SEOGHØR.NO: I april kunne Se og Hør avsløre at skuespiller Toralv Maurstad (89) ble rammet av hjerneslag da han var på guttetur på sin praktgård i Nordfjord i Sogn og Fjordane.
Tre uker etter hendelsen bekreftet Nationaltheatret i en pressemelding at 89-åringen lå på sykehus og ble behandlet for slag.
I et nytt intervju med VG forteller Maurstad at hans store drøm er å kunne stå på scenen igjen.
- Jeg er kanskje enda mindre redd for døden enn før. Jeg var forresten ikke redd før heller, eller jeg tenkte kanskje ikke så mye på det. Men da jeg lå på sykehuset følte jeg at livet hadde stoppet opp. I panikk avlyste jeg alle forestillinger og turneer. Jeg bare lå der og skulle overleve, og hadde angst for at jeg aldri kunne spille mer, sier han.
Saken fortsetter under bildet.
I høst skal Nationaltheatret markere at skuespilleren fyller 90 år, og i forbindelse med feiringen blir det også et program på NRK.
- Ett av mine mål er at jeg da går helt uten stokk. Jeg har tenkt til å opptre selv, jeg vil ikke sitte i en lenestol på scenen og bli servert opplagtheter fra kolleger. Eller at folk skal sitte å glo og si: «Er'n lam i kinna? Er'n skeiv i trynet?», sier han til avisen.
Saken fortsetter under bildet.
- Jeg trodde først jeg var lam
Toralv var på tur med kameraten Herman Mehren (77) da hjerneslaget inntraff. 89-åringen hadde nettopp rodd båten og satt fiskegarn da han begynte å føle seg dårlig. Kort tid etter falt han om.
Takket være vennens raske reaksjon, ble han flydd til sykehus i tide. Hjemme i Oslo satt kona Beate Marie Eriksen (55), som fikk sjokk da Herman ringte og fortalte om hendelsen.
Ukene etter var tøffe - både for Beate og for Toralv.
– Jeg trodde først jeg var lam, for jeg hadde ikke førlighet i min venstre side. Min aller største frykt har ikke vært å dø, men dette. Jeg har levd et svært fritt liv i pakt med naturen. Jeg har kunnet nyte livet og naturen med alle sanser - uten å være avhengig av andre, og ikke til bry, sa han til Se og Hør i juni og fortsatte:
- Døden er jeg ikke redd for, men det å bli hjelpeløs og en pakkepost i systemet er jeg livredd for.
