funnet sitt nye hjem.

FIKK KONGELIG SELSKAP: Margit Sandemo fikk selveste Kong Harald som bordkavaler, da hun ble hedret med Kongens fortjenestemedalje i 2014. Foto: Henning Jensen, Se og Hør Vis mer

Tilpasningsdyktige Margit trives like godt i det åpne Österlen-landskapet som i fjellbygdene i Valdres. Akkurat som hun lett pendlet mellom norsk småbruk og svenske herregårder etter at moren og faren skilte seg da hun var seks år gammel.

Den svenske adelsdamen Elsa Reuerskiöld tok med seg sine fem barn, Margit inklusive, og flyttet fra bygdedikter Anders Underdal og tilbake til hjemlandet.

– Min mor var et flott menneske. Far var den verste egoisten du kan tenke deg. Han var selvsagt på nazistenes side under krigen. Siden han konsekvent tok gale valg, måtte han jo bare velge feil der også, sier Margit.

Hennes store kommersielle gjennombrudd som forfatter kom forholdsvis sent, så ingen av foreldrene fikk oppleve det.

Stor suksess som forfatter

Hun debuterte i 1964, men den virkelig store suksessen kom først med «Sagaen om Isfolket».

I perioden 1982–1989 skrev hun 47 bind i serien, som fremdeles er svært populær i flere land.

Etter hvert har hun skrevet flere bøker, både mindre serier og enkeltstående romaner, og det totale boksalget i inn- og utland er beregnet til noe sånt som 38 millioner eksemplarer. Likevel er det ingen mangemillionær som sitter foran oss ved bordet.

– Hadde jeg sittet igjen med én krone for hver hadde jeg vært steinrik. Min svakhet er at jeg ikke er flink på kontrakter og avtaler. Den ene hjernehalvdelen er full av fantasi, den andre er helt tom.

Drømmer om film eller TV-serie

- Men det spiller egentlig ingen rolle, jeg skriver uansett bare fordi jeg elsker å skrive og har ingen respekt for penger. Jeg har aldri vært såkalt fornuftig i bruken av dem heller. Jeg har levd et godt liv og har ikke manglet noe. Jeg har ingen formue i banken, men lever fint på pensjonen jeg mottar, røper Margit.

Hun forteller at hun har en drøm som betyr uendelig mye mer enn penger.

– At det skal lages film eller TV-serie av «Sagaen om Isfolket». Flere har vist interesse, og rettighetene ligger nå hos et selskap på Island. Men det ser ikke ut til at det skjer noe, så kanskje kommer det noen andre på banen etter hvert.

LES OGSÅ: Har kontakt med min døde mann