«Mesternes mester»:

- Jeg gråt mine modige tårer

«Mesternes»-deltakerne har alle måtte legge fra seg livet som toppidrettsutøvere. Det har ikke bare vært enkelt.

ÅRETS DELTAKERE: Premisset for å være med på «Mesternes mester» er å være pensjonert idrettsutøver. Nå forteller årets deltakere hvordan de taklet overgangen fra proffkarrierene. Foto: Sondre Transeth / Rubicon TV
ÅRETS DELTAKERE: Premisset for å være med på «Mesternes mester» er å være pensjonert idrettsutøver. Nå forteller årets deltakere hvordan de taklet overgangen fra proffkarrierene. Foto: Sondre Transeth / Rubicon TV Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

ARENDAL/OSLO (Se og Hør): Det skjer flere ganger i året, og tårene sitter som regel løst når landets største idrettsprofiler legger opp.

Og selv om heiarop og kubjeller stilner brått, føler nok mange av oss på et videre eierskap, og har forventinger til idrettsheltene, også etterpå.

Det er ikke alltid like enkelt å komme i møte. I fjor sommer var eksempelvis Petter Northug (35), etter å ha blitt pågrepet for råkjøring, svært ærlig om en beintøff overgang.

- Modige tårer

Da Se og Hør møtte årets «Mesternes mester»-deltakerne under innspillingen i fjor høst, var Northug et naturlig tema. Mange kan kjenne seg igjen i tomheten man sitter igjen med etterpå, når et helt nytt liv skal etableres.

VILLA: For første gang spilles «Mesternes Mester» inn i Norge, og dette er huset deltakerne bor i. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Øystein «Pølsa» Pettersen (38) var den første til å forlate «Mesternes mester» i år, etter å ha skadet seg stygt. Mange husker nok da 38-åringen tok gull i lagsprinten sammen med nettopp Petter Northug under OL i Vancouver for ti år siden.

Til Se og Hør forteller Pettersen at han ikke la opp fordi han ikke ville fortsette, men for å bruke energien og kreftene sine et annet sted.

- Jeg hadde lyst til å gjøre en større forskjell enn jeg gjorde som skiløper, så derfor føltes den avgjørelsen grei, forteller han, og fortsetter:

- Men jeg gråt mine modige tårer da jeg gikk i mål på det siste rennet, og visste at det var det. Det handler om å tenke: «fy søren så heldig jeg har vært. Det har vært en reise, og tenk på alt jeg har fått oppleve».

«Pølsa» ville bruke tiden annerledes og jobbe med andre mennesker. Han angrer derfor ikke på å ha lagt skikarrieren på hylla. Det betyr imidlertid ikke at han ligger på latsiden.

Han trener nesten like mye i dag som da han var aktiv skiløper, og tror det alltid kommer til å være en del av ham.

ROMKAMERATER: Øystein Pettersen og Johann Olav Koss i deltakerhuset. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ROMKAMERATER: Øystein Pettersen og Johann Olav Koss i deltakerhuset. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Kjente du noen gang på at overgangen til det vi kaller «det vanlige liv» var vanskelig?

- Det er et godt spørsmål, og jeg kan forstå problematikken. Men jeg har ikke nødvendigvis identifisert meg med resultatene, men hvordan jeg er. I tillegg til de tingene jeg gjør og miljøet rundt meg, forklarer han.

Pettersen tror at overgangen vi være lettere hvis man ikke er avhengig av anerkjennelsen for å skape fantastiske resultater.

- Jeg måtte endre fokus til å lykkes på en annen arena. Jeg kjenner den samme lidenskapen og gleden nå som da. Jeg tror det handler mye om mening og mangel på mening, forklarer 38-åringen.

RYKER: Her ryker Synnøve Solemdal ut av «Mesternes Mester» Vis mer

Gikk i kjelleren

I motsetning til andre toppidrettsutøvere måtte ikke Pettersen legge opp på grunn av skade. Slik ble det imidlertid for 23 år gamle Genette Våge, som pådro seg flere stygge skader på motocross.

Våge forteller at hun gikk i kjelleren da avgjørelsen om at karrieren var ved veis ende, ble tatt. Samtidig innså hun at det var det eneste riktige.

- Jeg ønsker jo å kunne bruke håndleddet videre i livet. Det å måtte operere seks ganger for å kjøre motocross, uten garanti om at jeg skal bli bedre, var et sjansespill jeg ikke ville være en del av.

Etter en ulykke i Doha, Qatars hovedstad, skulle det gå to år før hun bestemte seg. Karrieren var ferdig.

- Det var veldig tungt, samtidig som jeg også var heldig. Jeg hadde mange rundt meg som viste støtte, og så hadde jeg noe å falle tilbake på. Jeg kunne begynne å studere, hadde venner og familie som ventet på meg etter åtte år borte. Jeg var heldig, men det er fortsatt tøft, innrømmer hun.

UNG DELTAKER: Genette Våge skrev historie som den yngste deltakeren i «Mesternes mester». Hun måtte gi seg som toppidrettsutøver på grunn av skader. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
UNG DELTAKER: Genette Våge skrev historie som den yngste deltakeren i «Mesternes mester». Hun måtte gi seg som toppidrettsutøver på grunn av skader. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

23-åringen avslører også at det sårt å tenke på den korte fartstiden hun fikk i idretten.

- Det føles urettferdig, at du ikke får satse så lenge du vil. Hadde ikke skaden skjedd, hadde jeg aldri gitt meg. Jeg har veldig blandede følelser nå i ettertid, men jeg har det bra, forsikrer hun.

For stort press

Cecilie Leganger (45) var verdens beste håndballkeeper allerede som 17-åring, men la opp bare tre år senere. Nå forteller hun at hun rett og slett ikke var klar for suksessen som så å si kom over natten.

- Jeg hadde aldri en målsetting om å bli verdens beste da jeg var 17 - jeg bare ble det. Det skapte litt trøbbel for meg, for jeg var et «ja»-menneske som ble med på alt, forteller hun.

EXIT: Det var Genette Våge som måtte forlate «Mesternes Mester» som første deltaker. Video: NRK / Lars Eivind Bones, Dagbladet Vis mer

Den tidligere håndballstjernen forteller at det ikke gikk i lengden, og at hun ikke kunne gjøre alle rundt seg til lags.

- Jeg gjorde et godt forsøk, men det gikk ikke. Jeg var ikke klar. Sammen med en enorm reisebelastning, ble det en dårlig kombinasjon. Da måtte jeg legge opp, det var ikke noe annet valg, forklarer Leganger.

Dette ble riktignok ikke det siste vi så til 45-åringen på håndballbanen. I ettertid fikk hun nemlig det hun beskriver som 20 fantastiske år i idretten.

STORT PRESS: Cecilie Leganger ble verdens beste keeper bare 17 år gammel. Hun forteller at presset ble for stort.Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
STORT PRESS: Cecilie Leganger ble verdens beste keeper bare 17 år gammel. Hun forteller at presset ble for stort.Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Ny jobb fristet mer

Linda Medalen (55) var blant landets største fotballprofiler i sin tid. For 20 år siden valgte hun imidlertid å legge opp, da et liv i hundepatruljen i politiet fristet mer.

- Jeg har ikke slitt med den avgjørelsen i det hele tatt. Jeg har aldri savnet fotballen, sier hun, og fortsetter:

- Jeg har bare trappet ned gradvis, og så har jeg funnet noe annet som det også er litt konkurranse i. Jeg trener hund mange timer hver dag, og det er på en måte også konkurranse i det.

NY KARRIERE: Linda Medalen hadde allerede en ny jobb å gå til i politiet, da hun la fotballskoa på hylla. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NY KARRIERE: Linda Medalen hadde allerede en ny jobb å gå til i politiet, da hun la fotballskoa på hylla. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Politihundene må nemlig godkjennes, og må gjennom flere eksamener.

Medalen påpeker at det nok kan være annerledes for andre som gir seg i en forholdsvis høy alder, uten noe å gå til. Selv hadde hun allerede politiutdanningen i boks.

Ny plattform

Allerede i 1994 kunne norske Johann Olav Koss (52) triumfere, etter å ha sikret seg tre gullmedaljer på skøyter under vinter-OL på Lillehammer. Man kan på mange måter si at resten er historie, med flere priser og medaljer i bagasjen.

Koss forteller om et liv hvor alt var tilrettelagt for at man skal bli best, med et godt lag rundt deg. Han har også bygget videre på karrieren etter at han la skøytene på hylla.

- Toppidretten ga meg en plattform til å bygge en organisasjon. Det er helt fantastisk at det har gitt meg så mange åpne dører. Jeg har fått mulighet til å gjøre det jeg ønsket å drive med - og det får jeg ennå, forklarer han.

Koss påpeker selv at det er fryktelig mange år siden han la opp, men ser tilbake på det som en veldig god avgjørelse.

NY KARRIERE: Linda Medalen hadde allerede en ny jobb å gå til i politiet, da hun la fotballskoa på hylla. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NY KARRIERE: Linda Medalen hadde allerede en ny jobb å gå til i politiet, da hun la fotballskoa på hylla. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Jeg hadde et veldig klart og definert mål etter idretten, og en arena jeg ønsket å gjøre det bra på. Jeg ville videre med medisinen, og det var viktig for meg å bli ferdig utdannet som lege. Midt oppi alt fikk jeg opplevelsen av Olympic Aid, forteller han.

Den tidligere skøyteløperen har også fått oppleve idrettens betydning for andre, noe som gjorde det enda viktigere for ham å jobbe videre. Koss har også stiftet Right To Play.

- Jeg har ikke savnet idretten annet enn under OL, hvor jeg fikk kjenne lukten av sirkusmanesjen igjen, sier han.

- Kjentes riktig ut

31 år gamle Synnøve Solemdal valgte å legge skiskytterkarrieren på hylla så sent som i fjor, tolv år etter at hun debuterte i verdenscupen. Hun kan i likhet med de andre «Mesternes»-deltakerne se tilbake på flere medaljer, men høydepunktet kom på hjemmebane.

- Det må være VM-gullet fra Oslo i 2016. Det var helt vilt. En perfekt dag der vi virkelig hadde marginene på vår side. Vi hadde ikke vært på pallen en eneste gang den sesongen før VM, sa hun da det ble kjent at karrieren var over.

NY HVERDAG: Synnøve Solemdal la opp i fjor og studerer nå for å bli byggingeniør. Her med romvenninne Genette Våge. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NY HVERDAG: Synnøve Solemdal la opp i fjor og studerer nå for å bli byggingeniør. Her med romvenninne Genette Våge. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Nå forteller Solemdal at det var en stor avgjørelse å ta, og at hun brukte to år på å bestemme seg.

- Det er ikke noe du bare gjør i voksen alder, men noe du har brukt hele livet ditt på. Men da jeg først tok valget kjentes det veldig riktig ut, forklarer hun.

I motsetning til andre «Mesternes mester»-deltakere som har måtte gi seg på grunn av skade, tok Solemdal avgjørelsen basert på motivasjon.

- Jeg hadde fått holde på så lenge jeg ville, og hatt en fin karriere. Jeg tenkte at når jeg ikke gidder mer, så legger jeg opp. Jeg kjente at jeg hadde andre drømmer også, og det er fint å få startet på det, forteller hun.

I disse dager studerer skiskytterprofilen for å bli byggingeniør.

LES OGSÅ: Om skrekkskadene: - Spiddet meg selv

Vi bryr oss om ditt personvern

Se og Hør er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer